Click continue to switch to the English version of our webpage.

Nytt i energiretten – Solkraftanlegg under 10 MW unntas konsesjonsplikt etter energiloven og ny lovproposisjon om endringer i energiloven

I en pressemelding fra regjeringen 8. februar kom flere avklaringer om konsesjonsprosessen for solkraftanlegg. Solkraftanlegg med installert effekt under 10 MW trenger ikke lenger konsesjon fra NVE, og krav om områderegulering etter plan- og bygningsloven innføres ikke. Regjeringen fremmet videre 7. februar en lovproposisjon om endringer i energiloven for å tilrettelegge for mer fornybar kraft og nett, samt for å effektivisere konsesjonsprosessen.

Regjeringen forkaster forslag om krav til områderegulering for solkraftanlegg

I desember 2023 la Energidepartementet (ED) og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) frem et forslag om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven for å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av konsesjonspliktige solkraftanlegg. Forslaget innebar i hovedsak at bakkemonterte solkraftanlegg skulle behandles på samme måte som landbaserte vindkraftanlegg. Se tidligere nyhetssak for mer informasjon om forslaget.  

For vindkraftanlegg kreves planavklaring i kommunen etter plan- og bygningsloven, før det kan treffes et konsesjonsvedtak etter energiloven. Regjeringen går nå bort fra forslaget om at tilsvarende krav skal gjelde for konsesjonspliktige solkraftanlegg.  

Regjeringen innfører en nedre effektgrense på 10 MW for konsesjonsplikt for solkraftanlegg

I forslaget som ble sendt på høring i 2023, foreslo departementet at nedre effektgrense for konsesjonsplikt for solkraftanlegg skulle være 5 MW, men ba samtidig om innspill til en mulig grense på 10 MW. Regjeringen har nå konkludert med at effektgrensen settes til 10 MW. Det vil gjøres endringer i energilovsforskriften som skal gjelde fra 1. juli 2025. 

Bygging av anlegg under 10 MW, vil etter 1. juli ikke være konsesjonspliktig etter energiloven, men skal behandles av kommunene etter reglene i plan- og bygningsloven. Dette frigir kapasitet fra NVE. Det gjenstår likevel å se i hvilken grad prosessen for utbygging av solkraftanlegg blir raskere og mer effektiv.

For å sørge for at hensynet til kraftsystemet ivaretas, har NVE og RME fått i oppdrag å vurdere om det er behov for tilpasninger i regelverket som i dag kun gjelder for konsesjonspliktige solkraftanlegg.

Regjeringen har fremmet en lovproposisjon om endringer i energiloven

Regjeringen fremmet 7. februar 2025 forslag om endringer i energiloven for Stortinget (Prop. 43 L (2024-2025) Endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.)). Formålet med endringsforslaget er hovedsakelig å legge til rette for økt utbygging av fornybar kraft og nett, og en mer effektiv og forutsigbar konsesjonsprosess. Departementet opprettholder i det vesentlige forslaget slik det ble sendt på høring. Endringsforslaget oppsummeres i lovproposisjonen slik;

«Forslaget omfatter blant annet innføring av en ny hjemmel for at saksbehandlingen av energiprosjekter som klart ikke vil få konsesjon, kan avsluttes på et tidlig stadium i konsesjonsprosessen, en ny frist for å søke om konsesjon etter fastsettelsen av utredningsprogram, en henvisning til reglene om meldeplikt, og en ny hjemmel for å avvise mangelfulle meldinger og søknader. Videre foreslås det å innføre henteplikt for produksjon av elektrisk energi ved at områdekonsesjonær på forespørsel må bygge nettanlegg helt frem til nye produksjonsanlegg som tilknyttes nett opp til og med 22 kV, modernisering av søknads- og kunngjøringsreglene, forlengelse av den maksimale varigheten for nye konsesjoner, lovfesting av detaljplanfasen, innføring av nye frister for bygging og idriftsettelse, samt endringer i omgjøringsreglene, og en ny hjemmel for å pålegge etterundersøkelser.»

Mer informasjon om lovproposisjonen og videre saksgang finner dere her: Sak – stortinget.no.

Les også