Nye regler for etablering av havbruk til havs

Regjeringen har fastsatt endringer i laksetildelingsforskriften og produksjonsområdeforskriften som skal bidra til å legge til rette for havbruk til havs.

Nye regler for etablering av havbruk til havs

I korte trekk betyr endringene i regelverket at:  

Yttergrensene for produksjonsområdet flyttes nærmere kysten. De “gamle” yttergrensene var enten 20 eller 30 nautiske mil fra grunnlinjen, mens de nye yttergrensene er mellom 1 og 8 nautisk mil fra grunnlinjen. Generelt er det kortest til yttergrensen i nord, og lengst i vest.  

Videre skal Kongen i statsråd avgjøre hvilke områder som kan tilrettelegges for havbruk til havs, dette betyr at avgjørelsen vil tas av en samlet regjering, og ikke kun av Nærings – og fiskeridepartementet.  

For de områdene regjeringen anser som aktuelle for havbruk til havs vil det gjennomføres en offentlig, overordnet konsekvensvurdering. Når den overordnede konsekvensutredningen er gjennomført kan hele området, eller deler av det, lyses ut for havbruk til havs. Departementet kan dele et område inn i flere «utlysningsområder», som lyses ut i konkurranse. Hvert utlysningsområde vil ha en fastsatt grense for maksimalt tillatt biomasse (MTB). Det følger av forskriften at det kan settes prekvalifiseringskrav for å delta i konkurransen.  

Aktører som vinner fram i konkurransen, gis et forhåndstilsagn. Dette forhåndstilsagnet gir innehaveren rett til å søke om tildeling og klarering av lokalitet i utlysningsområdet. Tilsagnet gir ikke rett til etablering, men en rett til å utarbeide et forslag til prosjektspesifikk konsekvensvurdering. Forslaget må oversendes Fiskeridirektoratet som så vil være ansvarlig for at relevante sektormyndigheter høres og kommer med innspill til programmet. Et endelig forslag til gjennomføring av konsekvensutredningen vil så utarbeides og fastsettes av direktoratet.  

Den prosjektspesifikke konsekvensvurderingen skal gjennomføres i samsvar med fastsatt program og skal sendes på høring sammen med søknad om en konkret lokalitet. Forskriften fastslår at det er selskapet som tildeles forhåndstilsagnet som er ansvarlig både faktisk og økonomisk for å gjennomføre den prosjektspesifikke konsekvensutredningen.  

Deretter følger det av laksetildelingsforskriften § 4-11 at det etter gjennomføring av prosjektspesifikk konsekvensvurdering og tildeling av sektortillatelser fra relevante myndigheter, kan tildeles akvakulturtillatelse til én spesifikk lokalitet innenfor utlysningsområdet som fremkommer av forhåndstilsagnet. Ifølge laksetildelingsforskriften legges det følgelig opp til at de relevante sektormyndighetene fortsatt alle må treffe et positivt vedtak om tildeling av tillatelse, og dermed også at alle har vetomyndighet og makt til å avslå en søknad om etablering. Det følger imidlertid av laksetildelingsforskriften § 4-12 at Fiskeridirektoratet skal innkalle sektormyndighetene til et digitalt “samordningsmøte”. Hensynet bak dette synes å være at ulike hensyn i større grad skal kunne vektes mot hverandre og balanseres bedre enn i kystnære strøk i dag. Det blir interessant å se hvordan forvaltningens erfaring blir med dette. Kanskje kan det indirekte også gi bedre samordning i kystnære strøk. 

Forhåndstilsagnet avløses av tillatelsen og tiltakshaver vil ikke ha noen rettigheter knyttet til resten av det opprinnelig utlyste området. Tillatelsen avgrenses i MTB.  

Det kan kreves vederlag for nye tillatelser eller økning i produksjonskapasiteten på eksisterende havtillatelser, for eksempel gjennom auksjon eller fastpris med kvalifisering. Dette vil bli fastsatt gjennom forskrift for den enkelte tildelingsrunden.  

Ifølge laksetildelingsforskriften skal tillatelsen knyttes til én bestemt lokalitet og ett bestemt akvakulturanlegg. Myndighetene skal altså forhåndsgodkjenne akvakulturanlegget som søkes brukt ved lokaliteten. Det følger også av laksetildelingsforskriften at endringer på akvakulturanlegget må meldes til Fiskeridirektoratet og at det ved større endringer kan kreves en ny søknad. Havtillatelsene kan ikke inngå i felles biomassetak med andre akvakulturtillatelser og heller ikke i samdrift eller samlokalisering.  

Etter laksetildelingsforskriften § 4-14 må overdragelse av tillatelsen godkjennes av departementet. Det samme gjelder annen direkte eller indirekte overføring som kan gi bestemmende innflytelse over innehaveren av tillatelsen. Dette avviker fra andre akvakulturtillatelser som kan overføres fritt, uten godkjenning av myndighetene. DNB Bank ASA var i sitt høringssvar skeptisk til dette og mener en godkjenningsordning vil kunne føre til at prosjektenes mulighet til å tiltrekke seg både investorkapital og lånekapital reduseres, fordi samtykkekravet vil øke risikoen for investorer og redusere bankers mulighet til å omsette pantsatte aktiva/aksjer. 

Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til overføring av produksjonskapasitet fra tillatelser innenfor produksjonsområdene ut til havtillatelser. Kapasiteten som flyttes vil kunne dobles, men den vil ikke kunne flyttes tilbake til produksjonsområdene.  

Havtillatelsene gis med en tidsbegrensning på 25 år. Dette er i samsvar med Hurdalsplattformen.   

Som fiskeri- og havministeren skriver i pressemeldingen, er det fortsatt mange brikker som mangler før man har et fullstendig regelverk på plass. Det gjenstår fortsatt mye før man ser helheten i hvilke rammebetingelser næringen får til havs.  

Det gjenstår også å se hvor enkelt det er for aktører å finne gode lokaliteter i konkurranse med andre havnæringer, og hvor omfattende konsekvensutredningene som skal utføres av aktørene må være. Her vil det trolig kunne være ulike meninger i ulike departement og hos ulike sektormyndigheter.  

For mer informasjon se: 
Nye regler for etablering av havbruk til havs – regjeringen.no
Endr. i produksjonsområdeforskriften – Lovdata Pro
Laksetildelingsforskriften – Lovdata Pro

Kontakt oss