Hva er bakgrunnen for det omfattende regelverket for bærekraftig finans? EU innså tidlig at det grønne skiftet ville kreve betydelige tilleggsinvesteringer, og EU-kommisjonen utarbeidet derfor en handlingsplan for bærekraftig finans. Handlingsplanen er fulgt opp med en rekke regelverkstiltak, og veien videre avhenger av EU-kommisjonens nye strategi for å finansiere omstillingen til en bærekraftig økonomi. Vi vil i denne nyhetssaken gi en samlet oversikt over EUs tiltak for bærekraftig finans.

Advokatfirmaet Haavind bistår jevnlig aktører med å forberede virksomhetene på det nye regelverket, og har et dedikert ESG-team som er eksperter på reguleringen av bærekraftig finans. Vi vil i denne nyhetsserien forklare hva det nye regelverket for bærekraftig finans innebærer, og hvilken betydning dette har for de ulike aktørene.

• Mandag 27. desember: Det nye regelverket for bærekraftig finans i Norge
• Tirsdag 28. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for kapitalforvaltere
• Onsdag 29. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for finansrådgivere
• Torsdag 30. desember: Dette betyr regelverket for bærekraftig finans for store foretak
• Fredag 31. desember: EUs handlingsplan for bærekraftig finans og veien videre

Bakgrunn

Bærekraftig finansiering har i flere år vært en prioritet i arbeidet med EUs kapitalmarkedsunion, for å nå EUs mål om kutt i klimautslipp på 40 % innen 2030 og for bærekraftig vekst. For å nå målene i Parisavtalen er det behov for rundt 180 milliarder euro i tilleggsinvesteringer hvert år. Finanssektoren vil således spille en sentral rolle for å utløse de nødvendige tilleggsinvesteringene.

I 2016 etablerte EU-kommisjonen en ekspertgruppe (High Level Expert Group on Sustainable Finance) som skulle gi råd om hvordan man på europeisk nivå kan legge til rette for at offentlig og privat kapital kanaliseres i retning av bærekraftige investeringer, og hva finansforetak og tilsynsmyndigheter kan gjøre for å håndtere klima- og miljørelatert risiko i finansmarkedene. Ekspertgruppen avleverte en rapport i januar 2018, hvor det blant annet ble anbefalt å etablere et klassifiseringssystem for økonomiske aktiviteter, en europeisk merkeordning for grønne fond og en europeisk standard for grønne obligasjoner.

På bakgrunn av rådene fra ekspertgruppen offentliggjorde EU-kommisjonen i mars 2018 en omfattende handlingsplan med flere tiltak som underbygget et finansielt system som støttet bærekraftig vekst og ivaretok EUs arbeid med bærekraft i de finansielle markedene. De tre hovedmålene i handlingsplanen er å dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer for å oppnå bærekraftig og inkluderende vekst, å håndtere finansielle risikoer som følger av klimaendringer, ressursutarming, miljøforringelse og sosiale problemer, og fremme åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet.

Under de tre hovedmålene er det definert 10 nøkkeltiltak for å oppnå hovedmålene. Disse nøkkeltiltakene er bakgrunnen for de fleste regelverkstiltakene for bærekraftig finans. Vi vil i det følgende redegjøre nærmere for nøkkeltiltakene i EUs handlingsplan for bærekraftig finans.

Hovedmål 1 – Dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer for å oppnå bærekraftig og inkluderende vekst

1. Etablering av et klassifikasjonssystem for bærekraftige aktiviteter

En av de viktigste pilarene i EUs arbeid med bærekraftig finans er rammeverket for å fremme bærekraftige investeringer, den såkalte taksonomien. Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer, og skal bidra til å redusere risikoen for såkalt grønnvasking hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Taksonomien vil danne grunnlaget for fremtidige europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter.

Taksonomien er vedtatt i EU gjennom den såkalte taksonomiforordningen (2020/852) som i utgangspunktet gjaldt fra 12. juli 2020, men reglene knyttet til miljømål 1 og 2 vil først gjelde fra 1. januar 2022 og reglene knyttet til miljømål 3 til 6 vil ikke gjelde før 1. januar 2023. Taksonomien og taksonomiforordningen vil gjelde i Norge når den nye loven om bærekraftig finans trer i kraft i løpet av våren 2022.

Vi redegjør nærmere for taksonomien og taksonomiforordningen i denne nyhetssaken.

2. Etablering av standarder og etiketter for grønne finansprodukter

Et av EUs første tiltak for bærekraftig finans var arbeidet med EU-standarden for grønne obligasjoner (EU Green Bond Standard). EU-kommisjonen la i juli 2021 frem et forslag til en forordning om en EU-standard for grønne obligasjoner. For å tilfredsstille den foreslåtte standarden, må obligasjoner finansiere prosjekter som oppfyller kriteriene i taksonomien. Videre foreslås det detaljerte krav til rapportering for å sikre åpenhet om hvordan midlene brukes. Det foreslås også krav om ekstern verifisering av at obligasjonene oppfyller kravene i forordningen og at taksonomikriteriene er oppfylt. De som verifiserer grønne obligasjoner, skal etter forslaget registreres og underlegges tilsyn av den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA).

EU-kommisjonens forslag har imidlertid møtt motstand i EU, hovedsakelig fra de representantene som mener kravene burde bli strengere. Motstanderne mener blant annet forslaget åpner for grønnvasking ved at brune selskaper (som oljeselskaper og flyplasser) kan utstede grønne obligasjoner (fordi det finansierer et spesifikt grønt tiltak), og krever således at utsteder må presentere en plan for netto nullutslipp for å få anledning til å utstede en grønn obligasjon. Videre diskuteres det om grønne obligasjoner skal bli obligatorisk for alle nye obligasjoner som utstedes (blant annet foreslått av EUs sentralbank), men det synes vanskelig å få gjennomslag for i kombinasjon med nullutslippskravet nevnt over, da det i praksis vil medføre finansieringsforbud for brune selskaper. Det er antatt at forhandlingene i EU om EU-standarden for grønne obligasjoner vil løpe i hvert fall ut 2022, og således ikke gjelde før om flere år.

EU-kommisjonen arbeider også med å utvide EUs rammeverk for miljømerking (Ecolabel) til også å omfatte finansielle produkter for forbrukere. EUs miljømerke ble opprettet i 1992 og miljømerkeforordningen (66/2010) er i dag inkorporert i norsk rett ved forbrukermerkeloven. Formålet med EUs miljømerke er å etablere en frivillig fellesskapsordning for miljømerking med sikte på å fremme produkter som har redusert innvirkning på miljøet gjennom hele levetiden, og å gi forbrukerne nøyaktige, ikke-villedende og vitenskapelig underbygde opplysninger om de innvirkningene produkter har på miljøet. EU-kommisjonen offentliggjorde forslag til utvidelse i en teknisk rapport i mars 2021. EUs miljømerke på finansielle produkter skal baseres på to prinsipper. For det første må en vesentlig andel av verdien av porteføljen investeres i miljømessige bærekraftige økonomiske aktiviteter i henhold til taksonomien. For det andre kan investeringene ikke være til skade for noen av miljømålene. De finansielle produktene som foreslås omfattet av EUs miljømerke er UCITS-fond, AIF-fond, forsikringsprodukter med investeringskomponent og innskuddsprodukter.

3. Fremme investeringer i bærekraftige prosjekter

Som nevnt innledningsvis er det behov for rundt 180 milliarder euro i tilleggsinvesteringer hvert år for å nå EUs mål om kutt i klimautslipp på 40 % innen 2030 og for bærekraftig vekst. Finanssektoren spiller en sentral rolle for å utløse de nødvendige tilleggsinvesteringene fra privat kapital, men EU forstår likevel at en stor del av tilleggsinvesteringene må komme fra det offentlige.

I desember 2019 offentliggjorde EU den ambisiøse klimaplanen om et klimanøytralt Europa innen 2050 kalt «EU Green Deal». EU Green Deal inneholder en investeringsplan (EU Green Deal Investment Plan, tidligere Sustainable Europe Investment Plan) som viser hvordan EU planlegger å øke investeringene i bærekraftige prosjekter ved å sette av 50 milliarder euro i året til klima og miljø i EUs budsjett og mobilisere ytterligere 50 milliarder euro i året i offentlig og privat kapital.

Investeringsplanen har tre hovedmålsetninger:

• Mobilisere offentlig kapital gjennom EUs budsjett og tilhørende prosjekter som InvestEU
• Etablere et rammeverk som sikrer at private investorer og offentlig sektor gjør bærekraftige investeringer
• Gi støtte til det offentlige slik at de kan identifisere, planlegge og gjennomføre bærekraftige prosjekter

Tilleggsinvesteringene skal således komme fra EUs budsjett, EUs diverse fond som co-investerer med privat kapital, EUs kvotehandelssystem og EUs fond for rettferdig omstilling (Just Transition Mechanism), samt offentlig og privat kapital som mobiliseres ved garantier gjennom InvestEU.

InvestEU er EUs program for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nyskapende og bærekraftig næringsliv, og er en sentral del av EUs programsamarbeid for årene 2021 til 2027. InvestEU avløser låne- garanti og egenkapitalvirkemidler fra 13 tidligere EU-program, herunder de tidligere programmene Horisont 2020, EUs program for små og mellomstore bedrifter (COSME) og Det europeiske fondet for langsiktige investeringer (EFSI).

InvestEU er delt inn i komponentene InvestEU fondet, InvestEU rådgivningsplattformen og InvestEU portalen. Selve virkemidlene vil ligge under InvestEU fondet. De to andre komponentene skal støtte gjennomføringen i EU-stater med henholdsvis rådgivning om finansielle virkemidler og oversikter over tildelinger fra programmet.

InvestEU-forordningen (2021/523) er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, men Stortinget samtykket til innlemmelse 4. juni 2021.

4. Integrere bærekraft i finansrådgivingen

For å dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer har EU-kommisjonen besluttet at bærekraft må integreres i finansrådgivningen til verdipapirforetak, forsikringsforetak og forsikringsdistributører. Aktørene bør merke seg at disse forpliktelsene kommer i tillegg til forpliktelsene som følger av offentliggjøringsforordningen, som redegjort for i nøkkeltiltak 7 under.

EU har derfor vedtatt tre delegerte kommisjonsforordninger som gjelder i EU fra 2. august 2022:

• Delegert kommisjonsforordning 2021/1253 endrer gjennomføringsbestemmelsene til MiFID II (2014/65) og gjelder integrering av bærekraftsfaktorer i kravene til verdipapirforetakenes organisering og virksomhet. Den viktigste endringen er knyttet til egnethetstesten ved ytelse av investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning. I henhold til forordningen plikter verdipapirforetak å etterspørre kundens preferanse for bærekraft, og investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning i strid med denne preferansen vil ikke anses egnet for kunden. Endringene går videre ut på at verdipapirforetak skal ta hensyn til bærekraftsfaktorer og bærekraftsrisikoer ved oppfyllelsen av krav til organisering og risikostyring, og når verdipapirforetaket gir informasjon om sin investeringsrådgivning. Videre skal verdipapirforetak ta hensyn til kundenes bærekraftspreferanser ved håndteringen av interessekonflikter, og ved rapporteringen til kunden om investeringsrådgivning som er ytt.
• Delegert kommisjonsforordning 2021/1256 endrer gjennomføringsbestemmelsene til Solvens II (2009/138) og gjelder integrering av bærekraftsrisiko i styringen av forsikringsforetak. Endringene innebærer at bærekraftsrisiko nevnes eksplisitt som en risiko foretakene skal ta hensyn til i sin risikostyring. Retningslinjene for risikostyring skal omfatte bærekraftsrisko knyttet til forsikringsvirksomheten og bærekraftsrisiko knyttet til foretakets investeringer. Bærekraftsrisiko nevnes også eksplisitt som en risiko som skal inngå i vurderingene til risikostyringsfunksjonen og aktuarfunksjonen. Videre skal retningslinjene for godtgjørelse inkludere informasjon om hvordan de tar hensyn til integreringen av bærekraftsrisiko i risikostyringssystemet. Endringene innebærer også at foretakene skal ta i betraktning mulige langsiktige effekter av investeringsstrategien på bærekraftsfaktorer, og der det er relevant skal strategien reflektere kundenes bærekraftspreferanser.
• Delegert kommisjonsforordning 2021/1257 endrer gjennomføringsbestemmelsene til IDD (2016/97) og gjelder integrering av bærekraftsrisiko i produktkrav og investeringsråd for forsikringsforetak og forsikringsdistributører. Endringene går ut på at bærekraftsfaktorer, -risiko og -preferanser integreres i produktgodkjennelsesprosessen for forsikringsforetak og forsikringsdistributører og i reglene for forretningsførsel og investeringsråd for forsikringsbaserte investeringsprodukter.

Ingen av disse delegerte kommisjonsforordningene er inntatt i EØS-avtalen ennå, og det er usikkert om det vil gjøres før forordningene gjelder i EU.

5. Utvikle benchmarks for bærekraft

Et økende antall investorer følger lavkarboninvesteringsstrategier og bruker

referanseverdier for lave CO₂-utslipp til å måle investeringsporteføljers resultater. EU identifiserte tidlig at det var et problem at det fantes en rekke svært forskjellige lavkarbonindekser i markedet, med høyst varierende kvalitet.

EU har derfor fastsatt de to nye typene referanseverdier «EU Climate Transition Benchmark» og «EU Paris-aligned Benchmark» som skal bidra til å øke gjennomsiktigheten og forhindre grønnvasking.

Referanseverdiene er fastsatt i forordning 2019/2089 som endrer referanseverdiforordningen (2016/1011). Forordningen er inkorporert i norsk rett gjennom forskrift og er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen trådte i kraft i Norge 1. mai 2020.

Hovedmål 2 – Håndtere finansielle risikoer som følger av klimaendringer, ressursutarming, miljøforringelse og sosiale problemer

6. Bedre integrering av bærekraft i kredittvurdering og markedsundersøkelser

EU-kommisjonen er opptatt av å heve kvaliteten på informasjonen i markedet om ESG-faktorer og gjøre informasjonen mer tilgjengelig.

EU-kommisjonen vurderer om det er nødvendig å endre kredittvurderingsbyråforordningen (1060/2009) for å forplikte kredittvurderingsbyråene til å integrere bærekraftsfaktorer i kredittvurderingene.

I juli 2019 avleverte den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA) et såkalt teknisk råd til EU-kommisjonen om bærekraftsvurderinger i kredittvurderingsmarkedet. ESMA fant at kredittvurderingsbyråer integrerer ESG-faktorer i vurderingene, men at omfanget avhenger av aktivaklasse og hvilken vekt hver faktor tillegges i kredittvurderingsmetoden. Kredittvurderinger kan derfor ikke forstås som en oppfatning om selskapets bærekraftskarakteristikker. ESMA frarådet derfor EU-kommisjonen å endre kredittvurderingsbyråforordningen for å gjøre bærekraftsvurderinger obligatorisk.

ESMA har imidlertid utarbeidet retningslinjer for hvilken informasjon om vurdering av ESG-faktorer som skal offentliggjøres av kredittvurderingsbyråer, som gjaldt i EU fra 30. mars 2020.

EU-kommisjonen har videre gjennomført en omfattende undersøkelse av bærekraftsrelaterte kredittvurderinger, data og analyser. Undersøkelsen omfattet analyse av metodene, samtidig som det ble gjort undersøkelser av problemstillinger knyttet til markedsstruktur for kredittvurderinger og markedsanalyser på bærekraftområdet, dybden og bredden av bærekraftvurderingene og -resultatene, samt uavhengigheten av analyse- og resultatleverandørene. Studien så også på mulige tiltak for å fremme kredittvurderinger og markedsanalyser innenfor bærekraft.

7. Klargjøre institusjonelle investorers og kapitalforvalteres forpliktelser

En av de viktigste pilarene i EUs arbeid med bærekraftig finans er offentliggjøringsforordningen (2019/2088) som inneholder krav til foretak i finansiell sektor å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i forvaltning og rådgivning, samt opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger. Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor om hvordan bærekraft er hensyntatt i investeringsbeslutninger.

Offentliggjøringsforordningen gjaldt i EU fra 10. mars 2021, og vil tre i kraft i Norge gjennom den nye loven om bærekraftig finans.

Vi redegjør nærmere for offentliggjøringsforordningen i denne nyhetssaken, kravene til kapitalforvaltere i denne nyhetssaken, og kravene til finansrådgivere i denne nyhetssaken.

8. Integrere bærekraft i kapitalkravene

Kapitalkrav er en viktig del av finansforetakenes virksomhet, spesielt for banker og forsikringsforetak. EU-kommisjonen diskuterer muligheter for å la finansforetaks investeringer i grønne selskaper utgjøre en større del av kapitalen enn tilsvarende investeringer i brune selskaper. Således vil et finansforetak kunne investere mer kapital i grønne selskaper, alt annet likt. Dette er imidlertid svært omstridt i EU, og det er ikke offentliggjort forslag til slik regulering ennå.

Inntil videre har EU derfor innført følgende opplysningsplikter knyttet til ESG i kapitalkravsregelverket for banker og verdipapirforetak:

• Artikkel 449a i kapitalkravsforordningen (CRR) (575/2013) fastsetter at såkalt store institusjoner som er notert på regulert marked skal offentliggjøre informasjon om ESG-risiko, inkludert fysisk risiko og overgangsrisiko, fra 28. juni 2022.
• Artikkel 53 i verdipapirforetaksforordningen (IFR) (2019/2033) fastsetter at verdipapirforetak med eiendeler på 100 millioner euro eller mer (både balanseført og ikke-balanseført) skal offentliggjøre informasjon om ESG-risiko, inkludert fysisk risiko og overgangsrisiko, fra 26. desember 2022.

Hovedmål 3 – Fremme åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet

Styrking av opplysningsnivået og regnskapsreglene på bærekraftområdet

Tilgang til informasjon er viktig for at aktørene i finansmarkedene skal kunne vurdere og prise risiko riktig, og for at kapitalmarkedene skal fungere effektivt. Dersom finansforetak og investorer skal kunne kanalisere kapital til virksomheter som for eksempel er bedre rustet til å håndtere klimarisiko, er god rapportering av relevant og sammenlignbar informasjon fra selskaper avgjørende.

Ved direktivet om ikke-finansiell rapportering (2014/95) ble store foretak forpliktet til å redegjøre om samfunnsansvar i årsrapporten. Disse forpliktelsene anses ikke å være tilstrekkelige for å sikre tilgangen til informasjon i markedet, og EU-kommisjonen har derfor foreslått et nytt direktiv om foretaks bærekraftsrapportering (CSRD).

Etter forslaget utvides plikten til å rapportere bærekraftsinformasjon til å gjelde alle store foretak og alle noterte foretak, med unntak av såkalte mikroforetak. Noterte små og mellomstore foretak skal etter forslaget først omfattes av rapporteringskravene tre år etter at CSRD har trådt i kraft i EU. Andre små og mellomstore foretak kan rapportere på frivillig basis. Direktivet skal utfylles av rapporteringsstandarder, og det skal utarbeides to ulike standarder for henholdsvis store og små og mellomstore foretak. EU-kommisjonen foreslår videre at bærekraftsrapporteringen skal attesteres med moderat sikkerhet av revisor eller annen uavhengig tredjepart, at den skal digitaliseres i tråd med rapporteringsformatet ESEF (European Single Electronic Format), og gjøres lett tilgjengelig gjennom en offentlig database (European Single Access Point).

De nye kravene er foreslått å gjelde fra og med regnskapsåret 2023, med rapportering i 2024.

Vi redegjør nærmere for CSRD i denne nyhetssaken.

Videre er EU opptatt av at kapitalforvaltere og institusjonelle investorer skal opplyse om hvordan de tar hensyn til bærekraftfaktorer i sine strategi- og investeringsbeslutninger, særlig når det gjelder eksponering for risiko knyttet til klimaendringer.

EU har derfor vedtatt tre delegerte kommisjonsforordninger som gjelder i EU fra 1. august 2022:

• Delegert kommisjonsdirektiv 2021/1269 endrer gjennomføringsbestemmelsene til MiFID II (2014/65) og gjelder integrering av bærekraftsfaktorer i produktstyringskravene. Endringene går i hovedsak ut på at verdipapirforetak som produserer eller distribuerer finansielle instrumenter, som ledd i sin produktstyring skal inkludere kunders eventuelle bærekraftsrelaterte mål ved identifiseringen og den løpende evalueringen av målmarkedet for det finansielle instrumentet. Verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter skal også påse at instrumentets bærekraftsfaktorer på en tydelig måte presenteres for distributører med henblikk på deres vurdering av sine kunders bærekraftsrelaterte mål.
• Delegert kommisjonsdirektiv 2021/12770 endrer gjennomføringsbestemmelsene til UCITS IV (2009/65) og gjelder de bærekraftsrisikoer og bærekraftsfaktorer som skal tas hensyn til i forbindelse med UCITS-fond. Kommisjonsdirektivet presiserer at hensynet til bærekraftsrisiko skal inngå i forvaltningsselskapets administrative organisering og retningslinjer. Bærekraftsvurderinger skal integreres i investeringsbeslutninger og risikostyringen. Forvaltningsselskapene skal vurdere løpende ikke bare den finansielle risiko, men også all relevant bærekraftsrisiko. Selskapets ledelse er ansvarlig for at bærekraftsrisiko inngår i den alminnelige kontroll med virksomheten. Av hensyn til investorbeskyttelsen, skal bærekraftsrisiko inngå i forvaltningsselskapets vurderinger knyttet opp mot interessekonflikter. Formålet med kravet om at hensynet til bærekraft skal integreres i organiseringen av forvaltningsselskapenes virksomhet, er å bidra til bærekraftige investeringer og forbedret informasjon som formidles til investorer om hvordan bærekraft er ivaretatt. Dette bidrar igjen til at investorer kan treffe bærekraftige investeringsbeslutninger, og gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter.
• Delegert kommisjonsforordning 2021/1255 endrer gjennomføringsbestemmelsene til AIFMD (2011/61) og gjelder bærekraftsrisikoer og bærekraftsfaktorer som skal tas hensyn til av forvaltere av alternative investeringsfond. Kommisjonsforordningen presiserer at hensynet til bærekraft skal inngå i forvalters administrative organisering og retningslinjer. Bærekraftsvurderinger skal integreres i investeringsbeslutninger og risikostyringen. Forvalter skal vurdere løpende ikke bare den finansielle risiko, men også all relevant bærekraftsrisiko. Selskapets ledelse er ansvarlig for at bærekraftsrisiko inngår i den alminnelige kontroll med virksomheten. Av hensyn til investorbeskyttelsen skal bærekraftsrisiko inngå i forvalters vurderinger knyttet opp mot interessekonflikter. Formålet med kravet om at hensynet til bærekraftsrisiko skal integreres i virksomheten, er å bidra til bærekraftige investeringer og forbedret informasjon som formidles til investorer om hvordan bærekraft er ivaretatt. Dette bidrar igjen til at investorer kan treffe bærekraftige investeringsbeslutninger, og gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter.

Ingen av disse delegerte kommisjonsforordningene er inntatt i EØS-avtalen ennå, og det er usikkert om det vil gjøres før forordningene gjelder i EU.

10. Mer bærekraftig eierstyring og demping av kortsiktigheten i kapitalmarkedene

EU-kommisjonen har iverksatt undersøkelser for å berede grunnen for forslag til regelverkstiltak om eierstyring i selskaper. De europeiske tilsynsmyndighetene (ESMA, EBA og EIOPA) har vurdert utilbørlig kortsiktig press fra finanssektoren på selskaper, og anbefaler å skjerpe kravene til offentliggjøringen av informasjon om ESG-faktorer for å styrke engasjementet til institusjonelle investorer. Videre er det offentliggjort to studier som konkluderer med at det tas større hensyn til sosial påvirkning i leverandørkjeden i obligatorisk due diligence fremfor frivillig due diligence, og at bærekraftig eierstyring på styrenivå er et foretrukket mål for å dempe kortsiktighet.

EU-kommisjonen avholdt også innledende høring om et nytt regelverk for bærekraftig eierstyring i 2020, og første utkast til nytt regelverk forventes til våren 2022.

Veien videre

EU-kommisjonen mener de har iverksatt tilstrekkelige tiltak i tråd med handlingsplanen for bærekraftig finans, og offentliggjorde derfor en ny strategi for å finansiere omstillingen til en bærekraftig økonomi 6. juli 2021. Den nye strategien er omfattende og bygger videre på tiltakene i handlingsplanen.

I den nye strategien har EU-kommisjonen identifisert fire hovedmål:

• Finansiere omstillingen av den virkelige økonomien mot bærekraft
• Et mer inkluderende bærekraftig finansielt rammeverk
• Styrke finanssektorens utholdenhet og bidrag til bærekraft
• Underbygge globale ambisjoner

Under disse hovedmålene er det fastsatt seks nøkkeltiltak, som inneholder en rekke konkrete forslag til hvordan hovedmålene skal oppnås.

Det må forventes betydelige endringer i regelverket for bærekraftig finans i fremtiden, og aktørene bør følge med på hva som vil påvirke deres virksomhet.

Informasjon om EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans finnes på EU-kommisjonens nettside.

Informasjon om EU-kommisjonens strategi for å finansiere omstillingen til en bærekraftig økonomi finnes på EU-kommisjonens nettside.

Advokatfirmaet Haavinds ESG-team jobber aktivt med regelverket for bærekraftig finans, og består av eksperter fra forskjellige juridiske fagområder. Vi bistår våre klienter med å navigere i den fremvoksende rettstilstanden nasjonalt og internasjonalt på områder som investering, rapportering og strategi. Vi hjelper våre klienter med å løse problemer og med å forutse risiko, samtidig som vi bidrar med å avdekke forretningsmuligheter som følger i kjølvannet av det tiltagende søkelyset på ESG. Våre advokater er strategiske sparringpartnere og rådgivere til klienter i alle bransjer. De yter bistand til å manøvrere i et komplekst nett av regler på tvers av ulike jurisdiksjoner, samt økende bransjeledelse og regulatorisk kontroll. Se mer informasjon om vår omfattende kompetanse på Haavind ESG.

Dersom du har spørsmål til regelverket for bærekraftig finans eller ønsker å diskutere reglene i taksonomiforordningen eller offentliggjøringsforordningen er våre eksperter tilgjengelige for en uforpliktende prat.