Formelt trådte britene ut av EU og EØS 31. januar 2020. Men de praktiske virkningene for norske bedrifter vil først inntre når den avtalte overgangsperioden utløper 31. desember 2020.

Som del av britenes utmeldingsavtale med EU gjelder en overgangsperiode ut 2020. I denne perioden gjelder EU-regelverket tilnærmet uendret.

For Norges del følger en tilsvarende overgangsperiode av en særskilt lov med den pedagogiske tittelen «Lov om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU».

Loven fastsetter kort sagt at gjennom 2020 skal alle norske lovbestemmelser som gjennomfører EU-lovgivning anvendes som om Storbritannia fortsatt var medlem av EU. Lover som innebærer at varer og tjenester fra EØS-land er automatisk godkjente i Norge, vil derfor fortsatt omfatte britiske varer og tjenester. Også andre regler løper videre, slik som reglene for britiske arbeidstakere i Norge.

Loven fastlegger bare rekkevidden av lovgivning. Der kommersielle avtaler refererer til EU- og EØS-området, vil det kunne oppstå spørsmål om dette fortsatt vil omfatte Storbritannia.

EU og Storbritannia har tiden frem til årsskiftet til å inngå en ny handelsavtale. De to sidene har uttrykt motstridende oppfatninger om realismen i dette. Faktum er uansett at EUs handelsavtaler med andre land er inngått etter flere års forhandlinger. Disse avtalene har typisk også hatt en lengre overgangsperiode frem til ikrafttredelse.

Norge vil ikke være omfattet av EUs handelsavtale med Storbritannia. Det må derfor fremforhandles en egen handelsavtale med Norge og de andre EFTA-landene i EØS (Island og Liechtenstein).

Britenes utmeldingsavtale med EU åpnet for en forlengelse av overgangsperioden ut over 2020. Fristen for dette (1. juli 2020) er imidlertid passert uten noen avtale om utsettelse.

Uten en ny handelsavtale vil man få en no-deal uttreden fra EU og EØS ved årsskiftet 2020/2021. I så fall vil også norske virksomheter rammes.