Ny dom fra Høyesterett: Prosjektleder har ikke særlig uavhengig stilling

Kort om sakens bakgrunn

Arbeidstakeren ble ansatt som prosjektleder i et entreprenørselskap i april 2020. Arbeidsavtalen fastsatte en månedslønn på 57 000 kroner, senere økt til 58 710 kroner. Avtalen anga at «normal overtid» var inkludert i lønnen, mens den alminnelige arbeidstiden var fastsatt til 40 timer per uke. Han avgjorde selv hvilke arbeidsoppgaver som skulle utføres, hvordan de skulle utføres og foretok nødvendige prioriteringer av arbeidsoppgavene. Etter at selskapet gikk konkurs i oktober 2022, fremmet arbeidstakeren krav om overtidsbetaling mot styrelederen og den daglige lederen personlig fordi stillingen ikke kunne anses særlig uavhengig.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett tolket innholdet i arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd og presiserte at fleksibel arbeidstid ikke er nok til at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. Stillingen må innebære «tydeleg og openberr uavhengigheit», og det er sentralt om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme «omfanget av og tidspunkta for arbeidet». Vurderingen må være konkret og ta hensyn til «alle rammevilkår». Også rammevilkår som arbeidsgiveren ikke selv kontrollerer, som for eksempel frister og krav som er satt av det offentlige eller av kunder, skal inngå i vurderingen. I denne forbindelse uttalte Høyesterett at «ei stilling som ut frå ytre rammevilkår ikkje er uavhengig, kan ikkje bli uavhengig etter lova ved at arbeidsgjevaren ikkje set grenser for arbeidstida».

I vurderingen av den konkrete saken la Høyesterett til grunn at prosjektlederen selv styrte arbeidsoppgavene i prosjektene og hadde betydelig frihet til å bestemme hvordan oppgavene skulle utføres. Han hadde imidlertid begrenset kontroll over egen arbeidsmengde og kunne ikke fritt bestemme når arbeidet skulle utføres. Høyesterett la også vekt på at rammevilkårene i byggeprosjektene begrenset hans mulighet til å styre arbeidstiden, og at han måtte be om avspasering. Dette talte også for at han ikke stod fritt til å styre arbeidstiden.

Høyesterett la til grunn at prosjektlederen ikke i realiteten kunne si nei til oppgavene han ble tildelt, og han hadde derfor heller ikke reell frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet. Stillingen var derfor ikke «særlig uavhengig», og lagmannsrettens dom ble opphevet.

Hva blir viktig fremover?

For arbeidsgivere er det avgjørende å foreta en konkret vurdering av stillingens reelle innhold. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren har fleksibilitet eller selvstendig ansvar for oppgavene. Det sentrale er om arbeidstakeren i praksis har reell kontroll over både arbeidsmengden og når arbeidet kan utføres, herunder mulighet til å påvirke eller avslå nye oppgaver. Også ytre rammevilkår, som prosjektfrister og kundekrav, må inngå i vurderingen. Dette er krevende vurderinger som vil måtte gjøres konkret for den enkelte stilling.

Dommen reiser flere praktiske spørsmål for arbeidsgivere, særlig om hvilke stillinger som kan unntas fra arbeidstidsreglene, og hvordan vurderingene skal foretas. Det finnes likevel et visst handlingsrom og det vil fortsatt være stillinger som faller inn under unntaket. Har du spørsmål om dommens betydning for din virksomhet, eller ønsker bistand til en konkret vurdering, er du velkommen til å ta kontakt med oss.