Det grønne skiftet er i gang og et sentralt virkemiddel for å nå Parisavtalens mål om klimanøytralitet innen 2050 er å flytte privat kapital til bærekraftige investeringer. For å oppnå dette har EU vedtatt et omfattende regelverk for bærekraftig finans, herunder den såkalte taksonomien. Dette regelverket gjennomføres i norsk rett ved den nye loven om bærekraftig finans som antas å tre i kraft i løpet av våren 2022. Det er ventet at regelverket vil ha stor påvirkning på tilgangen på kapital fra investorer, vilkår for bankfinansiering og ikke minst, aktørenes omdømme. Er din virksomhet forberedt?

Advokatfirmaet Haavind bistår jevnlig aktører med å forberede virksomhetene på det nye regelverket, og har et dedikert ESG-team som er eksperter på reguleringen av bærekraftig finans. Vi vil i denne nyhetsserien forklare hva det nye regelverket for bærekraftig finans innebærer, og hvilken betydning dette har for de ulike aktørene.

• Mandag 27. desember: Det nye regelverket for bærekraftig finans i Norge
• Tirsdag 28. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for kapitalforvaltere
• Onsdag 29. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for finansrådgivere
• Torsdag 30. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for store foretak
• Fredag 31. desember: EUs handlingsplan for bærekraftig finans og veien videre

1. Hvilke aktører må forberede seg?

Følgende aktører må forberede seg på det nye regelverket for bærekraftig finans:

• Kapitalforvaltere (finansmarkedsdeltakere)
• Finansrådgivere
• Store foretak

2. Hvordan reguleres bærekraftig finans?

De to viktigste pilarene i EUs regulering av bærekraftig finans er taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen.

I taksonomiforordningen (2020/852) etableres et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer, den såkalte taksonomien. Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer, og skal bidra til å redusere risikoen for såkalt grønnvasking hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Taksonomien vil danne grunnlaget for fremtidige europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter. Taksonomiforordningen gjaldt i utgangspunktet i EU fra 12. juli 2020, men reglene knyttet til miljømål 1 og 2 vil først gjelde fra 1. januar 2022 og reglene knyttet til miljømål 3 til 6 vil ikke gjelde før 1. januar 2023.

Ved offentliggjøringsforordningen (2019/2088) pålegges foretak i finansiell sektor å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i forvaltning og rådgivning, samt opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger. Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor om hvordan bærekraft er hensyntatt i investeringsbeslutninger. Offentliggjøringsforordningen gjaldt i EU fra 10. mars 2021.

Dette regelverket vil sikre at investorer får anledning til å identifisere investeringsprodukter og -tjenester som faktisk er bærekraftige. EU forventer at en stor del av investorene aktivt vil velge bærekraftige løsninger, og med det flytte kapitalen over til finansiering av det grønne skiftet.

De to forordningene gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer (omtalt som loven om bærekraftig finans). Gjennomføring ved inkorporasjon betyr at EUs forordninger vil gjelde som sådan i norsk rett, uten ytterligere tilpasninger. Dette sikrer et felleseuropeisk og enhetlig rammeverk. Loven vil tre i kraft når de to forordningene tas inn i EØS-avtalen. Dette er ventet i løpet av våren 2022.

EU arbeider parallelt med en rekke andre regelverksinitiativ for reguleringen av bærekraftig finans, og det forventes strengere tiltak i fremtiden. Vi redegjør nærmere for EUs handlingsplan for bærekraftig finans og veien videre i nyhetssaken fredag 31. desember.

3. Hva er taksonomien?

Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål.

For at en økonomisk aktivitet skal kunne defineres som miljømessig bærekraftig etter taksonomien, må den:

• Bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av de seks miljømålene,
• Ikke være vesentlig til skade for noen av de andre miljømålene,
• Oppfylle minstekrav til sosiale rettigheter, og
• Oppfylle nærmere fastsatte tekniske kriterier.

De seks miljømålene er:

• Begrensning av klimaendringer (reduksjon av klimagassutslipp)
• Klimatilpasning (iverksette tiltak for å hindre/redusere skade i forbindelse med klimaendringer)
• Bærekraftig bruk og vern av vann- og havressurser
• Omstilling til en sirkulærøkonomi
• Forebygging og begrensning av forurensning
• Vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer

Taksonomiforordningen inneholder nærmere krav til hvilke økonomiske aktiviteter som skal kunne anses å bidra vesentlig til oppnåelsen av de respektive miljømålene. Kravene omfatter ikke kun aktiviteter som bidrar til slik oppnåelse direkte, men også aktiviteter som bidrar til omstilling i tråd med Parisavtalens mål eller aktiviteter som legger til rette for at andre aktiviteter kan bidra vesentlig til miljømålene.

EU arbeider aktivt med å fastsette utfyllende kriterier for når spesifikke økonomiske aktiviteter kan anses å bidra vesentlig til de respektive miljømålene, og for når en økonomisk aktivitet skal anses å være betydelig til skade for andre miljømål. Omfattende rettsakter med detaljerte kriterier er offentliggjort, og det ventes ytterligere rettsakter fremover.

4. Hvilke forpliktelser pålegges de ulike aktørene?

Kapitalforvaltere (finansmarkedsdeltakere) og finansrådgivere skal gi nærmere opplysninger om deres forhold til bærekraft på sine nettsider, samt informere om hvordan bærekraft er integrert i investeringsbeslutninger og rådgivning før det inngås avtale med kundene. Dersom finansmarkedsdeltakere markedsfører finansielle produkter som enten fremmer miljørelaterte eller sosiale egenskaper (såkalte lysegrønne produkter eller artikkel 8-produkter) eller har bærekraftige investeringer som sitt formål (såkalte grønne produkter eller artikkel 9-produkter), skal de gi ytterligere informasjon om produktene på sine nettsider, direkte til kunden før det inngås avtale, og i periodiske rapporter. Vi redegjør nærmere for kapitalforvalternes (finansmarkedsdeltakernes) forpliktelser i denne nyhetssaken, finansrådgivernes forpliktelser i denne nyhetssaken, store foretaks forpliktelser i denne nyhetssaken, og for EUs handlingsplan for bærekraftig finans og veien videre i denne nyhetssaken.

Store foretak skal opplyse om hvordan, og i hvilket omfang, virksomheten kvalifiserer som bærekraftig etter kriteriene i taksonomien. Foretakene må således aktivt klassifisere de forskjellige delene av virksomheten i henhold til taksonomien. Opplysningene skal fremgå av foretakenes ikke-finansielle informasjon om virksomheten, det vil si enten i årsrapporter eller i CSR-rapporter. Vi redegjør nærmere for store foretaks forpliktelser i nyhetssaken torsdag 30. desember.

5. Hva regnes som et stort foretak?

Foretak som oppfyller følgende tre kriterier regnes som såkalt store foretak og får forpliktelser under det nye regelverket:

• Er notert på regulert marked eller er en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak,
• Har minst 500 ansatte, og
• Har balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro.

Morselskap vil også regnes som såkalt store foretak og få forpliktelser under det nye regelverket om følgende to kriterier er oppfylt:

• Er notert på regulert marked eller er en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, og
• Er morselskap i konsern som på konsolidert basis har minst 500 ansatte og balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro.

Dette følger av regnskapsdirektivet (2013/34) artikkel 19a eller 29a. Markedsaktørene bør merke seg at EU-kommisjonen har foreslått et nytt direktiv om selskapsrapportering om klima- og bærekraftsrelaterte forhold (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) som blant annet utvider regnskapsdirektivet artikkel 19a og 29a. Dersom endringene blir vedtatt vil følgende foretak få forpliktelser under det nye regelverket:

• Foretak med minst 250 ansatte som har balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro (fra 1. januar 2023),
• Foretak notert på regulert marked med minst 50 ansatte som har balansesum på mer enn 4 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 8 millioner euro (fra 1. januar 2026), eller
• Foretak som er morselskap i konsern som på konsolidert basis har minst 250 ansatte og balansesum på mer enn 20 millioner euro eller nettoomsetning på mer enn 40 millioner euro (fra 1. januar 2023).

Det antas at disse endringene vil øke antall foretak som får forpliktelser under det nye regelverket vesentlig.

6. Hvem regnes som kapitalforvaltere (finansmarkedsdeltakere)?

Følgende kapitalforvaltere (finansmarkedsdeltakere) får forpliktelser under det nye regelverket:

• Verdipapirforetak som driver porteføljeforvaltning
• Kredittinstitusjoner som yter porteføljeforvaltning
• Forsikringsforetak som tilbyr forsikringsbaserte investeringsprodukter
• Pensjonsforetak
• Leverandører av pensjonsprodukter
• Tilbydere av felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter (PEPP)
• Forvaltningsselskaper for verdipapirfond
• Forvaltere av alternative investeringsfond
• Forvaltere av europeiske venturekapitalfond (EuVECA-fond)
• Forvaltere av fond som investerer i samfunnsnyttige formål (EuSEF-fond)

7. Hvem regnes som finansrådgivere?

Følgende finansrådgivere får forpliktelser under det nye regelverket:

• Verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning
• Kredittinstitusjoner som yter investeringsrådgivning
• Forsikringsforetak som yter forsikringsrådgivning om forsikringsbaserte investeringsprodukter
• Forsikringsformidlere som yter rådgivning om forsikringsbaserte investeringsprodukter
• Forvaltningsselskaper for verdipapirfond som yter investeringsrådgivning
• Forvaltere av alternative investeringsfond som yter investeringsrådgivning

Investeringsrådgivning er definert i verdipapirhandelloven. Forsikringsrådgivning er definert i forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD) (2016/97), som gjennomføres i norsk rett ved ny forsikringsformidlingslov og endringer i forsikringsavtaleloven tidlig i 2022.

Forsikringsbaserte investeringsprodukter og pensjonsprodukter er definert i PRIIPS-forordningen (1286/2014), som ennå ikke er gjennomført i norsk rett.

8. Hvilke finansielle produkter omfattes av det nye regelverket?

Forpliktelsene for kapitalforvaltere (finansmarkedsdeltakere) under det nye regelverket er blant annet knyttet opp mot hvilke finansielle produkter de tilbyr sine kunder. De finansielle produktene som omfattes av det nye regelverket er:

• Porteføljer som forvaltes av verdipapirforetak eller kredittinstitusjon
• Forsikringsbaserte investeringsprodukter
• Pensjonsprodukter
• Pensjonsordninger
• Felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter
• UCITS-fond
• Alternative investeringsfond

9. Hvem fører tilsyn og kontroll med etterlevelsen av det nye regelverket?

Finanstilsynet vil føre tilsyn med overholdelse av bestemmelsene i den nye loven om bærekraftig finans, herunder forpliktelsene som følger av taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen.

Regelverket stiller ikke eksplisitte krav om formell verifisering av bærekraftsopplysningene eller at Finanstilsynet skal føre tilsyn med om klassifiseringen er i henhold til taksonomien. Finanstilsynets tilsyn begrenses derfor til kontroll med markedsaktørenes offentliggjørings- og rapporteringsplikter. Som en del av dette vil Finanstilsynet kontrollere om markedsaktørene har etablert tilstrekkelige retningslinjer og rutiner for etterlevelse av kravene og om det foreligger dokumenterte og faktabaserte grunnlag for vurderingene av bærekraft. Finanstilsynets tilsyn vil være risikobasert.

Det legges for øvrig opp til dialog og samarbeid mellom Finanstilsynet, Forbrukertilsynet og Miljødirektoratet for kontroll av markedsaktørene. Forbrukertilsynet kontrollerer blant annet etterlevelsen av forpliktelsene i markedsføringsloven, og det antas at markedsføring av bærekraftige produkter eller tjenester i strid med taksonomien vil være i strid med denne. Miljødirektoratet forventes å besitte fagkunnskapen som er nødvendig for å kunne vurdere hvorvidt en aktivitet faktisk er bærekraftig. Dialog og samarbeid mellom disse tre myndighetsorganene anses således nødvendig for å sikre at det nye regelverket etterleves.

10. Hvilke virkemidler og sanksjoner kan følge av brudd på det nye regelverket?

Finanstilsynet vil ha kompetanse til å anvende ulike virkemidler i sin tilsynsvirksomhet. Dette omfatter blant annet rett til å kreve opplysninger utlevert og gi pålegg om retting og stans av ulovlig virksomhet. Slike virkemidler rettes direkte mot foretakene som er under tilsyn, herunder kapitalforvaltere (finansmarkedsdeltakere), finansrådgivere og store foretak.

Tillits- eller tjenestemenn i foretak under tilsyn, som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg, vil kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år.

Den nye loven om bærekraftig finans finnes på Lovdata

Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norske versjoner ligger som vedlegg til Finansdepartementets Prop. 208 LS (2020-2021) som finnes på Regjeringens nettside.

Advokatfirmaet Haavinds ESG-team jobber aktivt med regelverket for bærekraftig finans, og består av eksperter fra forskjellige juridiske fagområder. Vi bistår våre klienter med å navigere i den fremvoksende rettstilstanden nasjonalt og internasjonalt på områder som investering, rapportering og strategi. Vi hjelper våre klienter med å løse problemer og med å forutse risiko, samtidig som vi bidrar med å avdekke forretningsmuligheter som følger i kjølvannet av det tiltagende søkelyset på ESG. Våre advokater er strategiske sparringpartnere og rådgivere til klienter i alle bransjer. De yter bistand til å manøvrere i et komplekst nett av regler på tvers av ulike jurisdiksjoner, samt økende bransjeledelse og regulatorisk kontroll. Se mer informasjon om vår omfattende kompetanse på Haavind ESG.

Dersom du har spørsmål til regelverket for bærekraftig finans eller ønsker å diskutere reglene i taksonomiforordningen eller offentliggjøringsforordningen er våre eksperter tilgjengelige for en uforpliktende prat.