Slik ordningen er satt opp, er det ifølge Virke og andre næringslivsorganisasjoner et mindretall av bedrifter som kan forvente å nyte godt av ordningen, og ordningen knytter ikke kompensasjonen utelukkende til strømforbruket, som i strømstøtteordningen vi som forbrukere kjenner.

Ordningen regjeringen nå har vedtatt, kalles en «energitilskuddsordning». I tillegg har regjeringen allerede innført en lånegarantiordning som administreres av Eksfin der staten garanterer for 90 % av beløpet i nye banklån til bedrifter som ville vært lønnsomme under normale markedsforhold, men nå står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av økte strømutgifter.

Energitilskuddsordningen skal være søknadsbasert og administrert av Enova, og knyttet opp mot energieffektiviseringstiltak. Fristen for å søke er 11. desember 2022. Den som søker på vegne av virksomheten, må være registrert med nøkkelrolle i Enhetsregisteret[Haavind5] . Opplysningene i søknaden må også være bekreftet av revisor eller autorisert regnskapsfører. Kostnadene til å innhente slik bekreftelse refunderes med 80 prosent, men maksimum med 5 000 kroner, for foretak som får vedtak om tildeling av tilskudd.

Hvem kan få støtte, og hvor mye?

Grunnvilkåret for å omfattes av tilskuddsordningen, er at bedriften har hatt utgifter til strøm og/eller fjernvarme (strømintensitet) på minst 3 % av omsetningen i første halvår 2022.  Beregningen av  grensen på 3 % inkluderer forbruk, nettleie, avgifter og ev. påslag. Merverdiavgift som er fradragsberettiget for foretaket i merverdiavgiftsoppgjøret kan ikke inngå som kostnader til strøm eller fjernvarme.

Bedrifter som oppfyller vilkåret om strømintensitet kan få støtte på inntil 25 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kilowattime (kWh). Støtten vil beregnes på bakgrunn av strømkostnader fra 1. oktober til og med 31. desember 2022. Forutsetningen for å få støtte, er at det gjennomføres energikartlegging. Etter forskriften skal energikartleggingen

«gi en oversikt over hvilke energibærere foretaket benytter, energimengden som benyttes og kostnader knyttet til energibruken fordelt på energibærere. Foretakets energibruk skal fordeles på hovedposter som for eksempel bygningsoppvarming, belysning og prosesser. Minimum tre aktuelle tiltak for å redusere energibruken skal identifiseres og settes opp i en prioritert rekkefølge».

Enova har gitt nærmere veiledning for hvordan energikartlegging skal gjennomføres, og lagt ut en mal for kartleggingen på nettsidene for ordningen. Enova skriver at «alle kan gjennomføre energikartlegging og fylle ut energikartleggingsskjemaet», og at det ikke stilles noen «formelle krav til kompetanse for dette». Alle foretak kan derfor velge å gjennomføre dette selv, uten hjelp fra eksterne. Vi er likevel usikre på hvor enkelt dette egentlig er, særlig når det gjelder kravet til å fordele energibruken på prosesser og byggrelatert energibruk og kravet om å identifisere minst tre tiltak for å redusere energibruken.  

Dersom bedriften i tillegg søker om tilskudd til energitiltak, kan man, i tillegg til å få tilskudd på inntil 50 % av investeringskostnaden, få økt energitilskudd.  Tilskuddet øker da til 45 % av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Virksomheten må i så fall forplikte seg til å gjennomføre minst ett av en rekke nærmere spesifiserte energitiltak, inkludert f.eks.

(i) Energistyrings- og målingssystemer
(ii) Etterisolering av yttervegger og tak
(iii) Solceller (på eller i tilknytning til næringsbygg), og
(iv) Biokjel for fast brensel (pellets, briketter, flis, ved/treavfall).

Forskriften inneholder krav til minimumsnivå for tiltakene. Der byggteknisk forskrift (TEK17) inneholder krav til tiltak og løsninger, legges disse til grunn. For øvrige tiltak og løsninger ligger minimumsnivået på beste kommersielt tilgjengelige teknologi. Energitiltaket må ha en kostnad på minst kr. 50.000, og kostnadene må være påløpt etter 1. oktober 2022 for å være støtteberettigede.

Trinnene i tilskuddsordningen kan illustreres slik:

Regjeringen har satt ytterligere vilkår for å motta støtte. Foretak som mottar støtte, må i tillegg til å oppfylle vilkårene over, også blant annet:

• Utøve lovlig aktivitet med tillatelser, godkjenninger og bevillinger som kreves for driften
• Være registrert i foretaksregisteret, enhetsregisteret eller Aa-registeret innen 31. desember 2021
• Som hovedregel være skattepliktig til Norge
• Ikke underlagt sanksjoner som følge av Russlands invasjon mot Ukraina
• Skatter, avgifter og forskuddstrekk forfalt før 15. november 2022 skal være betalt
• Skattemelding for formues- og inntektsskatt for 2021 må være levert for foretak som er skattepliktig. Dersom foretaket er regnskapspliktig, må også årsregnskap for 2021 være levert. Skattemelding for 2021 som er levert etter skjønnsfastsetting godtas når nytt skatteoppgjør bygger på skattemeldingen.
• Foretaket kan ikke være under konkursbehandling eller avvikling, hverken frivillig eller ved tvang. Det samme gjelder for innehaver av enkeltpersonforetak og deltaker i ansvarlig selskap.
•  Personer med ledende roller i foretaket kan ikke være ilagt konkurskarantene.

Petroleumsselskaper, kraftselskaper og kraftintensiv virksomhet med strømforbruk over 100 GWh årlig, samt bedrifter som får tilskudd fra andre strømstøtteordninger, faller utenfor støtteordningen. Det samme gjelder foretak som allerede får støtte under andre ordninger, derunder ordningene for boligselskaper og jordbruket.

Det er satt et makstak på støtte gjennom begge trinn for ordningen på 5 millioner kroner, der det forbruksavhengige tilskuddet (uten støtte til energitiltak) er begrenset til 3,5 millioner kroner. Det vil også gjelde et forbud mot utbetaling av utbytte i 2023 for selskaper som får tilskudd under ordningen. Selv om forskriften med fordel kunne vært klarere, synes det som om dette også skal gjelde konsernbidrag.

Særregler for konsernforhold

Det gjelder særlige regler for støtte i konsernforhold. Konserner skal søke om tilskudd samlet som om de var ett foretak. Konsernet kan velge å søke tilskudd for ett eller flere støtteberettigede foretak i konsernet. Det skal utpekes et ansvarlig foretak som er ansvarlig for å sende inn søknad på vegne av konsernet, og skal opplyse om konsernets eierstruktur. Det ansvarlige foretaket skal også utarbeide en oversikt over hvilke foretak som inngår i konsernet per første dato i tilskuddsperioden. Konsernoversikten skal også angi hvordan tilskuddet fordeles mellom foretakene som inngår i konsernsøknaden. Før utbetaling skal ansvarlig foretak dokumentere endelig fordeling av tilskuddet. Det skal innhentes skriftlig samtykke fra alle foretakene som inngår i konsernsøknaden. Utbyttebegrensningen vil gjelde for de konsernforetakene som mottar støtte i henhold til den oppsatte fordelingen. I konserner vil kravet om gjennomføring av energitiltak for å ha rett til et høyere støttetrinn være oppfylt for hele konsernet om ett av konsernselskapene gjennomfører minst ett energitiltak. Likevel fremgår det av Enovas veiledning at det må fylles ut et eget energikartleggingsskjema for hvert foretak der en søknad gjelder flere enn ett foretak slik tilfelle vil være i konsernforhold.

Utbetaling av støtte

Forbruksavhengig tilskuddskomponent utbetales uten ugrunnet opphold etter tilsagn, mens tilskudd til energitiltak utbetales etter innsendt sluttrapport, som skal være innsendt senest innen 24 måneder etter tilsagnsdato. I sluttrapporten skal energitiltaket/-ene beskrives kort, herunder blant annet mht. estimert eller målt energiresultat av tiltaket. Det skal legges ved relevant fakturadokumentasjon, samt legges ved et bilde av installasjonen som er foretatt. For tilskudd til energitiltak hvor innvilget investeringstilskudd ved tilsagn overstiger 1 million kroner skal et prosjektregnskap inkludert rapport for avtalte kontrollhandlinger signert av revisor/autorisert regnskapsfører vedlegges. For tilskudd til energitiltak hvor innvilget investeringstilskudd ved tilsagn er under 1 million kroner skal det legges ved en regnskapsoversikt som viser alle fakturerte kostnader knyttet til prosjektet, samt kopi av alle fakturaer.

Utbetalt tilskudd baseres på påløpte kostnader, slik de fremkommer i sluttrapporten, forutsatt minimum 50 prosent gjennomføringsgrad.

Ordningen skal være styrt av rammen for bevilgningen fra Stortinget. Det betyr at utmålt støtte skal avkortes i henhold til disponibel bevilgning dersom det ved søknadsfristens utgang viser seg at omsøkt beløp overstiger disponibel ramme iht. budsjettvedtak gjort av Stortinget.

Hvis et foretak har fått utbetalt støtte som det ikke hadde krav på, skal det uriktig utbetalte beløpet tilbakebetales. Foretaket plikter å varsle Enova dersom det oppdages feil ved grunnlaget for vedtaket. Plikten til å varsle om feil gjelder også for personen som har bekreftet innholdet i søknaden. Det er imidlertid ikke gitt noen særskilt straffe- eller sanksjonshjemmel i forskriften ut over tilbakebetaling av tilskudd. Strafferettens alminnelige regler vil imidlertid gjelde om et foretak bevisst tilegner seg støtte med uriktige opplysninger.

Haavinds kommentarer

Det endelige regelverket har fått en relativt kompleks utforming, og vil by på både rettslige og kommersielle problemstillinger for næringslivet. Haavind konstaterer at foretak som allerede har gjennomført energitiltak før 1. oktober 2022, og slik sett vært forutseende med å ta grep mot de høye strømprisene vi har hatt i relativt lang tid nå, ikke vil være berettiget til det høyere støttetrinnet på linje med foretak som gjennomfører denne typen tiltak først nå. Dette er etter vårt syn en uheldig forskjellsbehandling av aktører som har vært tidlig ute med å realisere sitt energieffektiviseringspotensiale. 

Før foretaket eller konsernet eventuelt søker støtte, må det gjøres nøye kommersielle avveininger både av om det skal søkes, og i så fall for hvilke konsernselskaper. Man må vurdere om det å søke om støtten lønner seg, når man for å få en høyere støttesats plikter å gjennomføre energitiltak, der 50% av kostnaden må dekkes av bedriften selv. Støttesatsene på henholdsvis 25% og 45% er også relativt lave, og varigheten på ordningen er iallfall foreløpig kortvarig. Når det i tillegg vil gjelde et utbytteforbud i 2023 for selskapene som får støtte, kan det stilles spørsmålet ved om regjeringens ordning i praksis vil være aktuell for langt færre selskaper enn de som i utgangspunktet omfattes av grunnvilkåret om 3% strømintensitet. Det er samtidig forståelig at det er behov for en ordning som også gir insentiv til energieffektiviseringstiltak, også i det kortere bildet. Nå kan det vel likevel hevdes at disse insentivene uansett vil ligge der ettersom alle vil måtte forvente at strømprisene kommer til å være vedvarende relativt høye i forhold til hva man har vært vant til i Norge historisk, og at det ikke er en støtteordning med tre måneders varighet som vil være utslagsgivende for dette. Det er dermed kanskje unødvendig kompliserende at det stilles krav om å beslutte slike tiltak med kort frist for å være berettiget til høy sats, særlig ettersom denne ordningen også kan sies å virke urimelig for de som allerede har investert i gode tiltak.   

Utbyttebegrensningen som regjeringen har vedtatt svekker etter Haavinds syn attraktiviteten av å søke på ordningen, noe som vil være avgjørende for om den kan anses som vellykket eller ikke. Selv om formålet er at ordningen skal være målrettet mot selskaper med reelle likviditetsutfordringer, er mange virksomheter innrettet slik at de er avhengige av utbytte og/eller konsernbidrag for å dekke forpliktelser på eiers hånd, som formuesskatt, og gjeld i overliggende konsernselskaper. For selskaper med slike eierstrukturer kan strømstøtten være livsnødvendig for å sikre tilstrekkelig likviditet til å betjene disse forpliktelsene gjennom utbytte, slik at det i disse tilfellene ikke vil være snakk om å søke om støtte for å berike seg, slik det kan virke som om man har gått ut fra at alltid er tilfellet ved betaling av utbytte.

Fristen for å søke, 11. desember, under tre uker fra forskriftens offentliggjøring, er etter Haavinds syn svært kort. Myndighetene krever relativt omfattende opplysninger fra virksomheter som ønsker å søke, og tallene skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører. Haavind stiller spørsmål ved om alle aktører vil kunne klare å områ seg med å avklare om de kan være omfattet av ordningen, ta stilling til om å søke er kommersielt hensiktsmessig, innhente revisorbekreftelse og utforme søknad innen fristen. Om det er mange som ønsker å søke på ordningen og alle skal ha revisorbekreftelse, er det også et spørsmål om revisorene og regnskapsførerne har kapasitet til å håndtere pågangen slik at alle kan søke innen fristen. Etter Haavinds vurdering bør regjeringen derfor vurdere å forlenge søknadsfristen. En bivirkning av forlenget søknadsfrist vil, verdt å merke seg, fort være forsinket utbetaling ettersom bevilgende myndigheter vil ha behov for å vite om man er innenfor rammen for bevilgningen fra Stortinget eller må foreta avkortninger.

Et annet spørsmål er om mulige marked svridende effekter av en støtteordning til næringslivet er godt nok utredet. Det vil være uheldig om de aktørene som har sikret seg ved å inngå  langsiktige fastpriskontrakter, slik regjeringen ønsker, i urimelig grad får sitt konkurransefortrinn svekket. Ordningen er gitt en foreløpig kort varighet, og det er grunn til å forvente at regjeringen evaluerer fortløpende hvordan ordningen kan påvirke relevante markeder, og treffer tiltak ut fra de eventuelle funnene. 

Haavinds kompetanse

Haavinds spesialiserte advokater med lang og bred erfaring fra energi- og industrisektorene, samt andre sektorer som kan berøres av forslaget, som havbruk og eiendom, har bred forståelse for de rettslige og kommersielle problemstillingene knyttet til regelverket for energitilskudd til næringslivet. Våre kontaktpersoner under er tilgjengelige for å rådgi virksomheter som vurderer å søke om støtte.