Regjeringen inviterer til høring om viktig regelverk for norsk energiomstilling og leverandørindustri
EU la i mars 2023 frem forslag til den nye forordningen Net Zero Industry Act (NZIA), som skal legge til rette for økt europeisk produksjon av teknologi og utbygging av løsninger som kutter klimagassutlipp, og den trådte i kraft i EU 28. juli 2024.
Forordningen er ansett som klima-, nærings- og sikkerhetspolitisk meget strategisk viktig i EU i en geopolitisk ustabil tid, der den europeiske konkurranseevnen er under sterkt press. Innen flere av sektorene som forordningen er ment å styrke, så som energileverandørindustri, prosessindustri og karbonfangst og -lagring, har Norge ledende posisjoner i Europa, slik at forordningen inneholder en rekke virkemidler som kan bidra til å både opprettholde og styrke disse posisjonene. Blant annet vil norsk kapasitet innen karbonfangst og -lagring kunne være vesentlige bidrag til å oppfylle de forpliktelsene som ligger på olje- og gassaktører etter forordningen. Haavind har tidligere omtalt det nærmere innholdet i forordningen her.
Forordningen må imidlertid innlemmes i EØS-avtalen, og gjennomføringstiltak i norsk rett må vurderes for at Norge skal kunne dra nytte av rettsaktens muligheter. Nærings- og fiskeridepartementet synes nå å ha tatt et første skritt mot slik innlemmelse ved at forordningen er sendt på høring, med frist for innspill til 23. oktober 2024. Departementet ber om «høringsinstansenes syn på hvilke konsekvenser denne forordningen for produksjon av nullutslippsteknologier (NZIA) kan ventes å ha for norske aktører i ulike sektorer. Det gjelder framfor alt hvis forordningen innlemmes i EØS-avtalen, men også hvis forordningen ikke tas inn».
Alle interesserte parter kan gi høringssvar ved å følge denne linken.
Selv om det etter vårt syn ville det vært fordelaktig om høringen allerede nå var basert på en faktisk plan om innlemmelse i EØS-avtalen og en utredning av hvilke gjennomføringstiltak som er nødvendig i norsk rett, med forespørsel om kommentarer til dette, er dette et skritt i riktig retning. Det er imidlertid viktig at vurderingen av innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett prioriteres, slik at Norge ikke går glipp av de industrimulighetene forordningen medfører, som også kan bidra til å realisere både norske og europeiske klimamål. Vi i Haavind har tidligere påpekt det betydelige etterslepet mellom Norge og EØS innen energi, klima og industri, og hvilke konsekvenser dette kan få.
Samtidig vil det være nødvendig å sette seg ned med EU for å se på de nærmere reguleringene rundt en del forhold som er særlig sentrale for Norge, slik som for eksempel forvaltningen av reglene som gjelder CO2-lagringskapasitet.
NZIA må ses i sammenheng med EUs forslag til Critical Raw Materials Act (CRMA), som skal sikre økt europeisk tilgang på kritiske mineraler og andre råmaterialer, slik at man blir mindre avhengig av importer fra tredjeland som gir geopolitisk sårbarhet. Også her har Norge store muligheter for næringsutvikling som kan bidra i det europeiske grønne skiftet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved hvorfor høringen som gjennomføres nå bare omfatter NZIA, og ikke CRMA, som er del av samme rammeverk.
Parallelt med høringen har departementet invitert til informasjons- og innspillsmøter både om NZIA og CRMA. Møtet om NZIA holdes 7. oktober kl. 12.00, og møtet om CRMA 9. oktober kl. 10.00. Begge møtene er digitale, og påmeldingsfrist er 3. oktober. Påmelding kan skje ved å følge denne linken.