Statsbudsjettet 2024

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % for lønnsinntekter videreføres, men terskelen heves til kr 850 000 kr.

Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000. Presentert som et situasjonstilpasset tiltak som følge av et stramt arbeidsmarked og ekstraordinære utgifter i statsbudsjettet for 2023.

Det foreslås nå å utfase avgiften ved at innslagspunktet heves til kr 850 000, slik at det fra 2024, og for det meste av landet, skal gjelde en arbeidsgiveravgift på 19,1 % for den delen av lønnen som overstiger kr 850 000. Arbeidsgiver må derfor også for 2024 beregne og innbetale den ekstra arbeidsgiveravgiften løpende fra det tidspunkt lønnsinntekten overstiger grensen.

Reglene gjelder isolert for hver rapporterende arbeidsgiver. Lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere vil derfor først belastes ekstra arbeidsgiveravgift hvis lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger kr 850 000. Dette selv om den ansattes lønn fra flere arbeidsgivere samlet sett er over beløpsgrensen.

Som følge av det nye trinnet i arbeidsgiveravgiften vil maksimal marginalskatt på lønn også for 2024 være 55,8 %.

Selskaper betaler ikke formuesskatt, men formuesskattegrunnlaget beregnes på selskapsnivå og bedriftseierne vil typisk finansiere egen formuesskatt med utbytte fra selskapet.

Økt verdsettelsesrabatt for næringseiendom utenfor storbyene

Det foreslås endringer i verdsettelsesreglene for næringseiendom som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Endringene vil altså tilgodese næringsbygg i bynære kommuner som Bærum (Lysaker), Lillestrøm og logistikkbyggene mellom Oslo og Gardermoen.

Formuesverdien av næringseiendom settes til 80 % av eiendommens beregnede utleieverdi eller dokumenterte omsetningsverdi. Beregning av utleieverdien baseres på ulike grunnlag for henholdsvis utleid og ikke utleid eiendom:

• Utleid eiendom: gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de 2 foregående inntektsårene fratrukket eiekostnader
• Ikke-utleid eiendom: eiendommens areal multiplisert med beregnet kvadratmeterleie fratrukket eierkostnader

Beregningsgrunnlaget deles deretter på en kalkulasjonsrente tilsvarende årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret pluss 5%. Kalkulasjonsrenten skal gjenspeile markedets langsiktige avkastningskrav.

NTNU har på oppdrag for Finansdepartementet evaluert treffsikkerheten i beregningsmetodene for næringseiendom. I deres rapport pekes det blant annet på at beregningsmetoden er mindre treffsikker i områder utenfor storbyene. Det antydes også at beregningsmetoden kan bli mer treffsikker ved å differensiere kalkulasjonsrenten eller eierkostnadene som legges til grunn.

Regjeringen foreslår å følge opp dette ved å øke kalkulasjonsrenten med 1% for eiendommen utenfor Oslo, Bergen Trondheim og Stavanger. En økning i kalkulasjonsrenten på 1% tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10%.

PS: Skatteloven åpner for at formuesverdien etter krav fra skattyteren kan settes ned til 80 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Departementet foreslår endringer i hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen for rentekostnader i konsern.

1.1              Netto rentekostnader til nærstående part utenfor konsern

For å hindre tilpasning til nærståenderegelen foreslår Departementet en endring hvor det ved beregningen av innslagspunktet/terskelbeløpet (kr 5 millioner), herunder netto rentekostnader etter nærståenderegelen, ikke skal tas hensyn til netto renteinntekter fra selskap i samme konsern. Et mellomliggende selskap (selskap mellom nærstående långiver og konsernselskaper) vil kunne få netto rentekostnader til nærstående part utenfor konsern over terskelbeløpet. Departementet presiserer at forslaget ikke får betydning for avskjæring av fradrag for eksterne eller konserninterne gjeldskostnader.

Endringene foreslås med virkning fra inntektsåret 2024.

1.2              Konsernbidrag og beregning av fradragsrammen

Fradragsrammen utgjør 25 % av skattemessig EBITDA (alminnelig inntekt tillagt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger). Mottatte og skattepliktige konsernbidrag utvider fradragsrammen (øker skattemessig EBITDA) og avgitte konsernbidrag reduserer fradragsrammen.

Konsernbidrag skal ikke inngå ved beregningen av fradragsrammen dersom den egenkapitalbaserte unntaksregelen benyttes av det avgivende selskapet. Dette for å hindre at selskap som benytter unntaksregelen skal kunne gi fra seg fradragskapasitet i form av konsernbidrag til et selskap i konsernet som i utgangspunktet ikke har fradragskapasitet eller for lav fradragskapasitet til å få fullt fradrag for sine netto rentekostnader. Departementet peker på at regelen kan omgås ved at konsernbidrag ytes fra et selskap som benytter unntaksregelen via et tredje selskap som ikke bruker unntaksregelen. På denne bakgrunn foreslås nå Departementet at konsernbidrag skal anses som mottatt fra selskap som benytter unntaksregelen dersom det avgivende selskapet har mottatt konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen, oppad begrenset til avgivende selskaps mottatte konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen.

Endringen foreslås inntatt i skattelovforskriften og foreslås med virkning fra inntektsåret 2024.

1.3              Netto rentekostnader knyttet til finansiell leasing

Departementet vil jobbe videre med forslaget fra april 2023 knyttet til en utvidelse av rentebegrensningsreglene for kostnader ved finansielle leasingavtaler og det fremmes derfor ikke forslag om dette i 2024-budsjettet.

Departementet foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnrenteinntekten.

Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget i mars 2023 og det ble samtidig gitt hjemmel til å regulere i forskrift opprettelse av et uavhengig prisråd som skal sette bindende skatteavregningspriser (markedsverdi) på merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret for skatteformål. Det ble også bedt om innspill på et lovendringsforslag som innebærer at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnrenteinntekten. 

Etter dagens regler er det kun «årlige brutto inntekter av salg av laks, ørret og regnbueørret» som inngår i bruttoinntekten i grunnrenteskatten. Finansielle kontrakter faller således utenfor grunnlaget for grunnrenteskatten. For å likestille fysiske og finansielle fastpriskontrakter foreslår Departementet at finansielle kontrakter som er ment for prissikring (ikke spekulasjon) inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk. Eventuelle gevinster fra finansielle kontrakter ment for prissikring vil dermed komme til beskatning i grunnrenteskatten og tap kommer til fradrag. Skattepliktig må selv rapportere sikringskontrakter til prisrådet.

Endringene foreslås med virkning fra inntektsåret 2024.

Regjeringen foreslår grunnrenteskatt på vindkraft på 35%. Historiske investeringer skal fradragsføres etter saldoreglene, der grunnlaget settes til historisk kost justert for hypotetiske saldoavskrivninger. Det gis også fradrag for «venterente» beregnet av gjenstående beløp på saldo. Det gis ingen utbetaling av negativ grunnrenteskatt – slik som for vannkraftnæringen og petroleumsnæringen – men i stedet gis en rente på fremført beløp. Både «venterenten» og renten på negativ grunnrenteinntekt settes til risikofri rente etter alminnelig inntektsskatt.

Senest i mai i 2023, trakk Regjeringen sitt eget forslag om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft. Dette skjedde etter massivt påtrykk fra høringsinstansene – inkludert Advokatfirmaet Haavind. Det opprinnelige forslaget innebar at eksisterende vindparker risikerte å bli skattlagt for en inntekt de ikke hadde og ikke kunne oppnå.

Det reviderte forslaget har en lavere skattesats (35% mot opprinnelig 40%), ingen naturressursskatt (opprinnelig foreslått 1,1 øre pr kWh), men enn noe høyere produksjonsavgift (2,3 øre mot opprinnelig 2 øre).

Ved siden av de reduserte satsene er det særlig overgangsreglene for historiske investeringer som er viktige. Konseptuelt skal grunnrenteskatten ramme ekstraordinær avkastning grunnet tilgang til en begrenset naturressurs – altså avkastning utover normal kapitalavkastning. Uten fradrag for historiske investeringer, vil skatten ramme slik normal kapitalavkastning.

Regjeringen foreslår at nye investeringer kan fradragsføres i anskaffelsesåret. Historiske investeringer skal derimot fradragsføres gjennom avskrivninger, og da ved at historisk kost nedskrives som om selskapet hadde foretatt saldoavskrivning frem til 2024. Dette er en forbedring sammenlignet med fjorårets forslag, der man kun fikk fradrag ved avskrivning av gjenstående skattemessige verdier – som kunne være null på grunn av de spesielle avskrivningsreglene som gjaldt i perioden 2015-2021.

Videre foreslår Regjeringen at det skal kunne fradragsføres en såkalt «venterente» som beregnes av gjenstående historiske investeringer. «Venterenten» skal kompensere for mangel på umiddelbart fradrag. Rentesatsen skal tilsvare risikofri rente (etter skatt på alminnelig inntekt).

Vannkraftnæringen og petroleumsnæringen har en ordning der verdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales årlig. En slik ordning foreslås ikke for vindkraftnæringen, fordi det vil være «hensiktsmessig å kontrollere at skatten fungerer etter hensikten før en utbetalingsordning innføres». I stedet foreslås en rente på fremført negativ grunnrenteinntekt. Regjeringen mener at siden selskapene «med sikkerhet får full verdi av fradragene», så vil risikofri rente medføre at alternativet er likeverdig med utbetaling. Dette standpunktet deles neppe av næringen selv.

For øvrig er det små justeringer fra opprinnelig forslag. Grunnrenteinntekten skal fastsettes med utgangspunkt i spotprisen, men med unntak for langsiktige kontrakter inngått før 28 september 2022 og justert for finansiell sikring inngått før samme tidspunkt. Også prisen under visse andre kraftsalgskontrakter skal hensyntas. I tillegg foreslås en ordning for langsiktige kontrakter tilknyttet anlegg som realiseres i perioden 2024-2030.

Både Haavind og flere andre høringsinstanser mente det opprinnelige forslaget kunne gi virkninger i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97, ekspropriasjonsregelen i Grunnloven § 105, diskriminerings-/urimelighetsforbudet i EMK P1-1 og etableringsfriheten i EØS-avtalen. Regjeringen er uenig i dette, men uttaler likevel: «For anlegg som har svak lønnsomhet på grunn av ugunstig prissikring eller kostnadsoverskridelser ved utbygging, bidrar overgangsreglene til at disse forholdene hensyntas helt eller delvis i fastsettelsen av grunnrenteinntekten.»

Regjeringen foreslår å avvikle avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023.

Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember 2023 før det kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november etter gjeldende regler, men dette kan korrigeres i skattemelding etter Stortingets vedtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten.

Fra 1. januar 2023 ble fritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet. Fritaket omfattet redaktørstyrte nyhets- og aktualitetstjenester som inneholdt levende bilder og lyd.

Departementet foreslår en endring i merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for aviser. Forslaget innebærer at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd. Vilkåret i merverdiavgiftsloven om at aviser som omfattes av fritaket; «i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder», endres til at aviser som skal omfattes av fritaket må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder». Hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.

Departementet foreslår å endre vilkåret slik at andelen av annet innhold enn tekst og stillbilde kan økes, så lenge innhold i form av tekst eller stillbilde utgjør mer enn 50 prosent. For å tydeliggjøre endringen foreslår departementet at ordlyden «i hovedsak inneholder tekst eller stillbilder» i merverdiavgiftsloven § 6-1 endres til «har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder».

Til forskjell fra dagens ordning, vil det ikke være krav om at innholdet av levende bilder og lyd i det vesentlige må være begrenset til å utfylle, utdype eller supplere tekst eller stillbilder, samt noe begrenset selvstendig innhold av lyd og levende bilder. Innholdet av levende bilder og lyd kan etter forslaget være nyhets- og aktualitetsstoff med selvstendig innhold adskilt fra innholdet av tekst eller stillbilder, så lenge det dominerende i avisen er nyheter- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2024.

Departementet foreslår å innføre en begrenset skatteplikt for utenlandske selskaper og personer som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet.

Det er etter dagens regler ikke hjemmel for å skattlegge inntekter opptjent av utenlandske selskaper eller personer som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering i 200-milssonen eller på kontinentalsokkelen (utenfor norsk territorialgrense).

Departementet foreslår nå i tråd med sitt forslag fra 2022 begrenset skatteplikt for utenlandske selskaper og personer som utøver mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonen og/eller utøver karbonhåndtering i 200-milssonen og på norsk kontinentalsokkel. Skatteplikten gjelder også tilknyttet virksomhet. I motsetning til det som lå i forslaget da det kom i 2022 har Departementet nå kommet til at innføringen av hjemmel til å skattlegge utenlandske arbeidstakers arbeidsinntekt tilknyttet den skattepliktige aktiviteten, utsettes til 2025.

Ikrafttredelse av særregler for beskatning av privat konsum i selskap utsettes til 2025.

Departementet ønsker å arbeide videre med reglene og det fremmes derfor ikke særregler for beskatning av privat konsum i selskap på nåværende tidspunkt, men det tas i stedet sikte på å fremme et forslag i 2024 med ikrafttredelse fra 2025.

Detaljene kommer senere i høst og foreslås med virkning fra 2024.

Forslaget om å innføre global minimumsbeskatning av store konserner (pilar 2) har nylig vært på høring. Departementet tar sikte på å legge frem en proposisjon senere i høst med forslag om å innføre reglene med virkning fra 2024.

Departementet fastholder konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.

Samtidig med vedtaket om å innføre grunnrenteskatt på kystnært havbruk fremmet Stortinget flere anmodningsforslag, blant annet vedrørende grunnrenteskatt på havbruk til havs. Departementet fastholder nå at det tidligere er vurdert at det på nåværende tidspunkt ikke kan påvises grunnrente i denne delen av oppdrettsnæringen og at det er usikkert om det kan forventes på sikt.