Statsbudsjettet 2022

Solbergregjeringens forslag til Statsbudsjett 2022 – skatter og avgifter

Solbergregjeringens forslag til Statsbudsjett 2022 – skatter og avgifter

Solbergregjeringen følger opp allerede varslede skatteforslag for næringslivet: Ny opsjonsskatteordning for oppstartsbedrifter, økte CO2-avgifter, kontantstrømskatt for petroleumssektoren, avgift på landbasert vindkraft, tilpasninger i boligskattereglene for å fremme leie-til-eie modell, lovfestet adgang til konsernbidrag til utenlandsk datterselskap med endelig underskudd.

På personskatteområdet foreslås satsjusteringer til fordel for lavinntektsgrupper. Økte klimaavgifter kompenseres med lavere elavgift, lavere trafikkforsikringsavgift og økt pendlerfradrag. Elbilfordelene reduseres noe, fordelene for hybridbiler reduseres mer.

Nå er det bare å vente på hvilke justeringer den nye mindretallsregjeringen Støre-Vedum vil få gjennomslag for!

Dette er forslagene av størst betydning for næringslivet:

  • Ny opsjonsskatteordning for oppstartsbedrifter
  • Økte CO2-avgifter
  • Alminnelig skattesats forblir 22 %
  • Særskatten for petroleum omgjøres til en kontantstrømskatt, satsene beholdes
  • Landbasert vindkraft påføres en avgift på 1 øre pr kWh
  • Grunnrenteskatten på vannkraft justeres for å samvirke med selskapsskatten
  • Konsernbidrag tillates til utenlandsk datterselskap med endelig underskudd
  • Formuesskatt:
    • Skattesats og bunnfradrag forblir uendret
    • Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv.

 Vi venter fortsatt på:

  • «Googleskatt»
  • Skatteutvalgets vurderinger av helheten i skatte- og avgiftssystemet (kommer 1 november 2022)
  • Tidfesting av MVA på bygg, anlegg og verft

Skatteregler for næringslivet

Ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskap

Forslaget innebærer at gevinst på ansattes opsjoner i små oppstarts- og vekstselskaper skattlegges først ved salg av aksjen. Gevinsten skal da skattlegges som aksjegevinst og ikke som lønn. Selv om det fremdeles stilles en rekke vilkår til selskapet, opsjonen og den ansatte, antar vi at den nye modellen vil gjøre det mer attraktivt for oppstarts- og vekstselskaper å tilby opsjoner til de ansatte.

Forslaget innebærer at det innføres en ny og mer attraktiv modell for skattlegging av ansattopsjoner i små oppstarts- og vekstselskaper. Forslaget innebærer at verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløser skatteplikt. I stedet oppstår skatteplikten først ved realisasjon av aksjen og en eventuell verdistigning skattlegges ikke som lønn slik som under dagens ordning, men fullt ut som kapitalgevinst (aksjonærmodellen).

Skatteloven har allerede en særordning for ansattopsjoner i oppstartselskap. Ordningen er mer gunstig enn den som gjelder for ansattopsjoner generelt og har vært utvidet flere ganger. Dagens ordning er imidlertid lite brukt fordi dagens vilkår knyttet til selskapet, opsjonen og den ansatte gjør at ordningen får et begrenset anvendelsesområde og oppleves som komplisert. Regjeringen foreslår nå at ordningen erstattes i tråd med forslaget som ble sendt på høring 7. juni 2021, og som ligger nært opptil den svenske ordningen.

For at selskapet og den ansatte skal kunne benytte seg av den nye ordningen må, i likhet med dagens ordning, bestemte vilkår knyttet til selskapet, opsjonen og den ansatte være oppfylt.

Selskapet kan ikke være eldre enn ti år i året opsjonen tildeles (seks år under dagens ordning) og selskapets aksjer kan ikke være børsnotert. Gjennomsnittlige antall årsverk i selskapet er begrenset til 50 (25 under dagens ordning), og verken samlede driftsinntekter eller balansesum i selskapet kan overstige kr 80 millioner (kr 25 millioner under dagens ordning). Grensene knyttes til inntektsåret før året for tildeling av opsjonen. Inngår selskapet i et konsern, beregnes terskelverdiene på konsernnivå.

Den ansatte må arbeide minimum 25 timer per uke fra tildeling av opsjonen til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan ikke alene eller sammen med nærstående direkte eller indirekte kontrollere mer enn 5 % av aksjene i selskapet på tildelingstidspunktet (i tildelingsåret eller de to foregående årene under dagens ordning). Et eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 % eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet (24 % under dagens ordning).

Opsjonen kan tidligst innløses i aksjer tre år og senest ti år etter at opsjonen er tildelt den ansatte. Opsjonen må eies av den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre.

Innløsningskursen kan ikke settes lavere enn markedsverdien på aksjene på tildelingstidspunktet. Den samlede markedsverdien av aksjene som selskapet har utstedt under opsjonene kan ikke overstige kr 60 millioner og den samlede markedsverdien per ansatt er satt til maks kr 3 millioner. Begge grensene måles ved hver opsjonstildeling og aksjene som opsjonene gjelder for, må derfor verdsettes på tildelingstidspunktet.

Selskapet må gi opplysninger til skattemyndighetene både ved tildeling og ved innløsning av opsjonene.

Det er gjort unntak for enkelte typer virksomheter som ikke anses å ha behov for slike gunstige skatteordninger, og for selskaper som etter EØS-retten ikke kan motta slik statsstøtte.

Til tross for at ordningen fremdeles innebærer en rekke begrensninger antar vi at den nye modellen vil gjøre det mer attraktivt for oppstarts- og vekstselskaper å tilby opsjoner til de ansatte.

Departementet foreslår at ordningen trer i kraft fra og med inntektsåret 2022 og at den skal avløse den gjeldende ordningen for små oppstartsselskap. Det foreslås overgangsregler slik at opsjoner utstedt etter dagens ordning, på visse vilkår, kan overføres til den nye ordningen. Overgangsordningen medfører også enkelte endringer i gjeldende ordning med virkning fra 12. oktober 2021.

Økt skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen ønsker å øke rabatten for ansattes skattefrie kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs. Det foreslås at den skattefrie fordelen (rabatten) kan utgjøre 30 % av markedsverdien på aksjen (dvs. en økning på 5 %). Beløpsgrensen holdes uendret på kr 7 500 per ansatt per inntektsår.

Økte CO2-avgifter

For ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser (blant annet veitrafikk og transport) foreslår regjeringen å øke avgiftene med 28 pst. utover prisstigning i 2022.

Innenlands bruk av mineralske produkter (fossile energiprodukter som bensin, diesel, gass m.v.) er med svært få unntak underlagt en karbonprising, enten gjennom kvotesystemet eller CO2-avgiften. Det er i tidligere budsjett lagt opp til en trinnvis økning av CO2-avgiften med 25 % hvert år frem til 2024.

Regjeringen foreslår som ytterligere tiltak å oppheve någjeldende fritak for naturgass og LPG til veksthusnæringen. CO2-avgiftsfritaket for naturgass og LPG til kraftkrevende industri (kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser) videreføres, men det legges opp til å notifisere EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om Norges syn på at et slikt fritak kan videreføres for kvotepliktige uten at det utgjør statsstøtte.

Omlegging av petroleumsskatten til en kontantstrømskatt

Regjeringen opprettholder sitt allerede fremlagte forslag og gjentar at endringene skal gjelde fra 2022. Særskatten skal da bli en kontantstrømskatt ved at selskapene gis umiddelbart fradrag for investeringer. Dette i stedet for gjeldende ordning med avskrivninger og friinntekt. Samlet marginalskatt forblir 78%.

Leterefusjonsordningen avvikles, dog slik at skatteverdien av underskudd fremdeles skal utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. For leteselskaper uten inntekter vil dette bety at utbetalt beløp reduseres fra 78% til 71,8% av underskuddet.

Avgift på vindkraft

Regjeringen foreslår innføring av en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften legges på konsesjonshaver og skal betales til staten, men fordeles til vertskommunene. Fordelingsprinsippene er ikke klarlagt – dette skal skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Første innbetaling vil bli i 2023.

Justering av grunnrenteskatt på vannkraft

Grunnrenteskatten ble gjort til en kontantstrømskatt med virkning fra 2021. Regjeringen opprettholder forslaget som 11. mai i år ble sendt på høring. Dette innebærer at grunnrenterelatert inntektsskatt (dvs. beregnet inntektsskatt på selve vannkraftproduksjonen) skal gå til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatt. Forslaget skal gis virkning fra inneværende år.

Effektiv marginalskatt forblir 59%. Finansdepartementet legger til grunn at den reduserte skatteinngangen («skattelettelsen») for 2021 og 2022 vil motsvares av økt skatteinngang i påfølgende år.

Konsernbidrag til utenlandske datterselskap

Regjeringen foreslår at skatteloven endres slik at skal kunne gis konsernbidrag til selskap som er hjemmehørende i EØS og som dekker et «endelig tap» i datterselskapet. Endringen skal bringe skatteloven i samsvar med EØS-retten, innenfor tilsvarende rammer som i Sverige og Finland.

Reglene om konsernbidrag muliggjør konsolidering av overskudd i et selskap mot underskudd i et annet. Reglene gjelder som utgangspunkt kun for selskaper som er hjemmehørende i Norge. Norsk skatt skal altså ikke kunne reduseres ved å gi konsernbidrag til et utenlandsk selskap, dvs. til et selskap som betaler skatt i et annet land enn Norge.

Datterselskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet i EØS og må være eid direkte fra norsk morselskap. Underskuddet må ha oppstått i løpet av eiertiden. Datterselskapet må ikke være skattepliktig for det mottatte konsernbidraget, men skal ikke kunne utnytte mottatt konsernbidrag til annet enn avregning av underskudd. Datterselskapets virksomhet må ha opphørt og likvidasjonsprosess igangsatt, med endelig likvidasjon innen utløpet av etterfølgende år.

Skatteregler for privatpersoner

Skatt på lønn og formue

Regjeringen ønsker å stimulere unge til å komme i arbeid gjennom et eget jobbfradrag, og støtte norske bedriftseiere gjennom reduksjon i formuesskatt på arbeidende kapital. Lavinntektsgrupper får skattelette gjennom lavere trinnskatt og økte minstefradrag.

Regjeringen ønsker å stimulere til overgang fra trygd til arbeid for unge, og foreslår dermed å redusere skatt på arbeid ved å redusere trinnskatten i trinn 1 og 2, dvs. en reduksjon i marginalskatten for de med lave og middels inntekter, og ved å innføre et nytt jobbfradrag for unge.

Videre foreslår regjeringen endringer i satsen i minstefradraget i lønn/trygd, samt i pensjon slik at skattefritt minstenivå i pensjonsskatten justeres opp. Derimot skjer det kun en lønnsjustering i personfradraget, trygdeavgiftsgrensen og skattefradraget for pensjonsinntekt. Regjeringen foreslår også å øke foreldrefradraget for de som får flere barn.

Regjeringen viderefører formuesskattesatsen på 0,85 %. Regjeringen ønsker å fortsette å trappe ned formuesskatten for bedriftseiere, ved å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital) fra 55 % til 50 % av formuesskattegrunnlaget. Bunnfradraget foreslås endret fra 1,5 mill. kroner til 1,6 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke formuesverdsettelsen av primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsen blir 50 % av omsetningsverdien for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. Verdsettelsen vil være 25 % av verdien opp til og med 15 mill. kroner. Videre forslås det å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 % til 95 %. For fritidsboliger vil de boligene som ikke har en formuesverdi som overstiger 30 % av omsetningsverdien, kunne oppjusteres med 10 %, men fortsatt ikke over maksimalgrensen på 30 %.

Lettelser i skattereglene for boligselskap – leie til eie

Regjeringen foreslår lettelser i skattereglene for leie til eie i boligselskaper. Forslaget skal åpne for mer bruk av leie til eie, ved at 30% av boligselskapets leieinntekt kan stamme fra leie til eie-modellen.

Regjeringen foreslår lettelser i skattereglene for leie til eie i boligselskaper. Forslaget skal åpne for mer bruk av leie til eie, ved at grensen for hvor stor andel av boligene som kan leies ut under denne modellen økes. Formålet er å legge til rette for at flere førstegangskjøpere kan komme inn på boligmarkedet.

Etter dagens særregler skattlegges ikke selskap særskilt dersom de oppfyller vilkårene for boligselskap i skatteloven § 7-3. I stedet skattlegges formue og inntekt hos andelshaverne, og for andelshaverne gjelder de samme reglene som for andre boligeiere.

For å kvalifisere som boligselskap etter skatteloven § 7-3 må minst 85% av selskapets inntekter komme fra andelshaverne. Boligselskap vil i så fall ikke være skattepliktig for inntekt fra eksterne leietakere, så lenge disse inntektene ikke overstiger 15% av de totale leieinntektene. Inntekt under leie til eie-modellen regnes i utgangspunktet som ekstern leie.

Regjeringen foreslår at leieinntekter under leie til eie-modellen ikke skal regnes som ekstern leieinntekt i relasjon til utleiegrensen på 15%. Som vilkår kan denne typen inntekt ikke overstige 30% av boligselskapets totale leieinntekter, og leiekontrakten kan maksimalt ha en varighet på 5 år.

Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Elbiler og bilbruk

Økte CO2-avgifter innebærer økt pris på bensin og diesel. Som kompenserende tiltak reduseres elavgiften og trafikkforsikringsavgiften, mens pendlerfradraget økes. Miljøprofilen opprettholdes ved videreføring av fritak for merverdiavgift og engangsavgift for elbiler. Derimot foreslås at trafikkforsikringsavgift (tidl. årsavgift) og omregistreringsavgift skal svares likt for elbil som for andre kjøretøy.

Omtalesaker

Endring av MVA-regler ved tvist om betaling i bygge- og anleggsvirksomhet

Regjeringen innførte i fjor endringer i regelverket for tidfesting av merverdiavgift i bygge- og anleggsvirksomhet. Regelendringen innebærer en adgang til å utsette faktureringen til entreprisearbeidet er fullført, men ikke lenger dersom kravet fortsatt er omtvistet.

Regjeringen gir uttrykk for at det bør arbeides videre med en regelverksendring, men at denne trolig må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), i henhold til prosedyrene for statsstøtte i EØS-avtalen.

Skattlegging av multinasjonale, digitale selskaper – «Googleskatt»

Vi venter fortsatt på ferdigstillelse av nye internasjonale skatteregler for skattlegging av multinasjonale digitale selskaper. Nytt av året er at USA endelig har gitt sin tilslutning til det viktigste forslaget til endring – en global minimumsskatt – noe som er helt avgjørende for ferdigstillelsen av arbeidet med den internasjonale skattereformen.

Siden 2013 har organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) arbeidet med å forbedre det internasjonale skattesystemet, herunder sørge for en rettferdig og effektiv skattlegging av de store internasjonale digitale selskapene i en kompleks digital økonomi. I hovedsak har arbeidsgruppen i OECD fremforhandlet to forslag til endringer:

Det ene forslaget går ut på en fordeling av beskatningsrett til selskapsoverskuddet mellom markedsstatene. Forslaget går ut på at de største og mest lønnsomme flernasjonale konsernene vil bli skattepliktig til markedsstatene uavhengig av fysisk tilstedeværelse, forutsatt en betydelig og vedvarende digital tilstedeværelse. Dette forslaget skal ha en omfordelene effekt, og har ikke som hovedformål å øke samlet skatteinntekt.

Det andre forslaget går ut på å innføre en global minimumsskatt av store multinasjonale selskaper, for å forhindre omfattende skatteplanlegging og overskuddsflytting. Multinasjonale, digitale konsern med en omsetning på mer enn 750 millioner euro skal etter disse reglene har et minimum skattenivå på minst 15 %. Dette skal øke de samlede skatteinntektene i verden.

I realiteten rammer begge forslagene stort sett amerikanske selskaper, og utfordringen for OECD har vært å få USA til å gå med på regelendringen. I sommer kom gjennombruddet alle har ventet på da forslaget om minimumsskatt endelig fikk tilslutning fra USA. G7 landene ble dermed endelig enig om en avtale om global minimumsskatt på 15 %. Arbeidet med skattereformen tar imidlertid fortsatt lang tid, og det blir stadig nye utsettelser.

Kontakt oss

Hold deg oppdatert

Få siste nyheter og innsikt i din innboks