Nyhet / 07.05.2019

Dagligvarebransjen kan få nytt tilsynsorgan

Skrevet av Hedda Bjøralt Roald & Simen Klevstrand

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag til en ny lov om god handelsskikk. Lovforslaget legger opp til å opprette et nytt tilsynsorgan for dagligvarebransjen.

Hovedformål med lovforslaget er å samle reglene om god handelsskikk for dagligvareaktørene i én lov, samt effektivisere håndhevingen av reglene. Det foreslåtte tilsynsorganet skal både kunne behandle klager og ta opp saker på eget initiativ.

Bakgrunnen for lovforslaget er at det i dagligvarebransjen anses som nødvendig med ekstra virkemidler for å forhindre dårlig samarbeid mellom partene, som igjen gir dårligere tilbud til forbrukerne. Dette kan blant annet være utnyttelse av uklare kontrakter, bruk av trusler eller utnyttelse av de investeringer som part har gjort.

Det er i dag rettsregler for å motvirke slik atferd, men disse er spredt ut over flere regelverk og i ulovfestet rett. Det er også antatt å være et problem med underhåndheving i bransjen, da aktører velger ikke å ta opp kampen i frykt for vanskeligere forhandlingsklima eller sanksjoner fra den annen part.

Departementet har satt høringsfristen til 7. juni. Forslaget bygger på et tidligere lovforslag, NOU 2013: 6, som var på høring i 2013.

Haavind e-handel dagligvare high street

Lovens anvendelsesområde

Loven skal gjelde for forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer som kjøperen skal videreselge til forbrukere. Også dagligvarekjeders innkjøp for videresalg til storkjøkkenvirksomhet er omfattet.

I tillegg til dagligvarehandel er også kiosker, bensinstasjoner og sevicehandel (KBS) omfattet. Innkjøp til blandede virksomheter, for eksempel restauranter som også selger dagligvarer, er ikke ment å reguleres av loven, men mindre dagligvaresalget utgjør hovedvirksomheten. Innkjøp av dagligvarer til virksomheter som selger dagligvare som en mindre del av sitt supplement, f.eks. sportsforretninger og elektronikkforretninger, skal heller ikke være omfattet av loven, jf. departementets høringsnotat.

Med dagligvarer menes næringsmidler og forbruksartikler i vid forstand. Også de viktigste non-food varegruppene som til vanlig selges gjennom dagligvareforretninger, f.eks. rengjøringsmidler og toalettartikler, er omfattet.

Haavind e-handel dagligvare shopping cart

Nærmere om de enkelte bestemmelsene

  • Det innføres en standard for god handelsskikk, jf. § 4. Forretningsforhold skal bygge på redelighet, forutberegnelighet og gjensidig respekt for immaterielle rettigheter.
  • Skriftlighet og fullstendighet, jf. § 5. Avtaler skal inngås skriftlig, og klart beskrive hvilke ytelser en part er forpliktet til. En part kan ikke ensidig endre innholdet av avtalen. Forslaget innebærer ikke et krav om fullstendighet i den forstand at forhold som ikke er omtalt ikke kan være dekket avtalen, men tilsynet kan pålegge partene å fylle ut en uklar eller ufullstendig avtale.
  • Informasjon, jf. § 6. En part har i forhandlinger krav på informasjon den andre parten besitter som er relevant for fastleggelsen av forpliktelsene i avtalen. Poenget med bestemmelsen er at den annen part skal kunne vurdere hvilken risiko som er forbundet med kontrakten. Informasjonsplikten gjelder ikke forretningshemmeligheter eller informasjon som det ville være i strid med konkurranseloven å gi.
  • Forretningshemmeligheter, jf. § 7. Forretningshemmeligheter kan ikke utnyttes uten skriftlig samtykke.
  • Beskyttelse av investeringer, jf. § 8. En part som i god tro har foretatt investeringer e.l. i henhold til enighet med en annen part, har krav på at denne parten opptrer på en måte som ivaretar den annens berettigede interesse. Bestemmelsen skal fremme lojalitet i den prekontraktuelle fasen, men likevel ikke fordele risiko mellom partene.
  • Svinn og reklamasjoner, jf. § 9. Plassering av ansvar for svinn og kundereklamasjon skal være regulert i den enkelte avtale. Lovforslaget gir ikke føringer på hva innholdet i avtaleregulering skal være.
  • Oppsigelse og delisting, jf. § 10. Det skal avtales frister for varsling av delisting av produkter og oppsigelse av avtaleforhold. Delisting skal begrunnes skriftlig. Det er ikke ment å sette krav til når delisting skal kunne skje. Departementet antar at skriftlighetskravet vil innebære en viss terskel for delisting av produkter.
Haavind e-handel dagligvare shopping mall

Tilsynsorgan

Det foreslås å opprette et eget tilsynsorgan som skal håndheve bestemmelse. Tilsynet skal bl.a. kunne ta opp saker på eget initiativ, og har kompetanse til å fatte vedtak om påbud og forbud. Tilsynet skal også ha en rådgivningsfunksjon, og skal søke å påvirke partene til å finne minnelige løsninger seg imellom.

Tilsynet har kompetanse ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på sine vedtak. Dette innebærer at aktørene ved brudd på bestemmelsene om god handelsskikk, først vil bli ilagt et påbud eller forbud. Dersom partene ikke innretter seg etter dette, vil tilsynet kunne ilegge overtredelsesgebyr.

Tilsynets vedtak skal kunne påklages til en klageinstans. Det er ikke bestemt hvordan tilsynet eller klageinstansen skal organiseres. For tilsynets del foreslås det å opprette et selvstendig organ som samlokaliseres med Konkurransetilsynet eller Forbrukertilsynet.

Lovforslaget er tilgjengelig her.

  • Hedda Bjøralt Roald

    Advokatfullmektig

  • Simen Klevstrand

    Assosiert partner

    Simen leder Haavinds fagmiljø for konkurranserett. Han holder jevnlig kurs og foredrag om konkurranserettslige temaer. Simen har lang erfaring med å bistå norske og utenlandske virksomheter i forbindelse med ulike former for samarbeid.