I underkant av 400 vassdrag er i dag vernet mot kraftutbygging gjennom Stortingets verneplan for vassdrag, vedtatt i en periode fra 1973-2018. I 2005 ble det åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW, under forutsetning av at verneverdiene ikke skulle svekkes. 

Stortinget har gjennom vedtak 13. februar 2025 åpnet for konsesjonsbehandling også for kraftverk med installert effekt over 1 MW, forutsatt at samfunnsnytten er betydelig og miljøkonsekvensene er akseptable.  

Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av regjeringens stortingsmelding om flom og skred. Komiteflertallet kom i innstillingen til Stortinget med følgende tilråding, som ble vedtatt:

Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.

I innstillingen viser flertallet i komiteen til at «[i] en tid med behov for oppgradering av flere vannkraftverk, og muligheter for ny vannkraft hvor dette kan gjøres skånsomt, bør rammene åpne mer for vannkraft i særskilte tilfeller.»   

Forslaget ble debattert i Stortinget 11. februar og vedtatt etter votering 13. februar. Vedtaket går lenger enn regjeringens forslag i stortingsmeldingen, som var begrenset til kraftutbygging som flomdempingstiltak, og som forutsatte samtykke fra Stortinget.  

I stortingsvedtaket oppstilles to kriterier for at et prosjekt skal konsesjonsbehandles;  

1) Samfunnsnytten må vurderes som betydelig  

• Dette kan eksempelvis være tiltak som har en flomdempende effekt. I flertallets merknader trekkes også tiltak som reduserer skredfare frem.  

• Det følger videre av flertallets merknader at «[…] også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn i vurderingen av vannkraftprosjekter som kommer i konflikt med vernet»   

• Den nærmere grensen for hva som skal anses som betydelig samfunnsnytte, overlates til forvaltningens skjønn.  

2) Miljøkonsekvensene må anses som akseptable  

• Det understrekes i flertallets merknader at prosjekter kun bør vurderes dersom de miljømessige konsekvensene er nøye utredet og anses som akseptable 
  
  
• Verneverdiene skal beskyttes og vil vektlegges tungt i en konsesjonsbehandling.   

Energiminister Terje Aasland understreket under debatten i Stortinget at vedtaket ikke innebærer noen endringer i selve vassdragsvernet, og at verneverdiene fremdeles må ivaretas.  

Samtykke fra Stortinget er ikke nødvendig

Vedtaket legger opp til at forvaltningen kan konsesjonsbehandle saker, uten at det er nødvendig med samtykke fra Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Samfunnsnyttige prosjekter som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar verneverdiene, vil imidlertid kreve en endring av tidligere vernevedtak, og må forelegges for Stortinget.  

Oppsummert gir vedtaket muligheter for kraftutbygging i vernede vassdrag, forutsatt at verneverdiene blir ivaretatt og at samfunnsnytten er stor. Vedtaket innebærer altså ikke en opphevelse av vassdragsvernet, men åpner for at flere prosjekter enn tidligere kan vurderes.  

Stortingsmeldingen, innstillingen og referat fra stortingsbehandlingen av saken finner dere her.

Kartutsnitt over vernede vassdrag fra NVE-atlas