Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2025 – skatter og avgifter

Exit-skattereglene endres som varslet, men med noen vesentlige endringer fra høringsforslaget. Urealiserte gevinster opp til kr 3 millioner skjermes, utflyttingsskatt bortfaller ved overføring til arvinger bosatt i Norge og arvinger bosatt i utlandet skal kunne tre inn i den utflyttedes rett på betalingsutsettelse av skattekravet, og 70 % av utdelt beløp på eiendelen i 12-årsperioden skal gå til nedbetaling av exit-skattekravet. Pant i aksjene ved flytting utenfor EØS skal som hovedregel være tilstrekkelig som sikkerhet og skattemyndighetene får 15 års endringsadgang.

Regjeringen foreslår varslede endringer knyttet til skatt på urealiserte gevinster på aksjer og andeler i selskap, aksjesparekonto, opsjoner og andre finansielle instrumenter med aksjer og andeler som underliggende objekt, samt kapitalforsikring, ved utflytting fra Norge.

Formålet med endringene i dagens exit-skatteregler er å sikre at verdier skapt i Norge blir skattlagt i Norge, og det er derfor kun verdistigning som har funnet sted mens den skattepliktige har bodd i Norge, som skal skattlegges.

Av effektivitetshensyn, foreslås det et bunnfradrag som skjermer urealiserte gevinster opp til kr 3 millioner (i dag er det kun gevinster over kr 500 000 som omfattes). Det forslås også en nedre grense på kr 100 000 for å fastsette utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet.

Det foreslås i tråd med forslaget at aksjesparekonto og kapitalforsikring skal omfattes av utflyttingsskattereglene.

Det kreves sikkerhet for skattekravet dersom skatteyter flytter til et land utenfor EØS. Regjeringen foreslår enkelte justeringer i reglene om slik sikkerhet, blant annet at pant i de utflyttingsbeskattede eiendelene som hovedregel skal anses tilstrekkelig, men det vil fortsatt være begrensninger mht uttak fra selskapet pantet er knyttet til.

Utflyttingsskatten faller som et utgangspunkt til betaling på utflyttingstidspunktet. Regjeringen foreslår imidlertid i tråd med høringsforslaget en frist på 12 år for betaling og ved at den utflyttede kan velge å betale skatten på utflyttingstidspunktet, over 12 år uten rente eller etter 12 år med rente. Dersom skattyter flytter tilbake til Norge med eierandelen innen 12 år fra utløpet av det året utflyttingsskatten tidfestes, bortfaller skattekravet. Bortfall skal også gjelde dersom skattyter har betalt skattekravet innen 12 års fristen, slik at betalt skatt tilbakebetales.  

Skattyters inngangsverdi på eierandelen skal justeres ved endelig oppgjort utflyttingsskatt, evt fradratt tap, ved tilbakeflytting til Norge etter at det er gått 12 år.

Det foreslås også at 70 % av mottatt utdelinger under 12-årsperioden skal føre til forholdsmessig forfall av fastsatt utflyttingsskatt. Beløpet legges på inngangsverdien på andelen dersom skattyter flytter tilbake til Norge. Justeringen av inngangsverdien skal skje med et beløp tilsvarende den andelen av latent gevinst eller tap som er endelig gjort opp som følge av utdelingen. Har skattyter mottatt tilbakebetaling av innbetalt kapital, skal inngangsverdien reduseres.

For det tilfelle at den utflyttede dør i utlandet innen 12 års perioden, foreslår regjeringen at utflyttingsskatten bortfaller dersom den utflyttingsbeskattede eiendelen overføres til arvinger bosatt i Norge. Dette forutsetter at arvingene trer inn i arvingenes skatteposisjoner på eiendelen (kontinuitet). Dersom eiendelen overføres til arvinger bosatt i utlandet, foreslås det at arvingene kan tre inn i arvelaters skatteposisjoner knyttet til utflyttingsskatten, dvs. i retten til utsatt betaling i inntil 12 år, og vil falle bort dersom arvingen flytter tilbake til Norge innen 12 år fra arvelater flyttet ut.

Det foreslås også endringer som medfører at skattemyndighetene kan endre skattefastsettingen tilbake til det inntektsåret da utflyttingen skjedde, med en øvre frist på 15 år. Endringsadgangen er videre 15 år dersom det ikke er fastsatt utflyttingsskatt. Dette vil innebære at skattytere som emigrerer uten at det innberettes utflyttingsskatt vil risikere endringer 15 år etter utflyttingen.

Endringene foreslås med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere. Forslaget om utflyttingsskatt når arv etter en person bosatt i Norge til arving bosatt eller hjemmehørende i utlandet, foreslås med virkning for arveoppgjør som skjer 1. januar 2025 eller senere. Forslaget om at utdelinger skal føre til forholdsmessig forfall foreslås innført med virkning fra i dag, dvs 7. oktober. Det samme gjelder den utvidede opplysningsplikten. 

Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper foreslås utvidet til å omfatte noen flere selskaper enn under dagens regler.

Regjeringen foreslår i tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra juni 2024 forslag om å utvide særordningen knyttet til opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre (nå 50 årsverk eller færre) og en balansesum på kr 200 millioner eller lavere (nå kr 80 millioner eller lavere). Selskapet som opsjonene omfatter, kan videre ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Dagens vilkår om at samlede driftsinntekter i tildelingsåret på kr 80 millioner eller mindre, endres ikke.

Det foreslås at endringene trer i kraft for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, men ordningen må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.

En helt ny skatteart – suppleringsskatt – ble innført fra 2024. Skatten er hjemlet i egen lov; suppleringsskatteloven. Loven har til formål å sikre at store konsern skal ha en effektiv skattesats på minst 15% i alle land de er etablert eller driver virksomhet. Er effektiv skattesats i et land lavere enn 15%, innebærer «skatteinkluderingsregelen» at suppleringsskatt utløses for konsernspissen, eller for mellomliggende morselskap om konsernspissens hjemland ikke har innført regler om suppleringsskatt. Regjeringen foreslår nå innføring av «skattefordelingsregelen», som innebærer at suppleringsskatt skal fordeles på andre konsernselskaper om morselskapet ikke belastes suppleringsskatt i sitt hjemland.

Suppleringsskatten er basert på et regelverk initiert og utarbeidet av OECD, og ofte omtalt som «Pilar 2» eller «GloBE Rules». Regelverket inngår som ledd i et større, globalt regelverksarbeid («BEPS») som har til formål å redusere multinasjonale konserners bruk av lavskatteland («skatteparadis») og presset på stadig reduksjon av skattesats på selskaper («race to the bottom»).

Skatteinkluderingsregelen, dvs. at suppleringsskatt skal betales av morselskapet om et eller flere datterselskaper i andre land ikke har en effektiv skattesats på minst 15%, er altså allerede innført i Norge. Regjeringen foreslår nå at skattefordelingsregelen innføres fra 2025. Dette innebærer at norske selskaper kan ilegges suppleringsskatt om et søsterselskap i et annet land ikke har en effektiv skattesats på minst 15%, og morselskapet er hjemmehørende i et land som ikke har innført suppleringsskatt. Skattefordelingsregelen kan dermed medføre at norske selskaper som selv går med underskudd, må betale suppleringsskatt av «underbeskattet» inntekt i et utenlandsk søsterselskap.

Det foreslås også innført en såkalt nasjonal suppleringsskatt, som innebærer at norske selskaper pålegges suppleringsskatt om selskapets egne, effektive skattesats faller under 15%.

Suppleringsskattereglene gjelder for alle norske selskaper som tilhører et konsern med samlet omsetning over MEUR 750. Regelverket er komplisert og omfattende. Dokumentasjonsinnhenting og -håndtering, regelverksforståelse og rapportering er svært ressurskrevende. For de fleste norske selskaper som omfattes vil dette utgjøre en vesentlig større kostnad enn selve suppleringsskatten, som for de aller fleste vil ende i null.

Departementet foreslår å øke produksjonsavgiften til 96,5 øre pr kg. Bunnfradraget i grunnrenteskatten beholdes på kr 70 millioner uten nærmere omtale.

Grunnrenteskatt på vindkraft er innført med virkning for inneværende år. Regjeringen foreslår en presisering av reglene for etablering av avskrivningsgrunnlag for investeringer foretatt forut for 2024. Det gjøres nå klart at reglene for oppskrivning av saldoverdier til maksimalt 85% av historisk kost, ikke skal innebære en avkorting av avskrivningsverdi som allerede lå høyere enn 85%.

Produksjonsavgiften på vindkraft fra 2 øre til 2,37 øre pr kWh.

Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler gjøres permanent.

Ingen avklaringer eller omtale av det vedtatte, men ikke innførte regelverket for utbetaling av negativ grunnrenteskatt ved idriftsettelse av nye vindkraftverk.

Ved budsjettforliket for 2024 i desember 2023, vedtok Stortinget at skatteverdien av nye vindkraftanlegg, skal komme til utbetaling når anlegget er kommet i drift og skattekontoret har foretatt en kontroll av fastsatt skatt. Regelen ble innført etter press fra næringen og imot regjeringens ønske. Stortinget bestemte at regelen skulle tre i kraft etter godkjennelse av ESA. Slik godkjennelse foreligger ikke, og regelen er derfor heller ikke trådt i kraft. Statsbudsjettet inneholder ingen omtale av regjeringens arbeid med saken eller fremdriften på godkjennelsesprosessen.

Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten fra 1,3 øre til 1,34 øre pr kWh og å gjøre kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler til en permanent ordning.

Departementet foreslår å innføre en begrenset skatteplikt for utenlandske selskaper og personer som deltar i virksomhet knyttet til fornybare energiressurser og karbonhåndtering, havbruk og mineralvirksomhet i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.

Fra 2024 er det innført norsk beskatningsrett på utenlandske selskapers inntekt relatert til mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel og fornybare energiressurser og karbonhåndtering i norsk økonomisk sone.

Finansdepartementet foreslo i april 2024 å innføre norsk skatteplikt også for utenlandske arbeidstagere som utfører arbeid knyttet til slike virksomheter i de aktuelle områdene, samt skatteplikt for undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur) og tilknyttet virksomhet og arbeid i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen foreslår nå skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200- milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Reglene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Det er verdt å merke seg at det ikke et vilkår for arbeidstakers skatteplikt at arbeidsgiver er skattepliktig til Norge og det stilles ingen krav til arbeidets varighet for at skatteplikten skal inntre. Departementet foreslår også at arbeidstakere som blir skattepliktige etter de nye reglene følger de samme regler som gjelder for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere som er skattepliktige til Norge etter petroleumsskatteloven.  

Regjeringen foreslår moderate justeringer

Regjeringen foreslår følgende endringer med virkning fra 1. januar 2025:

• Redusert trygdeavgift med 0,1 % på lønns-, trygde og næringsinntekt
• Trinnskatten økes med 0,1 % i trinn 3, 4 og 5
• Personfradraget økes fra kr 88 250 til kr 108 550, mens minstefradraget i lønnsinntekt reduseres fra kr 104 450 til kr 92 000
• Formuesskattesatsen videreføres. Bunnfradragene økes noe
• Det gis lettelser i pendlerfradraget ved å øke beløpsgrenser og satsen for kilometer
• Nedre inntektsgrense for skatteplikt ved utleieinntekt fra egen bolig og fritidsbolig oppjusteres fra kr 10 000 til kr 15 000
• Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes til kr 8 250
• Skattefrie ansattrabatter øker fra kr 8 000 til kr 10 000

Trinnskatten foreslås uendret i trinn 1 og trinn 2 (for de med de laveste inntektene), mens den foreslås økt med 0,1 % for trinn 3, 4 og 5. Sammenholdt med en redusert trygdeavgift på 0,1 % vil marginal-skatten reduseres for personer med lav inntekt og forbli uendret på arbeidsinntekt i trinn 3 til 5.

Innslagspunktene for de ulike trinnene justeres noe i tråd med anslått lønnsvekst, men trinn 3 og 4 justeres noe mindre av hensyn til omfordeling og inndekning av andre forslag.

Formuesskattesatsene videreføres uendret. Bunnfradraget i formuesskatt på kr 1,7 millioner økes til kr 1,76 millioner. Innslagspunktet i trinn 2 økes fra kr 20 millioner til kr 20,7 millioner. Innslagspunktet på kr 10 millioner for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres.

Departementet vil sende på høring et forslag om en ordning for å utsette betaling av formuesskatt, ment for eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Dersom utsettelsesordningen innføres, tas det sikte på at den får virkning for inntektsåret 2026.

Lettelsene i pendlerfradraget går ut på å øke den øvre grensen for reisefradrag fra kr 97 000 til kr 100 880, samtidig som at den nedre grensen økes fra kr 14 950 til kr 15 250. Standardsatsen per kilometer reisevei økes også fra kr 1,76 til kr 1,83.

Skattefrie ansattrabatter øker fra kr 8 000 til kr 10 000. Det betyr at en arbeidstaker kan motta rabatterte varer og tjenester og gaver for inntil kr 15 000 (kr 10 000 pluss kr 5 000) samlet skattefritt.

Særregler for beskatning av privat konsum i selskaper parkeres på nåværende tidspunkt

I fjorårets statsbudsjett varslet regjeringen at den tok sikte på å fremme forslag til mer målrettet særregler for skattlegging av privat konsum i selskaper i 2024, med ikrafttredelse i 2025. Regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har basert på massive innspill i høringsrunden, besluttet å parkere forslaget på nåværende tidspunkt.

Ingen endringer i «borettslagsmodellen»

Det har vært noe spenning knyttet til den såkalte «borettslagsmodellen», som innebærer at deler av gevinsten i et eiendomsutviklingsprosjekt (latent skatt), skjermes fra beskatning. Dette basert på uttalelser fra finansministeren tidligere i høst. Det er imidlertid ingenting i statsbudsjettet som indikerer at endringer er på trappene, men uten at dette kan tas til inntekt for at borettslagsmodellen vil være fredet fremover. 

Ingen endringer eller omtale knyttet til skattlegging av innbetalt kapital eller justering av 3 % satsen for utbytte

Innbetalt skattemessig kapital på aksjer følger aksjen og kan etter dagens regler som et utgangspunkt tas ut av selskapet uten skatt. Dette fordi innbetalt kapital ikke er opptjent i selskapet, men innbetalt på aksjen.

Det ble av Torvik-utvalget i 2022 påpekt at det er en utfordring at skatteposisjonen følger den enkelte aksje, herunder er uavhengig av eierskifter og kjøpers inngangsverdi. Det har derfor vært ventet at regjeringen skal foreslå endringer i dette regelverket. Vi er også kjent med at skattemyndighetene den siste tiden har gjennomført flere kontroller knyttet til utdelinger på aksjer med høy innbetalt skattemessig posisjon, dvs. hvor det er tatt ut utbytte på aksjer med høy skattemessig innbetalt kapital og hvor skattemyndighetene mener at utbyttet likevel er skattepliktig. Foreløpig fremmes det ingen endringer knyttet til skatteposisjonen innbetalt kapital.

Etter dagens regler skal utbytte delt ut til selskapsaksjonær som eier 90 % eller mindre, eller fra selskap hjemmehørende utenfor EØS, inntektsføres med 3 % og skattlegges med 22 %. Det har tidligere vært foreslått å øke satsen til 5 %, men det foreslås ingen slik endring av satsen på nåværende tidspunkt.