Torsdag 7. mai, ble kvotemeldingen vedtatt etter en splittet debatt i Stortinget. Kvotemeldingen ble vedtatt takket være regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet som har sittet med to av fiskeri- og sjømatministrene i perioden meldingen ble arbeidet frem. Mindretallet på Stortinget var kritisk til at behandlingen av meldingen ikke ble utsatt ytterligere, som følge av Riksrevisjonens rapport og covid-19-viruset som har tatt mye fokus og oppmerksomhet fra politikerne og hemmet en offentlig debatt om kvotemeldingen før endelig vedtak.

Riksrevisjonens rapport

Tirsdag 28. april la Riksrevisjonen frem sin rapport med en gjennomgang av endringer i kvotesystemet i årene 2004-2018. Riksrevisjonen konkluderte i rapporten med at:

• Endringene i kvotesystemet har bidratt til å utfordre sentrale fiskeripolitiske prinsipper, og at det er «alvorlig» at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.
• Lønnsomhet i flåten har gått på bekostning av andre mål i fiskeripolitikken.
• Eierkonsentrasjonen i kystflåten har økt betydelig, og det er flere personer som ikke er registrerte fiskere som i dag er minoritetseiere i fiskeflåten.
• Det er vanskelig å si noe om det totale utenlandske eierskapet i den norske fiskeflåten.
• Forvaltningen har ikke klart å nå målet om en variert flåtestruktur med fartøy i ulik størrelse, flåtestrukturen var mindre variert i 2018 enn i 2004.
• Samfiskeordningen blir også kraftig kritisert av Riksrevisjonen som skriver at «Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at samfiskeordningen har fått virke i mer enn 10 år og i praksis har fungert som en strukturordning, når de negative konsekvensene var kjent på forhånd.»
• Riksrevisjonen mener endringene som departementet har gjort i kvotesystemet, har bidratt til endringer i fiskeflåten og at dette igjen har bidratt til geografisk konsentrasjon i landingene og til færre og større mottak og industribedrifter. Endringene i fiskeflåten har påvirket fiskeriaktiviteten langs kysten og aktiviteten har økt i enkelte kystsamfunn, mens den har blitt redusert eller har forsvunnet fra andre kystsamfunn.
• Departementet kritiseres også for å ikke ha konsekvensutredet «flere av endringene» i kvotesystemet i tilstrekkelig grad.

Riksrevisjonen kommer med seks konkrete anbefalinger til Nærings- og fiskeridepartementet avslutningsvis i rapporten:

• sørge for at endringer i kvotesystemet blir grundig konsekvensutredet
• vurdere å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for kystflåten og/eller andre tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen
• registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket
• vurdere tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene
• vurdere tiltak for å hindre at økende andeler av kvoten mangler tilkobling til et fartøy
• følge systematisk med på hvordan endringer i kvotesystemet påvirker landingsmønsteret og fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene

Debatt og endelig vedtak i Stortinget

Ingen statlig kvotebank

Flertallet i Stortinget stemte for å vedta Kvotemeldingen. Meldingen ble likevel ikke vedtatt i sin helhet. Et samlet Storting vedtok at det ikke skal innføres en statlig kvotebeholdning. En statlig kvotebeholdning har blitt kraftig kritisert av representanter for næringen, og partiene på stortinget viser til at de har lyttet til næringen i dette spørsmålet.

Det var videre enighet blant samtlige partier om at det ikke skal gis forlengelse av tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen.

• Det ble besluttet at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote.
• Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote.
• For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet. Dette som følge av at de to gruppene slås sammen under det nye kvotesystemet.

Det var også flertall i Stortinget for avvikling av samfiskeordningen. I kvotemeldingen var det foreslått at denne skulle avvikles ved overgang til nytt kvotesystem. I vedtaket ber Stortinget regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025. Det er altså gitt en overgangsperiode på nesten fem år.

Litt overraskende vedtok også et flertall bestående av regjeringspartiene og FrP følgende: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

Mindretallet ved (AP, SP og SV) skrev i innstillingen at de finner det underlig at flertallet i en melding om kvotesystemet varsler at det skal innføres en avgiftsbelastning på næringen på 100 mill. kroner.

Videre ber Stortinget regjeringen sørge for at fordelingen mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig. Det vises her til at formålet med kvotemeldingen ikke har vært å endre fordelingen mellom fartøygruppene vesentlig. Det vises til at ingen av de sentrale landsomfattende fiskeriorganisasjonene anbefaler endringer i dagens etablerte fordeling, og at endringer i fordelingen midt i en strukturperiode som næringsaktørene har innrettet seg etter, vil være svært uheldig.

Stortingets flertall sluttet seg også til den foreslåtte utleie-/innleieordningen og opprettelse av en markedsplass for å sikre effektiv, transparent og fleksibel kvoteutveksling. I innstillingen står det at en markedsplassløsning vil kunne gi større trygghet for alle involverte. Det vises til at fleksibilitetsordninger er viktige for å kunne sikre at kvotene utnyttes i tråd med forutsetningene, og for å kunne tilpasse til endringer i fiskens vandringsmønstre, værforhold m.m.

I tillegg kan vi se frem til en strategi for bedre likestilling i fiskeriene, som Stortinget har bedt regjeringen utarbeide.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 8. oktober 2019 på høring de foreslåtte endringene for å tilpasse deltakerloven og havressursloven til forslagene i kvotemeldingen. Høringsfristen gikk ut 3. desember 2019. Selv om ikke alle de foreslåtte endringene i meldingen fikk medhold, er det grunn til å tro at departementet vil gjøre de endringer som følger av Stortingets vedtak og sende en lovproposisjon til Stortinget snart.