Den 19. juni 2017 innledet EU og Storbritannia forhandlingene om Brexit. Norge er ikke med i forhandlingene, men hvilke løsninger som avtales kan få stor betydning for norske virksomheter.

Det store spørsmålet på lengre sikt er hva slags handelsavtale britene inngår med EU og Norge. Normalt tar det imidlertid flere år å fremforhandle handelsavtaler. Denne uken ble det også klart at partene ikke kommer til å forhandle om en frihandelsavtale før man er enige om hovedprinsippene for en Brexit-avtale, altså «skilsmisseavtalen» som regulerer britisk uttreden fra EU.

Når oppsigelsesperioden for Storbritannia utløper i mars 2019, er det derfor ikke realistisk å forvente at en ny handelsavtale er ferdig fremforhandlet og kan tre i kraft. Enda mindre sannsynlig er det at det vil foreligge en ny handelsavtale med Norge.

Når norske virksomheter kartlegger hvilken risiko Brexit medfører for dem, bør de derfor ta høyde for ulike scenarioer. I denne artikkelen beskriver vi tre ulike scenarioer for perioden fra mars 2019.

1. Cliff edge

«A cliff edge» change in circumstances could be extremely disruptive in some sectors to businesses both in the UK and in the EU 27, whether it be the need to adjust to new provisions for regulatory approval, new customs requirements, or the need to adjust to new costs or restrictions in employing EU workers” (Rapport fra det britiske parlamentet, 13. januar 2017)

Hva innebærer dette scenarioet? 

Dersom oppsigelsestiden løper ut i mars 2019 uten noen handelsavtale og uten overgangsordninger, blir Storbritannia over natten et tredjeland. Dette er blitt betegnet som «cliff edge», altså at Storbritannia nærmest faller utenfor et stup. Selv om Storbritannia trolig vil videreføre det meste av EU-regelverket i nasjonal rett, vil ikke Storbritannia være en del av EUs indre marked.

Hvilket rammeverk vil gjelde for norske virksomheter?

Når Storbritannia forlater EU og EØS, vil ikke handelen med britiske virksomheter lenger basere seg på de fire friheter. Storbritannia er stadig medlem av WTO, og handel på tvers av landegrensene vil derfor påvirkes av disse reglene.

WTO-reglene forhindrer Storbritannia fra å behandle ulike land ulikt alle den tid det ikke foreligger frihandelsavtaler, og Storbritannia har derfor ikke adgang til tollfri handel med Norge eller EU inntil en slik avtale eventuelt foreligger.

WTO-reglene er mer fleksible når det gjelder salg av tjenester, og mulighetene for fortsatt frihandel vil derfor være bedre. Hvilke vilkår som stilles beror imidlertid på forhandlinger med Storbritannia, og vil kunne variere mellom ulike sektorer. En viktig utfordring på tjenesteområdet vil likevel være at retten til å yte tjenester fritt innenfor EØS-området vil falle bort, fordi reglene om såkalt «Single European Passport» ikke lenger vil omfatte britiske virksomheter. Dette er grunnen til at flere banker og finansinstitusjoner etablert i Storbritannia nå arbeider med planer om å flytte hovedkontoret til et EU-land.

Hvilke implikasjoner vil cliff edge-scenarioet ha for norske virksomheter?

Norske virksomheter vil kunne møte økte handelsbarrierer, både i form av toll og andre hindringer (såkalte «non-tariff barriers»). Virkningene kan bli betydelige for kjøp og salg av varer. På tjenesteområdet avhenger virkningene av hvilket regelverk som gjelder for virksomheten i dag.

2. Enighet om å forlenge oppsigelsestiden

«Anyone who thinks that a free-trade agreement can be concluded within two years, without the details of the exit process having first been worked out, is fundamentally mistaken.” (Jean-Claude Juncker, President i EU-Kommisjonen, 16. februar 2017)

Hva innebærer dette scenarioet?

Utmeldelsen fra EU har en oppsigelsestid på to år. Denne kan i prinsippet forlenges, men hvert av EU-landene og Storbritannia har i praksis vetorett mot en forlengelse. Hvorvidt alle landene vil stemme for forlengelse er svært usikkert, og vil avhenge av slike faktorer som Storbritannias avhengighet av det indre marked og EU-landenes behov for innpass på det britiske markedet.

Hvilket rammeverk vil gjelde for norske virksomheter?

Dersom forhandlingene forlenges, vil Storbritannia forbli medlem av EU/EØS-samarbeidet så lenge perioden varer. Dagens rammeverk vil dermed gjelde i forlengelsestiden.

Hvilke implikasjoner vil en forlengelse ha for norske virksomheter?

På kort sikt vil reguleringen være den samme som i dag. Scenarioet medfører imidlertid at usikkerheten knyttet til Brexit forlenges.

3. Avtale om overgangsordninger

“If final agreement is not possible by the time that the UK leaves the EU, it would be in the interests of both sides of the negotiations for an outline framework, with appropriate transitional arrangements, for the UK’s future relationship with the EU to be agreed in respect of access to the Single Market for goods and services and future trade policy.” (Rapport fra det britiske parlament, 13. januar 2017)

Hva innebærer dette scenarioet?

EU og Storbritannia blir enige om en midlertidig regulering som gjelder på mer eller mindre ubestemt tid. Forhandlingene som fører frem til en slik midlertidig ordning vil likevel berøre tilsvarende spørsmål som forhandlingene en handelsavtale, noe som er utfordrende. Videre vil WTO-reglene og det såkalte MFN-prinsippet, som skal hindre diskriminering mellom land, legge føringer for hvordan en slik regulering kan gjennomføres.

Hverken EU eller Storbritannia anser det som heldig å falle tilbake på reguleringen i WTO, og det er slik sett ikke utenkelig at partene vil bli enige om handelsregler som kan gjelde midlertidig. Norge er ikke umiddelbart bundet av en slik avtale mellom EU og Storbritannia, men vil kunne få mulighet til å ta del i den.

Hvilket rammeverk vil gjelde for norske virksomheter?

Rammeverket vil bestemmes av innholdet i avtalen, og vil kunne inkludere enkeltelementer fra dagens rammeverk, som tollregulering, eller en bredere regulering hvor også regulering av de fire friheter inngår. Det er usikkert om Norge vil være part og hvilke virkninger reguleringene vil ha for norske virksomheter.

Hvilke implikasjoner vil dette scenarioet ha for norske virksomheter?

Fordi det er uavklart hvilket innhold en slik regulering vil ha, lenge den vil vare, og om Norge er part, er det stor usikkerhet knyttet til implikasjonene en slik regulering vil ha for norske virksomheter. Sammenlignet med WTO-reglene, vil dette alternativet likevel trolig være å foretrekke, da det er naturlig å anta at handelshindrene vil være relativt lavere.

Disse scenariene innebærer at norske virksomheter bør ta høyde for at man fra mars 2019 ikke lenger kan handle med britiske selskaper under dagens regelverk. Norske virksomheter bør derfor kartlegge sin eksponering mot Brexit. LES MER.