Click continue to switch to the English version of our webpage.

«Vegansk baconpølse» – villedende?

Vegansk og vegetarisk mat er i vinden som aldri før. Økende etterspørsel etter grønnsaksbaserte alternativer hos forbrukere har gjort at stadig flere produktkategorier lanseres av matbedrifter, og produktene er i dag langt mer synlige i dagligvarekjedenes kjøledisker.

Vegansk og vegetarisk mat er i vinden som aldri før. Økende etterspørsel etter grønnsaksbaserte alternativer hos forbrukere har gjort at stadig flere produktkategorier lanseres av matbedrifter, og produktene er i dag langt mer synlige i dagligvarekjedenes kjøledisker.

Grønnsaksbaserte alternativer til kjøttvarer har de senere årene gått fra å være nisjeprodukter til noe som stadig flere forbrukere setter på sine matbord. «Flexitarianere» har blitt en betegnelse på forbrukere som ikke velger å kutte ut alt kjøtt i kostholdet, men heller reduserer mengden av det totale kjøttinntaket. Ønsket om å redusere kjøttforbruket har ført til at næringsmiddelbedrifter har lansert «imitasjonsprodukter», dvs. matvarer som i smak, utseende og tekstur er svært like de kjøttholdige originalene, men der det ikke benyttes kjøtt.

Populariteten til slike imitasjonsprodukter og den økende kreativiteten matvarebedrifter viser gjennom å stadig utvikle nye imitasjonsprodukter har imidlertid medført at de rettslige sidene ved slike produkter får stadig mer oppmerksomhet, og særlig gjelder dette med hensyn til regelverket for merking og markedsføring av matvarer.

Et eksempel fra Nederland er illustrerende. Bedriften Vegetarische Slager («Vegetarslakteren») mottok et varsel fra det nederlandske mattilsynet om at markedsføringen av en rekke imitasjonsprodukter var villedende for forbrukere ettersom det ikke fremkom tydelig nok at det var snakk om vegetariske produkter, og påla bedriften å endre denne. Dette ble imidlertid misforstått til at bedriften ble pålagt å måtte endre navnene på selve etiketten. Saken skapte et voldsomt engasjement i mediene og blant forbrukere, og det nederlandske mattilsynet måtte i en pressemelding presisere hva varselet gjaldt.

Saken er ikke unik. I Tyskland har det blitt fremmet forslag om forbud mot at plantebaserte imitasjonsprodukter benytter enkelte betegnelser for kjøttvarer, blant annet «currypølse» og «schnitzel». Begrunnelsen er at bruken av slike betegnelser fremstår som villedende for forbrukerne.

Haavind næringsmiddelrett
Haavind næringsmiddelrett

Temaet om navnebruk på imitasjonsprodukter er heller ikke begrenset til kjøttprodukter. I sommer kom det en avgjørelse fra EU-domstolen som fastslår at betegnelser for meieriprodukter, med visse spesifikke unntak, ikke kan benyttes for rene plantebaserte produkter, ettersom dette er i strid med særlovgivningen. Det gjelder også selv om det benyttes beskrivelser som klart indikerer overfor forbrukerne at produktene er plantebaserte. Det er med andre ord ikke lovlig å kalle et produkt for f.eks. «vegansk ost» eller «vegansk rømme».

Per i dag er ikke betegnelser for kjøttprodukter særskilt beskyttet i regelverket. Selv om det har blitt fremmet forslag om utarbeidelse av et regelverk som beskytter slike betegnelser, har EU-kommisjonen senest i fjor uttalt at det ikke foreligger noen planer om å innføre et slikt regelverk tilsvarende det som finnes på meieriområdet. Likevel arbeider enkelte medlemsland i EU for å beskytte enkelte «kjøttbetegnelser» på nasjonalt nivå.

At det per i dag ikke finnes særskilte regler som beskytter slike betegnelser, betyr ikke nødvendigvis at det er fritt frem å benytte «kjøttbetegnelser» for plantebaserte imitasjonsprodukter. Bruken må vurderes opp mot blant annet kravene i matinformasjonsforordningen (implementert i Norge gjennom matinformasjonsforskriften). Dette innebærer f.eks. at presentasjonen av produktet ikke må være villedende.

Ved bruk av «kjøttbetegnelser» på plantebaserte imitasjonsprodukter er det dermed svært viktig at det fremgår klart og tydelig for forbrukeren at det er snakk om et plantebasert produkt.  Både merkingen og markedsføringen må derfor vurderes konkret med tanke på utforming, tekst og bilder/illustrasjoner for å unngå at forbrukeren kan bli forledet til å tro at han kjøper «ekte vare». Et viktig element i denne vurderingen vil også være produktet som sådan – for å unngå at bruken av en «kjøttbetegnelse» blir ansett som villedende, må det plantebaserte imitasjonsproduktet være tilstrekkelig likt det kjøttholdige produktet det er ment å imitere.

En vanlig måte å synliggjøre overfor forbrukerne at det er snakk om et plantebasert produkt, er å bruke betegnelsene «vegetarisk» eller «vegansk». Per i dag er ikke bruken av disse nærmere regulert i matregelverket. EU-kommisjonen har imidlertid nylig uttalt at den i 2019 vil starte arbeidet med å utarbeide reguleringen som vil gjelde for bruken av «vegetarisk» og «vegansk». Dette innebærer trolig både en definisjon av begrepene samt hvilke produktkategorier begrepene kan benyttes for.

Næringsmidler er underlagt streng lovgivning. I takt med imitasjonsprodukters økende popularitet blant forbrukere, er det nærliggende å anta at det vil kunne oppstå flere rettslige utfordringer knyttet til markedsføring og merking av slike produkter. Involverte næringsmiddelbedrifter bør derfor følge den fremtidige rettsutviklingen nøye på dette området for å best mulig kunne ivareta sine interesser.

Les også