Forslag til permanente regler om rekonstruksjon

Justis- og beredskapsdepartementet sendte fredag 13. januar ut forslag til endringer i konkursloven, dekningsloven og panteloven på høring. Formålet er å innføre nye regler om rekonstruksjon som skal erstatte reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og den midlertidige loven om rekonstruksjon som trådte i kraft 11. mai 2020 som følge av koronapandemien.

Med den midlertidige loven ble mulighetene for en vellykket rettslig restrukturering betraktelig bedret. Likevel viser statistikken at antall selskaper som oppnår rekonstruksjon er begrenset, noe som dels kan skyldes tilvenning og dels behov for ytterligere fleksibilitet. Loven er likevel både vellykket og viktig. Regelverket er veiledende for mange av de utenrettslige rekonstruksjoner som forhandles, og fungerer også som et «ris bak speilet» for de kreditorer som ikke vil samarbeide om en frivillig forhandlingsløsning. Dette gir større muligheter for å lykkes. At det foreslås permanente regler om rekonstruksjon som bygger på og videreutvikler løsningene i den midlertidige loven er derfor veldig positivt.

Departementet foreslår på flere punkter å videreføre reglene i den midlertidige loven uendret. Dette gjelder blant annet vilkårene for åpning av rekonstruksjon, lovens regler om skyldnerens kontrakter, så vel som unntak fra fortrinnsretten for skatte og avgiftskrav. I tillegg foreslår departementet en rekke bestemmelser videreført med enkelte justeringer.

Øverst på ønskelisten til «brukerne» av regelverket stod også endringer knyttet til ansattes rettigheter og lønnsgaranti ved rekonstruksjonsforhandlinger. Departementet har imidlertid ikke foreslått endringer på disse områdene og avventer i stedet regjeringens oppnevnelse av et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen på dette punktet nærmere.

På et par punkter skiller imidlertid forslaget seg fra den nåværende rekonstruksjonslovgivningen. Dette gjelder særlig forslaget om inndeling av kreditorer og aksjonærer i stemmeklasser. Klasseinndeling vil kunne bidra til økt fleksibilitet, legge til rette for større grad av skreddersydde rekonstruksjonsforslag og øke sjansene for å nå frem med en vellykket rekonstruksjonsplan. Det er også gledelig å se at kravene til innholdet i et rekonstruksjonsforslag utvides slik de harmonerer med reglene i rekonstruksjons og insolvensdirektivets artikkel 8. Dette til tross for at EFTA-statene ikke har ansett EU direktivet å være relevant for inkorporering i EØS-avtalen.

Øvrige endringer omfatter:

  • Forbudet mot enkeltforfølgning og konkursbeskyttelse skal ikke lenger inntre automatisk ved åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen og må i stedet begjæres av skyldner. Forbudet skal etter forslaget begrenses oppad til 12 måneder.
  • Det blir valgfritt å oppnevne en rekonstruktør for å gi skyldner større frihet til å selv kunne forhandle med fordringshavere i den innledende fasen. Det oppstilles likevel krav om rekonstruktør i bestemte situasjoner, slik som når skyldner begjærer at det nedlegges forbud mot enkeltforfølgning.
  • Selv om det fremdeles er skyldner som utformer forslaget til rekonstruksjon åpnes det for at rekonstruktøren kan fremme alternativt forslag i de tilfellene skyldnerens forslag ikke får tilstrekkelig tilslutning og stadfestes.
  • Det åpnes for å utvide adgangen til å tilby pant med superprioritet slik at det kan stiftes panterett i alle skyldnerens pantsatte eiendeler, i motsetning til den midlertidige loven hvor dette begrenses i driftstilbehør, varelager, utestående fordringer og legalpant innenfor rammene til pantelovens § 6-4. 
  • Listen over hva rekonstruksjon ved tvangsakkord går ut på i rekonstruksjonsloven § 34 erstattes med en åpen regulering om at en tvangsakkord kan gå ut på «alle de tiltak som anses nødvendige for å avhjelpe skyldnerens økonomiske vanskeligheter og sikre at skyldnerens virksomhet helt eller delvis skal kunne videreføres av skyldneren eller noen andre».
  • Det foreslås nye regler om inndeling og avstemning i klasser. Fordringshavere med sikrede og usikrede krav skal deles inn i ulike klasser. Klasseinndeling bør gjennomføres på en måte som sikrer at rettigheter som i det alt vesentlige ligner hverandre, behandles likt, og at rekonstruksjonsforslag kan vedtas uten urimelig skade for de berørte partenes rettigheter. Det foreslås også regler om adgang til gjennomtvingelse overfor kreditorklasser – såkalt «cross-class cram down» – på nærmere vilkår.
  • Aksjonærene foreslås å utgjøre en egen klasse der disse påvirkes av forslaget for eksempel ved tiltak som forutsetter generalforsamlingsbeslutning etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12. Inndelingen av aksjeeierne i en egen klasse medfører at eierne omfattes av reglene om gjennomtvingelse overfor kreditorklasser (sett bort ifra i små og mellomstore foretak hvor det er et vilkår for gjennomtvingelse at skyldneren samtykker).
  • For at retten kan stadfeste begjæring om rekonstruksjon fra en fordringshaver som vil bli bundet av rekonstruksjonsforslaget må rekonstruksjonsforslaget oppfylle den såkalte testen om fordringshavernes beste interesser.
  • Spørsmålet om avsetning av dividende til en omtvistet fordring kan kreves avgjort på et tidligere tidspunkt og uavhengig av stadfestelsen av fordringshaver.
  • Verdsettelsen av et pant skal foretas av en eller flere verdsettere som er oppnevnt av skyldneren og panthaveren i de tilfellene der en panthaver med sikkerhet utenfor pantets antatte verdi er uenig i verdsettelsen. Dersom partene ikke medvirker til denne fremgangsmåten, gjelder reglene om skiftetakst.
  • Fristen for å anke over stadfestelseskjennelsen reduseres fra fire til en uke.

Samlet sett åpner forslaget for større fleksibilitet i gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingen, samtidig som endringene skal bidra til å redusere kostnader og å øke sjansene for en vellykket rekonstruksjon.

Det blir spennende å følge med på utviklingen frem mot høringsfristen 13. april.