Regjeringen varsler grunnrenteskatt på 40 % i havbruk

Den 16. september varslet regjeringen at auksjonen av oppdrettstillatelser ble utsatt til 12. oktober. Det satte i gang spekulasjoner på om regjeringen planla å plukke opp igjen forslaget om grunnrenteskatt i havbruk. I dag kom fasiten – regjeringen ønsker å innføre en grunnrenteskatt i havbruk på 40 %, langt på vei i tråd med flertallets forslag i utredningen Skattlegging av havbruksvirksomhet fra 2019.

Regjeringen varsler grunnrenteskatt på 40 % i havbruk

Her er noen av de viktigste punktene fra dagens forslag:

  • Regjeringen foreslår å innføre en grunnrenteskatt på matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Tillatelser til andre formål og arter faller utenfor forslaget. Forslaget vil kunne komme til å gjelde ev. produksjon til havs, men vil eksempelvis ikke få betydning for landbasert oppdrett av laks.

  • For oppdrettsselskaper som har kjøpt tillatelseskapasitet til fastpris i 2022 er det meget viktig å merke seg at Nærings- og fiskeridepartementet gir disse selskapene mulighet til å levere tilbake den tildelte kapasiteten mot at staten tilbakebetaler vederlaget. Departementet vil auksjonere ut ev. tilbakelevert tillatelseskapasitet i auksjonen 12. oktober. Frist for å heve kjøpet er allerede 6. oktober 2022 kl. 23:59. Dette gir berørte oppdretterne svært lite tid til å vurdere handlingsalternativene, inkludert mulighetene for at forslaget om grunnrenteskatt vil bli endret forut for vedtakelse eller at det ikke vil få flertall på Stortinget. Mer informasjon er tilgjengelig på NFD sine nettsider.

  • Det har vært en lang og omfattende debatt om det bør innføres en grunnrenteskatt innenfor havbruk. Havbruk kan ikke direkte likestilles med olje, gass, vind- og vannkraft, der det er selve naturressursen som gir grunnrenten. Næringen er heller ikke stedbundet på samme måte, og virksomheten kan drives i sjø, offshore og på land. Tidligere forslag har heller ikke ført frem.

  • På samme måte som i petroleums- og vannkraftsbeskatningen, foreslår departementet at grunnrenteskatten for havbruk utformes som en kontantstrømskatt. Departementet foreslår at negativ grunnrenteinntekt fremføres og kommer til fradrag i fremtidig inntekt. Skattesatsen er foreslått satt til 40 prosent.  

  • Det er foreslått et bunnfradrag i grunnrenteinntekten, beregnet ut fra en biomasse på 4–5000 tonn. Det er i forslaget noe uklart om bunnfradraget knytter seg til tillatelsesbiomassen eller produksjonen, men antakelig er det tillatelsesbiomassen som er ment. Bunnfradraget skal ifølge regjeringen medføre at de fem største aktørene i næringen må betale 2/3 av grunnrenteskatten, samtidig som 70 prosent av oppdrettsselskapene faller utenfor.   

  • Det er foreslått at det ikke skal gis fradrag for kostnader til erverv av tillatelser i grunnrenteskatten. For de aktørene som har kjøpt tillatelser, vil dette innebære at de risikerer å betale grunnrente i flere omganger – til selger av tillatelsen og til staten ved løpende særbeskatning.  

  • Forslaget vil etter all sannsynlighet få betydning for auksjonen av laksetillatelser 12. oktober, det gjelder både prisene som vil oppnås i auksjonen og det enkelte selskaps mulighet til å nå frem. En auksjon av tillatelser henter inn deler av grunnrenten, og selskaper som etter forslaget ikke må betale grunnrente kan tenkes å få større muligheter til å nå frem.   

  • Anslått samlet proveny til fordeling mellom stat og kommunesektoren er på mellom 3,65 mrd. kroner (med bunnfradrag på 5 000 tonn) og 3,8 mrd. kroner (med bunnfradrag på 4 000 tonn). Departementet foreslår at produksjonsavgiften består, men at den kan trekkes fra krone for krone mot utlignet grunnrenteskatt. Med en produksjonsavgift som kan trekkes fra i grunnrenteskatten vil den i liten grad belastes selskapene som er underlagt grunnrenteskatt, men være en mekanisme for å tildele kommunene en fast del av grunnrenteskatten. Departementet foreslår at naturressursskatten fordeles til havbrukskommuner og -fylkeskommuner, og med samme fordelingsnøkkel som produksjonsavgiften, men at inntektene inngår i kommunenes inntektssystem.
  • Det totale skattetrykket for næringen blir nå stort. Endringene i prinsippene for verdsettelse av oppdrettstillatelser, kombinert med økte skattesatser og reduserte fradrag for aksjeverdier, har stor betydning for byrden med formueskatt – spesielt for aksjeeiere i ikke-børsnoterte selskap. Dette vil kunne få betydning for det lokale eierskapet langs kysten. Dersom det forslåtte bunnfradraget i grunnrenteskatten blir stående, vil imidlertid flere av de mindre selskapene kunne falle utenfor forslaget om grunnrenteskatt.  

  • Høringsnotatet avklarer ikke alle spørsmål om utformingen av en grunnrenteskatt. Vi antar at myndighetene vil innhente synspunkter fra et bredt felt av interessegrupper før endelig utforming. Forslaget skal også gjennom en behandling i Stortinget før det eventuelt vedtas.    

  • Regjeringen har foreslått at grunnrenten skal innføres med virkning fra 1. januar 2023. Høringsforslaget er tilgjengelig på Finansdepartementets nettsider. Høringsfristen er satt til 4. januar 2023. 

Kontakt oss