Forslag til regulering av forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
En arbeidsgruppe opprettet av Forsvarsdepartementet overleverte 5. september 2025 en utredning med forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Arbeidsgruppen ble etablert i fjor høst. Bakgrunnen var at det regjeringsoppnevnte Anskaffelsesutvalget anbefalte Forsvarsdepartementet å iverksette en egen utredning på forsvars- og sikkerhetsområdet. Det er usikkert om vi vil få en ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser med det første. Vi anser det mest nærliggende at departementet i stedet vil foreta enkelte endringer i gjeldende forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser som en foreløpig oppfølgning av utredningen.
Gjeldende regler i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) gjennomfører direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i norsk rett. 2009-direktivet har en annen oppbygning og systematikk enn EUs anskaffelsesdirektiver fra 2014. En sentral del av arbeidsgruppens mandat har vært å foreslå en lov som ligger nærmest mulig anskaffelsesutvalgets forslag til ny lovgivning som på ny gjennomfører 2014-direktivene i norsk rett (ny lov om offentlige anskaffelser, ny lov om anskaffelser i forsyningssektorene og ny lov om konsesjonskontrakter).
Denne oppfordringen i mandatet har arbeidsgruppen fulgt. Lovforslaget er utformet med utgangspunkt i anskaffelsesutvalgets lovforslag, med tilpasninger og justeringer som er nødvendige for å ivareta særreguleringen i 2009-direktivet.
Anskaffelsesutvalget har foreslått at 2014-direktivene gjennomføres ved å la ordlyden ligge så tett på direktivbestemmelsene som mulig. Arbeidsgruppens tilnærming innebærer at den direktivnære gjennomføringen av 2014-direktivene smitter over på utformingen av forslaget til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Vi har tidligere vært kritiske til om en slik direktivnær tilnærming som anskaffelsesutvalget har foreslått, vil føre til at regelverket blir enklere og mer oversiktlig. Du kan lese mer om dette i vårt høringssvar til anskaffelsesutvalgets forslag her.
Rapporten inneholder en omtale av samtlige bestemmelser i lovforslaget og samtlige direktivbestemmelser i 2009-direktivet. Rapporten vil med det kunne fungere som forarbeider som gir veiledning om hvordan bestemmelsene skal forstås. Det er etterlengtet på dette området, hvor reguleringen på forskriftsnivå har gjort at vi ikke har hatt forarbeider å lene oss på ved tolkningen.
Det er også verdt å notere seg at arbeidsgruppen gir en grundig redegjørelse for anvendelsen av EØS-avtalen artikkel 123. Med dette vil utredningen kunne gi oppdragsgivere god veiledning om når en anskaffelse er unntatt fra lovens virkeområde etter EØS-avtalen artikkel 123.
Arbeidsgruppen foreslår at innslagspunktet til en ny forsvars- og sikkerhetsanskaffelseslov økes til 300 000 kroner. Arbeidsgruppen har vist til anskaffelsesutvalgets forslag om dette og pekt på at innslagspunktet bør være det samme i alle sektorer. Det er lett å være enig i dette standpunktet.
Anskaffelser under EØS-terskelverdiene foreslås underlagt alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, herunder prinsipper om forutberegnelighet og likebehandling, etter modell av anskaffelsesutvalgets forslag for klassisk sektor.
I tillegg pålegges oppdragsgiver en plikt til å sikre at anskaffelsen skjer på markedsmessige vilkår, for eksempel ved markedsundersøkelser, innhenting av to eller flere tilbud eller annonsering, slik anskaffelsesutvalget har foreslått for vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdiene i klassisk sektor. Av forsvars- og sikkerhetshensyn pålegges oppdragsgiver ingen plikt til å kunngjøre kontraktsinngåelsen.
Arbeidsgruppen har ikke foreslått egne regler for bygge- og anleggskontrakter. Forslaget skiller seg her fra anskaffelsesutvalgets forslag til regulering av slike anskaffelser i klassisk sektor. Arbeidsgruppen har begrunnet dette med at oppdragsgiver bør ha større fleksibilitet ved forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
Vi har tidligere uttrykt støtte til anskaffelsesutvalgets forslag til forenklede regler for vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdiene. Samtidig er vi usikre på om det er et reelt forenklingsgrep å la disse anskaffelsene være underlagt alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper fremfor anskaffelsesdirektivenes grunnleggende prinsipper om likebehandling og gjennomsiktighet. Uansett mener vi det er fornuftig at reguleringen av forsvars- og sikkerhetsanskaffelser under EØS-terskelverdiene er den samme som reguleringen av anskaffelser under EØS-terskelverdiene i de andre sektorene.
Som følge av at også ny lov vil være en gjennomføring av 2009-direktivet i norsk rett, har arbeidsgruppen ikke stått fritt til å foreslå endringer i prosedyrereglene over EØS-terskelverdiene.
Foreslåtte endringer består av reguleringer og presiseringer for å gjøre loven mest mulig lik anskaffelsesutvalgets forslag til ny lov om offentlige anskaffelser, så langt 2009-direktivet åpner for å innføre dem.
For eksempel har arbeidsgruppen foreslått å innføre en bestemmelse som presiserer at oppdragsgiver i en konkurranse med forhandling har rett til å tildele kontrakt uten at det gjennomføres forhandlinger, dersom han har forbeholdt seg denne adgangen i konkurransegrunnlaget, etter modell av forslaget til ny lov om offentlige anskaffelser § 10-12 (den gjeldende anskaffelsesforskriften § 23-7 femte ledd).
Et annet grep er at enkelte domstolskapte nyvinninger etter 2009 foreslås inntas i loven, blant annet forbudet mot å gjøre vesentlige endringer i en inngått kontrakt. Dette fremstår som en ren kodifisering av gjeldende regelverk.
2009-direktivet tillater ikke åpen anbudskonkurranse som prosedyreform ved forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. EU-kommisjonen har foreslått å endre dette i sitt forslag til endring av direktivet. Arbeidsgruppen mener det vil være problematisk å innføre åpen anbudskonkurranse inntil direktivet eventuelt blir endret. Samtidig oppfatter vi arbeidsgruppen slik at det bør åpnes for åpen anbudskonkurranse dersom EU-kommisjonens forslag vedtas.
Heller ikke innovasjonspartnerskap er en prosedyreform i 2009-direktivet. Her mener imidlertid arbeidsgruppen at det vil være mulig å gjenskape hovedtrekkene i et innovasjonspartnerskap innenfor 2009-direktivets rammer.
Arbeidsgruppen har likevel ikke foreslått å innføre innovasjonspartnerskap som en ny prosedyreform i sitt lovforslag. Vi stiller spørsmål ved hvorfor muligheten for å inngå innovasjonspartnerskap ikke er tydeliggjort i lovforslaget.
For øvrig har EU-kommisjonen foreslått å innføre innovasjonspartnerskap som ny prosedyreform for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i sitt forslag til endringer av 2009-direktivet.
Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått endringer i anskaffelsesloven om ivaretakelse av sosiale hensyn. Du kan lese mer om lovforslaget her.
Arbeidsgruppens forslag følger i hovedsak disse forslagene, blant annet med tanke på klima- og miljøpåvirkning sosial bærekraft og innovasjon. Forslaget innebærer imidlertid få krav, og arbeidsgruppen legger stor vekt på behovet for fleksibilitet og effektivitet i forsvarssektoren.
Klima- og miljøhensyn inntas i formålsparagrafen, og det forslås en ny bestemmelse om grønn omstilling som innebærer at oppdragsgiver bør ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser så langt det er forenelig med forsvars- eller sikkerhetshensyn. Oppdragsgiver pålegges imidlertid ingen plikt til å ivareta klima- og miljøhensyn i den enkelte anskaffelse, slik som i anskaffelsesforskriften § 7-9. Dette innebærer at ny forsvars- og sikkerhetsanskaffelseslov vil ha mer fleksible regler enn reguleringen i øvrige sektorer. Arbeidsgruppen forutsetter at Forsvarsdepartementet og Forsvaret lager egne anskaffelsesstrategier der klima- og miljøhensyn ivaretas.
Arbeidsgruppen foreslår heller ikke lovkrav om at oppdragsgiver skal stille krav om sosial bærekraft eller innovasjon. Arbeidsgruppen foreslår likevel at alle bestemmelser om FoU-kontrakter samles i ett kapittel, og mener forslaget vil føre til større innovasjon.
Regjeringen har satt arbeidet med ny samlet lovgivning om offentlige anskaffelser på pause, se Prop. 147 L (2024-2025). Det skyldes at anskaffelsesdirektivene er under revisjon i EU. Som regjeringen selv har pekt på, er det ikke hensiktsmessig å vedta et nytt anskaffelsesregelverk i Norge som snart må skiftes ut. Dette gjelder nok særlig fordi Anskaffelsesutvalgets forslag innebar store endringer i forhold til gjeldende regelverk.
Dessuten fremmet EU-kommisjonen før sommeren forslag til endringer i 2009-direktivet. Disse endringene er foreløpig ikke vedtatt. Forventede endringer i direktivet vil måtte gjennomføres i en ny norsk lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
Hvilken betydning regelverksarbeidet i EU har for departementets oppfølgning av arbeidsgruppens forslag, er usikkert.
Arbeidsgruppen har forsøkt å hensynta at Anskaffelsesutvalgets forslag i hovedsak ikke følges opp i denne omgang. Arbeidsgruppen har tilsynelatende også forsøkt å synliggjøre hvilke endringer lovgiver må foreta dersom EU-kommisjonens foreslåtte endringer i 2009-direktivet gjennomføres.
Det er sannsynlig at deler av arbeidsgruppens forslag uansett vil gjennomføres i mer eller mindre grad. Dette gjelder særlig forslag om modernisering i tråd med nyere praksis. Spørsmålet Forsvarsdepartementet da må ta stilling til, er om arbeidsgruppens forslag skal inntas i gjeldende forskrift eller i ny lov. Hvorvidt Forsvarsdepartementet vil gå gjennom en større lovprosess uten at tilsvarende endringer skjer i klassisk sektor, gjenstår å se.