Den nye loven om bærekraftig finans antas å tre i kraft i løpet av våren 2022. Såkalte store foretak er pålagt å rapportere om hvor stor del av virksomheten som er bærekraftig etter taksonomien, og må således aktivt klassifisere de forskjellige delene av virksomheten. Vi vil i denne nyhetssaken redegjøre nærmere for de store foretakenes forpliktelser etter den nye loven.

Advokatfirmaet Haavind bistår jevnlig aktører med å forberede virksomhetene på det nye regelverket, og har et dedikert ESG-team som er eksperter på reguleringen av bærekraftig finans. Vi vil i denne nyhetsserien forklare hva det nye regelverket for bærekraftig finans innebærer, og hvilken betydning dette har for de ulike aktørene.

• Mandag 27. desember: Det nye regelverket for bærekraftig finans i Norge
• Tirsdag 28. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for kapitalforvaltere
• Onsdag 29. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for finansrådgivere
• Torsdag 30. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for store foretak
• Fredag 31. desember: EUs handlingsplan for bærekraftig finans og veien videre

1. Hva regnes som store foretak?

Foretak som oppfyller følgende tre kriterier regnes som såkalt store foretak og får forpliktelser under det nye regelverket:

• Er notert på regulert marked eller er en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak,
• har minst 500 ansatte, og
• har balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro.

Morselskap vil også regnes som såkalt store foretak og få forpliktelser under det nye regelverket om følgende to kriterier er oppfylt:

• Er notert på regulert marked eller er en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, og
• er morselskap i konsern som på konsolidert basis har minst 500 ansatte og balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro.

Dette følger av regnskapsdirektivet (2013/34) artikkel 19a og 29a.

2. Hva er finansielle og ikke-finansielle foretak?

Forpliktelsene avhenger blant annet av om det store foretaket anses som såkalt finansielt eller ikke-finansielt.

Følgende foretak anses som finansielle foretak:

• Kredittinstitusjoner og forsikringsforetak
• Verdipapirforetak (som er notert på regulert marked)
• AIF-forvaltere (som er notert på regulert marked)
• Forvaltningsselskap for verdipapirfond (som er notert på regulert marked)

Ikke-finansielle foretak er alle foretak som ikke anses som finansielle foretak.

3. Hvilke forpliktelser får de store foretakene?

Rapporteringspliktige foretak i EU skal begynne å rapportere etter det nye taksonomiregelverket allerede fra januar 2022, for regnskapsåret 2021. For norske foretak vil det være et etterslep fordi den nye loven ikke trer i kraft før i løpet av våren 2022, og således ikke gjelder for foretak som avgir årsrapporten før ikrafttredelsestidspunktet. Finansdepartementet oppfordrer imidlertid norske rapporteringspliktige foretak til å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine rapporter for regnskapsåret 2021, selv om loven ikke skulle ha trådt i kraft på tidspunktet for avgivelsen av årsrapporten.

Taksonomiforordningen artikkel 8 stiller krav til opplysninger som skal fremgå av store foretaks ikke-finansielle informasjon om virksomheten. Foretakene skal opplyse om hvordan, og i hvilket omfang, virksomheten kvalifiserer som bærekraftig etter kriteriene i taksonomien. Foretakene må således aktivt klassifisere de forskjellige delene av virksomheten i henhold til taksonomien.

Opplysningene skal fremgå av foretakenes ikke-finansielle informasjon om virksomheten, det vil si enten i årsrapporter eller i CSR-rapporter.

Rapporteringsforpliktelsene vil innføres trinnvis. I første omgang skal foretakene hovedsakelig bare rapportere om hvorvidt deres aktiviteter er omfattet av taksonomiregelverket fra og med januar 2022, for regnskapsåret 2021.

Ikke-finansielle foretak skal rapportere om aktivitetene deres oppfyller kriteriene for å defineres som bærekraftige, det vil si benytte KPIene, fra og med januar 2023, for regnskapsåret 2022.

Finansielle foretak skal rapportere om andelen utlån til eller investeringer i aktiviteter som oppfyller taksonomikriteriene, dvs. benytte KPIene, fra og med januar 2024, for regnskapsåret 2023.

Foretakene skal da rapportere nøkkeltall i henhold til taksonomiforordningen som angitt under.

Store foretak vil ikke være underlagt offentlighetsforordningen, med mindre de er kapitalforvaltere eller finansrådgivere.

4. Rapporteringsforpliktelser for ikke-finansielle foretak

Ikke-finansielle foretak skal rapportere:

• Andel av omsetning i samsvar med taksonomien
• Andel av investeringer (CapEx) i samsvar med taksonomien
• Andel av driftsutgifter (OpEx) i samsvar med taksonomien

Aktørene bør merke seg at CapEx-KPIen åpner for utgifter til aktiviteter som er del av en troverdig plan om å nå kravet om bærekraftig virksomhet.

5. Rapporteringsforpliktelser for kredittinstitusjoner

Banker og kredittinstitusjoner skal rapportere:

• «Den grønne brøken» (eksponeringer i samsvar med taksonomien)
• Andre KPIer knyttet opp mot gebyrer/avgifter, provisjoner, med videre

6. Rapporteringsforpliktelser for livsforsikringsselskaper

Livsforsikringsselskaper skal rapportere:

• Andel av investeringer i samsvar med taksonomien

7. Rapporteringsforpliktelser for skadeforsikringsselskaper

Skadeforsikringsselskaper skal rapportere:

• Andel av investeringer i samsvar med taksonomien
• Andel av omsetning fra forsikringsaktiviteter i samsvar med taksonomien

8. Mer omfattende forpliktelser etter CSRD

Markedsaktørene bør merke seg at EU-kommisjonen har foreslått et nytt direktiv om selskapsrapportering om klima- og bærekraftsrelaterte forhold (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) som blant annet utvider regnskapsdirektivet artikkel 19a og 29a til å omfatte langt flere foretak. Dersom endringene blir vedtatt vil følgende foretak få forpliktelser under det nye regelverket:

• Foretak med minst 250 ansatte som har balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro (fra 1. januar 2023),
• foretak notert på regulert marked med minst 50 ansatte som har balansesum på mer enn 4 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 8 millioner euro (fra 1. januar 2026), eller
• foretak som er morselskap i konsern som på konsolidert basis har minst 250 ansatte og balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro (fra 1. januar 2023).

Det antas at disse endringene vil øke antall foretak som får forpliktelser under det nye regelverket vesentlig.

CSRD innebærer også flere endringer i rapporteringsforpliktelser om bærekraftsforhold som vil gjelde ved siden av eventuelle rapporteringsforpliktelser etter taksonomiforordningen artikkel 8. Dersom CSRD vedtas, vil dette være:

• Større detaljgrad på den ikke-finansielle informasjonen som skal gis
• Bruk av en felles rapporteringsstandard
• Rapporterte opplysninger skal være gjenstand for en begrenset verifikasjon
• Noe lettere rapporteringskrav for små- og mellomstore bedrifter

EU-kommisjonen har kommunisert at første rapportering etter CSRD vil kunne skje i 2024 for regnskapsåret 2023. For andre foretak (små- og mellomstore) er rapporteringsplikten foreslått innført først 1. januar 2026.

Den nye loven om bærekraftig finans finnes på Lovdata.

Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norske versjoner ligger som vedlegg til Finansdepartementets Prop. 208 LS (2020-2021) som finnes på Regjeringens nettside.

Advokatfirmaet Haavinds ESG-team jobber aktivt med regelverket for bærekraftig finans, og består av eksperter fra forskjellige juridiske fagområder. Vi bistår våre klienter med å navigere i den fremvoksende rettstilstanden nasjonalt og internasjonalt på områder som investering, rapportering og strategi. Vi hjelper våre klienter med å løse problemer og med å forutse risiko, samtidig som vi bidrar med å avdekke forretningsmuligheter som følger i kjølvannet av det tiltagende søkelyset på ESG. Våre advokater er strategiske sparringpartnere og rådgivere til klienter i alle bransjer. De yter bistand til å manøvrere i et komplekst nett av regler på tvers av ulike jurisdiksjoner, samt økende bransjeledelse og regulatorisk kontroll. Se mer informasjon om vår omfattende kompetanse på Haavind ESG.

Dersom du har spørsmål til regelverket for bærekraftig finans eller ønsker å diskutere reglene i taksonomiforordningen eller offentliggjøringsforordningen er våre eksperter tilgjengelige for en uforpliktende prat.