Nyhet / 18.02.2021

Den midlertidige rekonstruksjonsloven – noen erfaringer så langt

Skrevet av Ellen Schult Ulriksen & Karianne Evje Skiaker

Det måtte en pandemi til for at regjeringen iverksatte en etterlengtet revisjon av reglene om gjeldsforhandling i konkursloven. De akutte effektene av utbruddet av covid-19 for norsk økonomi medførte at det var nødvendig å vedta nye og mer effektive regler om gjeldsforhandling raskt. Resultatet er den midlertidige rekonstruksjonsloven som trådte i kraft 11. mai 2020. Med den midlertidige loven er mulighetene for en vellykket rettslig restrukturering betraktelig bedret. Statistikken viser allerede at loven virker etter sin hensikt; antall rekonstruksjoner har økt sammenlignet med antall gjeldsforhandlinger.

1000x640 restrukturering

Formålet med lovforslaget

Hovedformålet med lovforslaget var å innføre et mer effektivt instrument for å kunne rydde opp i virksomheters gjeldsproblemer og sortere ut hvilke virksomheter som kan være levedyktige. Loven benytter begrepene «rekonstruksjon» i stedet for konkurslovens begreper «gjeldsforhandling» for å understreke at det er tale om en nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en akkordering av gjelden bare er en del av løsningen. Andre aktuelle tiltak er blant annet betalingsutsettelser, omgjøring av gjelden til egenkapital helt eller delvis, rekonstruksjonsoverdragelse av hele eller deler av virksomheten, frivillig likvidasjonsakkord eller eventuelt en kombinasjon av disse.

Et virkemiddel for å tilrettelegge for at virksomheter kan ta grep før kassen en tom, er at et selskap nå kan begjære forhandlinger om rekonstruksjon åpnet dersom skyldner «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer«.

Superprioritetslån og selskapets kontrakter

Normalt vil selskapets virksomhet fortsette under rekonstruksjon. Selskapet er i den forbindelse underlagt rekonstruktørens tilsyn, og kan ikke uten samtykke foreta vesentlige disposisjoner herunder stifte ny gjeld eller pantsette eller avhende formuesgjenstander. Selskapet skal også fremlegge et driftsbudsjett og finansieringsplan for rekonstruksjonsutvalget slik at utvalget kan sikre at virksomheten har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende kostnader.

En vesentlig endring i den forbindelse er reglene som skal sikre finansiering av driften av selskapets virksomhet i rekonstruksjonsperioden. Rekonstruksjonsloven § 19 gir mulighet for å gi lån til fortsatt drift i denne perioden og finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen, med panterett i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt «superprioritet» foran eksisterende panthavere.

Kontrakter løper i utgangspunktet videre under rekonstruksjon, og åpningen av forhandlingene gir ikke i seg selv den annen part rett til å heve avtalen, jf dekningsloven § 7-3 a. Nytt er imidlertid at en hevingserklæring som er gjort gjeldende i de siste fire ukene før fristdagen på grunn av debitors betalingsforsinkelse, ikke kan påberopes under rekonstruksjonsforhandling med mindre den annen part har disponert i henhold til erklæringen, jf rekonstruksjonsloven § 63 annet ledd. Selskapet vil imidlertid, som tidligere, kunne komme seg ut av avtaler med den ekstraordinære oppsigelsesfristen i dekningsloven § 7-6.

1000x640 restrukturering 2

Lettelse i krav til dividende og kravene for å vedta en tvangsakkord

Utover at kravet til minimumsdividende for en tvangsakkord er avskaffet, har det størst praktisk betydning at kravene for å vedta en tvangsakkord er endret. En tvangsakkord kan nå vedtas av et flertall, det vil si kreditorer med fordringer som representerer minst en halvdel av det samlede beløp holdt av kreditorer som har stemmerett. Det er viktig å understreke at ikke alle kreditorer vil være stemmeberettigede. F eks vil nærstående være avskåret fra den stemmeberettigede fordringsmassen. Motsetningsvis skal alle kjente fordringer regnes med (og motta dividende), også dersom den eller de relevante kreditorene ikke har meddelt respektive krav til rekonstruktøren. Viktigheten av å ha god oversikt over egen gjeldssituasjon kan derfor ikke overdrives.

Når det gjelder omtvistede krav, kan tingretten kun prøve om ovennevnte fordringer har stemmerett og bare så langt det er nødvendig for å fastslå utfallet av avstemningen. Videre vil akkorden heller ikke være bindende for pantesikrede krav (for så vidt kravet er innenfor verdien av pantet) eller krav med lovbestemt fortrinnsrett etter dekningsloven kapittel 9. Fortrinnsberettigede krav skal dekkes fullt ut, og er ikke å anse som en del av forhandlingene.

Det er imidlertid foretatt en viktig rettspolitisk midlertidig endring hva gjelder fortrinnsretten til skatte- og avgiftskrav i dekningsloven § 9-4 siste ledd. I medhold av bestemmelsen er det gitt ny forskrift om midlertidig unntak fra prioritetsreglene under rekonstruksjon for krav på skatt og merverdiavgift (Forskrift av 11. mai 2020 nr 974). Fortrinnsretten opprettholdes imidlertid for krav knyttet til ansvar for skattetrekk. Ved en eventuell etterfølgende konkursbehandling vil fortrinnsretten gjenoppstå.

Større muligheter for vellykket rekonstruksjon

Kombinasjonen av ovennevnte tiltak innebærer samlet at det foreligger vesentlig større muligheter og sannsynlighet for å få gjennomført en vellykket rekonstruksjon enn tidligere. Reglene innebærer at det kan vedtas et forslag som gir en bedre løsning for kreditorene enn en konkurs. Det forhold at skatte- og avgiftskrav ikke er fortrinnsberettigede under rekonstruksjon vil i de aller fleste tilfeller i seg selv medføre at de alminnelige, uprioriterte kreditorene oppnår en vesentlig bedre dekning enn ved en konkurs. De vil derved ha en interesse av å stemme for et forslag til rekonstruksjon. Det avgjørende er at de kreditorer som stemmer for akkorden, representerer flertallet av den samlede stemmeberettigede fordringsmasse. Retten har imidlertid anledning til å nekte stadfestelse av et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord dersom (i) det vil virke støtende å stadfeste det, eller (ii) retten finner at forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.

Hittil er det åpnet forhandlinger om rekonstruksjon i 17 selskaper. Det er det samme antall åpnede gjeldsforhandlinger i perioden 2015-2019. I alt syv rekonstruksjonsforlag er så langt stadfestet. I fire av de stadfestede forslagene er dividenden som er tilbudt kreditorene, under det som tidligere var minimumsdividenden (25 prosent). Da antall rekonstruksjoner hittil med god margin overstiger antall gjennomførte gjeldsforhandlinger på årsbasis, må ordningen kunne karakteriseres som vellykket. De to rekonstruksjonene Haavind har håndtert, har begge blitt stadfestet av relevante tingretter.

For større utenrettslige restruktureringsprosesser vil lovens eksistens kunne medføre at de ulike stakeholderne rundt bordet er mer velvillige til å enes om en frivillig utenrettslig løsning – ettersom det for første gang er noe mer hold i selskapets trussel om å begjære rekonstruksjon dersom kreditorene ikke kommer til enighet. Restruktureringer av større virksomheter med komplekse finansieringsstrukturer eller med internasjonal virksomhet vil ventelig fortsatt foregå utenrettslig.

Mangler ved regelverket

Loven utløper 31. desember 2021. Arbeidet med å få på plass permanente regler er i gang. Forhåpentligvis tar lovgiver skikkelig grep, slik at vi får et permanent regelverk som passer til hvordan norske virksomheter drives og finansieres i dag. Sentrale mangler ved regelverket er blant annet (i) at loven berører ikke de ansattes rettigheter, og lønnsgarantiordningen gjelder ikke for rekonstruksjon, (ii) det er ingen mulighet til å reforhandle uforholdsmessig tyngende avtaler, (iii) det er ingen adgang for klasseinndeling av krav, og ingen virkemidler for å akkordere sikret gjeld, samt (iv) at manglende internasjonal anerkjennelse er en utfordring for norske selskaper som har internasjonal virksomhet.