Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2026 – skatter og avgifter

I dette nyhetsbrevet får du oversikt over de viktigste forslagene om skatter og avgifter i regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2026. Våre eksperter oppsummerer det du bør vite, og hvilke endringer som kan få betydning for deg og din virksomhet.

15 oktober, 2025 · 15 min lesetid

Kontaktpersoner

Espen Nordbø Partner

Jannicke Knudtzon Rokkan Partner

Gina Roll Advokat

Celine Charlotte Holm-Salvesen Senioradvokat

Amund Nørstebø Advokatfullmektig

Jacob Mjelde Senioradvokat

Caroline Jakhelln Advokat

Emner

Corporate M&A

Borettslagsmodellen:

Regjeringen setter nå ned foten for bruk av den såkalte borettslagsmodellen med umiddelbar virkning, men med visse unntak som medfører at aktører med pågående eller planlagte prosjekter bør sette seg grundig inn i de nye reglene og overgangsbestemmelsene.

Departementet foreslår å stenge for bruk av «borettslagsmodellen», omtalt som «Flertrinnsmodellen» i proposisjonen. Modellen er en etablert metode for å skjerme latent skatt på eiendom ved at tomt og eventuelt bygningsmasse (med lav skattemessig inngangsverdi) overføres til et borettslag ved bruk av fritaksmetoden og ulovfestede regler om skattefri omorganisering.

For de utbyggerne som har besluttet «fusjonen» mellom borettslaget og aksjeselskapet (vi antar; melding om oppløsning av aksjeselskapet til Foretaksregisteret) senest 14. oktober, vil dagens regler fortsatt gjelde forutsatt at fusjonen er gjennomført (vi antar; sletting av aksjeselskapet) senest 1. april 2026.

For å ivareta planlagte boligutviklingsprosjekter og unngå kortsiktige utfordringer i pågående prosjekter, er det også foreslått overgangsregler. For det første foreslås det at endringen ikke skal få virkning for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten

foreligger gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for boligbygging, eller
er gjennomført forhåndssalg av en eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova.

For det andre foreslås det at adgangen til skattefri innfusjonering skal bestå til 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025

ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller
foreligger planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 % av eksisterende boliger på tomten.

På sikt anslås økt årlig skatteproveny opp mot 900 millioner kroner.

2. Forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital:

Gjeldende regler er at tilbakebetaling av innbetalt skattemessig kapital på en aksje er skattefritt, uavhengig av hva aksjonæren selv har betalt for aksjen. Reglene har lenge vært sterkt kritisert. Departementet har nå sendt på høring to endringsforslag, hvor en eventuell regelendring gis virkning fra 1. januar 2027.

Skattemessig innbetalt kapital utgjør det som er betalt (kontanter eller ting) inn på en aksje ved aksjetegning eller senere kapitalforhøyelser. Skatteposisjonen følger den enkelte aksje (“aksje-for-aksje-prinsippet”), og ikke den enkelte aksjonærs investering. I dag kan tilbakebetaling av denne størrelsen skje skattefritt, uavhengig av hva aksjonæren har betalt for aksjen. Dagens regler har vært sterkt kritisert lenge for å være for kompliserte, uoversiktlige og vanskelig å praktisere, og både skattyterne og Skatteetaten har etterspurt forenklinger. I tillegg har reglene gikk rom for uønsket skatteplanlegging.

Departementet sender i dag på høring to ulike forslag for regelendringer som skal forenkle og sette begrensninger for hva som kan tas ut skattefritt på aksjen.

Alternativ 1: Viderefører dagens regler om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital, men innfører en øvre grense – skattefritaket kan aldri overstige aksjonærens egen inngangsverdi på aksjen (det aksjonæren har investert / betalt for aksjen). Alt utover dette behandles som utbytte med utbyttebeskatning.
Alternativ 2: Fjerner skatteposisjonen innbetalt kapital, og innfører en regel om skattefrihet inntil aksjens inngangsverdi (det aksjonæren har investert / betalt for aksjen).

Forskjellen mellom de to alternativene er at alternativ 1 begrenser skattefriheten til både innbetalt kapital og aksjonærens inngangsverdi, mens alternativ 2 bare begrenser skattefriheten til aksjonærens inngangsverdi.

Forslagene gjelder kun aksjeselskaper og høringsfristen er 15. januar 2026. Det foreslås at endringene først gis virkning fra 1. januar 2027.

Skattereglene for verdipapirfond

Skattefritak også for verdipapirfondets renteinntekter og utbytte. Utbytteinntekter skal likevel inntektsføres med 1 %.

Regjeringen foreslår nå å utvide gjeldende skattefritak til å omfatte verdipapirfondets utbytter, renteinntekter og inntekt fra finansielle instrumenter.

Utbytte som fondet mottar, skal likevel skattlegges etter en sjablongløsning ved at 1 % av mottatt utbytte skal tas til inntekt og skattlegges i fondet.

Ved beregning av bruttoinntekten gis det fradrag for fondets samlede forvaltningskostnader. Underskudd kan fremføres i maksimalt fem år.

Formålet med endringene er å motvirke dobbeltbeskatning (spesielt av renter) og å gi en mer konsekvent og målrettet avgrensning av hvilke fond som omfattes av skattefritak. De nye reglene er også ment å hindre uheldige tilpasninger som uthuler skattegrunnlaget.

Endringene foreslås som utgangspunkt med virkning fra og med inntektsåret 2026.

	Gjeldende sats	2026-budsjettet
Alminnelig inntektsskatt	22 %	Ingen endringer
Trinnskatt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5	1,7 % 4,0 % 13,7 % 16,7 % 17,7 %	Ingen endringer i satsene i trinnskatten Innslagspunktene justert med lønnsvekst (4 %)
Trygdeavgift: Lønns- og trygdeinntekt Næringsinntekt Pensjonsinntekt	7,7 % 10,9 % 5,1 %	7,6 % 10,8 % Ingen endring
Personfradrag	kr 108 550	kr 114 210
Minstefradrag (lønnsinntekt)	Sats: 46 %, Øvre grense: kr 92 000	Sats: ingen endring Øvre grense: kr 95 700
Fradrag for fagforeningskontingent	kr 8 250	kr 8 700
Formueskatt – bunnfradrag Innslagspunkt 1 Innslagspunkt 2	kr 1,76 mill. (3,52 mill. for ektepar) kr 20,7 mill.	kr 1,9 mill. (kr 3,8 mill. for ektepar) kr 21,5 mill.
Formuesskattesats Mellom kr 1,9 mill. (kr 3,8 mill. for ektepar) og kr 21,5 Over kr 21,5 mill.	1 % 1,1 %	Ingen endring

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,76 millioner kroner til 1,90 millioner kroner.

I 2025 er bunnfradraget i formuesskatten 1,76 millioner kroner. Dette innebærer at formue under dette nivået er fritatt for formuesskatt. Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget til 1,90 millioner kroner fra og med 2026. Det anslås at dette vil redusere antallet som betaler formuesskatt med om lag 27 800 personer og gi en gjennomsnittlig lettelse på ca. 800 kroner for dem som fortsatt betaler formuesskatt. Skatteprovenyet anslås å bli redusert med om lag 525 millioner kroner i 2026.

Det foreslås å innføre en varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatten med virkning fra og med inntektsåret 2026.

Departementet foreslår å innføre en ny og varig ordning som lar personlige skattytere med formuesskatt over 30 000 kroner kreve utsettelse av betaling av formuesskatten i inntil tre år. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue med reelle likviditetsproblemer. Slik virksomhetsformue omfatter formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.

For at ordningen skal treffe eiere med reelle likviditetsproblemer, foreslås det at utsatt formuesskatt skal ilegges en rente på markedsvilkår. Denne skal fastsettes til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentpoeng. Departementet legger til grunn at det vil være fradragsrett for utsettelsesrente. Skattyter skal når som helst kunne tre ut av ordningen og betale skyldig beløp.

Hensikten med forslaget er at dette skal avhjelpe likviditetsproblemer uten å skape utilsiktede skattefordeler.

Oppdatert verdsettelsesmodell for beregning av formuesverdi for bolig tas i bruk fra og med inntektsåret 2026

Regjeringen følger opp et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om å endre metoden for verdsetting av dyre boliger. Den nye modellen gir mer treffsikker verdsettelse, spesielt for de dyreste og billigste boligene, og vil tas i bruk fra inntektsåret 2026. Skattyteren kan fortsatt kreve å få nedsatt den beregnede verdien til en lavere, dokumentert verdi der modellen overvurderer verdien av boligen.

Med den nye verdsettelsesmodellen anslås at om lag 6 prosent av skattyterne får isolert sett økt formuesskatt, mens opp mot 5 prosent anslås å få redusert formuesskatt. Det anslås at inntektene fra formuesskatten isolert sett vil øke med om lag 435 mill. kroner med den reviderte modellen.

Ingen innføring av differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten.

Regjeringen foreslår ikke å innføre regler om differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten (f.eks. avhengig av stemmerett eller utbytterett), med henvisning til dårlig treffsikkerhet og fare for nye tilpasningsmuligheter.

Provenynøytrale endringer

Endringene i formuesskatten er samlet sett provenynøytrale.

Internasjonal handel med tjenester

Regjeringen foreslår en utvidelse og presisering av merverdiavgiftsplikten på internasjonale foretaks kjøp og bruk av fjernleverbare tjenester (f.eks. rådgivning, markedsføring, IT-tjenester). Forslaget har vært på høring, og høringsfristen var i juni 2025.

Bakgrunnen for forslaget er at dagens regler ikke sikrer nøytral behandling mellom internasjonale og norske virksomheter, og åpner for at internasjonale foretak ofte unngår avgiftsbelastning i Norge, samt noen ganger også i utlandet. Dette fører til utilsiktet ikke-beskatning og konkurransevridning til fordel for internasjonale aktører.

Internasjonale foretak strukturerer gjerne innkjøp av tjenester slik at tjenestene kjøpes inn av f.eks. hovedkontoret i utlandet, mens tjenestene – helt eller delvis – er til bruk av for eksempel filialen i Norge. Etter destinasjonsprinsippet skal det beregnes merverdiavgift av den andelen av de innkjøpte tjenestene som er til bruk i Norge. I merverdiavgiftsloven § 3-30 annet ledd er det gitt en bestemmelse med dette formålet, men denne har blitt fortolket og praktisert slik at foretakene i mange tilfeller unngår avgiftsberegning i Norge.

Bakgrunnen for dette er at ifølge merverdiavgiftsloven § 3-30 (2) annet punktum faller plikten til å beregne MVA på fjernleverbare tjenester som leveres til mottaker som er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet bort hvis «det kan dokumenteres at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet». Det blir imidlertid ikke kontrollert om avgiften faktisk har blitt en kostnad for kjøper av tjenestene, eller om den allerede er fradragsført i utlandet.

Dette gir en utilsiktet ikke-beskatning av de utenlandske foretakene, og problemet gjelder særlig for sektorer som driver med avgiftsunntatt virksomhet (bl.a. finans), der MVA blir en endelig kostnad. Dette er konkurransevridende og slår uheldig ut for norske foretak.

Forslaget som nå fremmes innebærer at virksomheten, i tillegg til å dokumentere at det er beregnet merverdiavgift i utlandet, også må sannsynliggjøre at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres i utlandet.

Endringene innebærer:

Skjerpet og tydeliggjort MVA-plikt på fjernleverbare tjenester til bruk i Norge, uavhengig av hvor tjenesten kjøpes eller hvem som er fakturamottaker. Tjenesten skal belastes MVA for den andelen som brukes i Norge, også ved intern bearbeidelse eller endring i utlandet. Dette gjelder både direkte og indirekte bruk hos norsk enhet.
Det innføres krav om dokumentasjon: Foretaket må vise ikke bare at det er betalt MVA i utlandet, men også at denne ikke kan fradragsføres der.
For å skjerme virksomhetene fra unødige administrative kostnader foreslår departementet å avgrense avgiftsplikten etter § 3-30 annet ledd mot tilfeller der tjenesten fullt ut er til bruk som ville gitt fradragsrett
I tilfeller der tjenester brukes både i og utenfor Norge, må kostnadene fordeles på vanlig måte, basert på et forsvarlig forretningsmessig skjønn.
For å forenkle avgiftsbehandlingen foreslår departementet at det etableres særregler for tidfestingen av merverdiavgift for fjernleverbare tjenester som er avgiftspliktige.
Særregel for finansielle tjenester fra utlandet til norske kunder vurderes videre, siden dagens situasjon gir forskjellsbehandling. Forslag vil komme på høring senere.

Det foreslås at endringen skal tre i kraft 1. juli 2026.

2. Tapsføring av krav på nærstående – endringer i reglene

Regjeringen foreslår å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift som er beregnet på omsetning til nærstående selskap.

Retten til tapsføring av utgående merverdiavgift er forbeholdt det som må anses å utgjøre tap på kundefordringer. Retten til tapsføring omfatter derimot ikke forhold som må anses å utgjøre et lån- eller kapitalinnskudd. Regjeringen viser til at det særlig mellom nærstående er risiko for at det som reelt er et lån- eller kapitalinnskudd, blir gitt i form av kreditt på merverdiavgiftspliktige leveranser.

For å begrense behovet for vurderingen av hva som er det reelle rettsforholdet mellom nærstående (ordinær merverdiavgiftspliktig leveranse eller lån- eller kapitalinnskudd), foreslår departementet at retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap.

Departementet bemerker at retten til å tapsføre merverdiavgift er utformet som en rett til å korrigere beregningsgrunnlaget for merverdiavgift på nærmere vilkår. Tapsføring gjennomføres ved å endre merverdiavgiftsbeløp som forutsetningsvis allerede er beregnet og tidfestet. For å unngå risikoen for å skape et særskilt behov for å tidfeste når en fordring ble etablert, og dermed påføre den avgiftspliktige en administrativ byrde, foreslår departementet at tidsperioden starter å løpe når den utgående merverdiavgiften blir beregnet, typisk ved utstedelse av faktura.

Endringsforslaget innebærer at adgangen til å tapsføre merverdiavgift faller bort på objektivt konstaterbart grunnlag – etter 24 måneder dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap. Det uttales videre at utgangspunktet for reguleringen av dette vil være forhold med eierandel på 90%.

Det understrekes at forslaget er ment å være uten betydning for vurderingen av om merverdiavgift kan tapsføres i andre tilfeller, for eksempel før tidsperioden er utløpt eller der nærståendevilkåret ikke er oppfylt.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2026. For merverdiavgift beregnet for terminer i 2025 eller tidligere, gjelder merverdiavgiftsloven § 4-7 slik denne lød frem til 1. januar 2026.

3. Endring i fritaket for elbiler

Per i dag er omsetning av elbiler til og med kr. 500 000 fritatt for merverdiavgift. Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket fra 500 000 til 300 000 kroner. Det er foreslått at endringen skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 2026. Dette innebærer at det for elbiler som leveres etter 31. desember 2025 skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger kr. 300 000. Regjeringen varsler i tillegg at fritaket vil bli foreslått avviklet fra 1. januar 2027.

Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2026 – skatter og avgifter

Dette er de viktigste endringene for næringslivet

1. Skatteregler for næringslivet:

2. Skatteregler for privatpersoner:

3. Nytt om MVA

Les også

Ny dom fra Høyesterett klargjør reglene om inhabilitet på generalforsamling

Nye regler om innsyn i aksjeeierforhold