Nyhet / 10.07.2014

Ny angrerettlov

Skrevet av

Ny lov om angrerett - ikke ubetinget bedre beskyttelse av forbrukere

Norge fikk en ny lov om angrerett 20. juni. Loven gjennomfører direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter, og betyr at alle land i EU/EØS får det samme regelverket. Målet er at et harmonisert europeisk regelsett vil sørge for et høyt forbrukervern og gi forbrukerne større forutberegnelighet når de handler på tvers av landegrensene. Men selv om den nye loven styrker forbrukernes rettigheter sammenlignet med det eldre lovverket, svekkes på enkelte områder rettighetene også. For næringsdrivende innebærer den nye angrerettloven blant annet økt opplysningsplikt overfor forbrukere.

Hovedendringene i ny lov sammenlignet med gjeldende lov er:

  • felles regler for varer og tjenester
  • utvidet adgang til å angre kjøp av vare
  • økte krav til opplysninger fra den næringsdrivende før avtale inngås
  • fjernsalg per telefon likestilles med annet fjernsalg
  • bestemmelser om håndheving og sanksjoner inntas i loven

Næringsdrivendes opplysningsplikt

Næringsdrivende pålegges en generell opplysningsplikt etter den nye lovens §§ 8-9 ved alle fjernsalg og salg utenfor faste forretningslokaler av varer og tjenester. Den tidligere angrerettloven oppstilte en rekke opplysningskrav som ikke EU-direktivet har. Dette gjaldt krav om at forbrukerne skal ha informasjon om tidsrommet tilbudet er gyldig og opplysninger om hvilke språk informasjon og avtalevilkår er tilgjengelig på ikke gjelder lenger. Ettersom angrerettsreglene nå skal være like i hele EØS-området, faller disse opplysningskravene bort.

Opplysningskravene i direktivet kan kun suppleres dersom de er i overensstemmelse med e-handelsdirektivet eller tjenestedirektivet.

Næringsdrivende pålegges en rekke nye opplysningskrav gjennom direktivet. Blant annet gjelder dette:

  • opplysninger om varens eller tjenestens egenskaper, fullstendig informasjon om samlet pris
  • vilkårene for levering
  • ordninger som gjelder reklamasjon
  • garantier og ettersalgsservice
  • hvorvidt forbrukeren har angrerett, og i så fall vilkårene, tidsfristen og fremgangsmåte for å bruke angreretten
  • at forbrukeren må bære kostnadene ved å returnere varene dersom denne bruker angreretten.

De påkrevde opplysninger må gis før avtalen inngås med forbrukeren.

Virkninger ved brudd på opplysningsplikt

Etter den nye angrerettloven utvides angrefristen dersom den næringsdrivende ikke gir forbrukeren de opplysninger forbrukeren har krav på.

  • Maksimumfristen er på 12 måneder pluss 14 dager uavhengig av om det er tale om fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler og uansett om det gjelder varer eller tjenester. For forbrukere innebærer dette en svekkelse av deres rettigheter ettersom det ikke tidligere gjaldt en maksimumfrist for angrerett ved salg utenfor faste forretningslokaler og ved telefonsalg. Den generelle maksimumfristen er imidlertid utvidet med 14 dager og en generell frist vil medføre større klarhet og forutberegnelighet
  • Det er kun manglende opplysninger om angrerett som får betydning for angrerettens utstrekning i tid. Brudd på andre informasjonskrav må sanksjoneres etter regler fastsatt i nasjonal rett.
  • Etter den nye loven plikter den næringsdrivende å bære tilleggskostnader eller andre kostnader som de ikke har opplyst forbrukeren om, eksempelvis returkostnader.

Utvidet returrett

Etter den nye angrerettloven plikter forbrukeren å returnere varene senest 14 dager fra den dag forbrukeren opplyste den næringsdrivende om at vedkommende ønsket å benytte seg av angreretten.

Forbrukeren har fått en utvidet angrerett gjennom det nye lovverket ved at de kan bryte forseglingen på varen for å undersøke varen før de returnerer den og også benytte seg av angreretten selv om varen får redusert verdi som følge av deres håndtering av varen. Dette er ulikt den forrige angrerettloven, hvor forbrukeren ikke kunne benytte angreretten dersom varen ikke kunne leveres tilbake i tilnærmet samme stand og mengde. Forbrukeren er imidlertid, etter det nye lovverket, pålagt en erstatningsplikt ved redusert verdi på varen som kunden har forårsaket. Intimprodukter vil det ikke lenger være adgang til å returnere dersom forseglingen er brutt.

I forbindelse med implementeringen av Forbrukerrettighetsdirektivet ble det også nødvendig å gjøre enkelte andre endringer i markedsføringsloven, avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, finansavtaleloven og forbrukertvistloven. Blant annet er det i avtaleloven kapittel 4 innført nye regler som gjør selgerens opplysningsplikt generell for forbrukeravtaler.