Click continue to switch to the English version of our webpage.

Statsbudsjettet 2021 – skatter og avgifter

Regjeringen foreslår kildeskatt på renter, royalty og visse leieinntekter til nærstående i lavskatteland. I tillegg foreslås en kontantstrømskatt for nye investeringer i vannkraftnæringen og en produksjonsavgift på fisk i havbruksnæringen. Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes – det samme gjelder terskelen for skattefrie naturalytelser og fordeler til ansatte. For øvrig er det få overraskelser.

Regjeringen foreslår kildeskatt på renter, royalty og visse leieinntekter til nærstående i lavskatteland. I tillegg foreslås en kontantstrømskatt for nye investeringer i vannkraftnæringen og en produksjonsavgift på fisk i havbruksnæringen. Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes – det samme gjelder terskelen for skattefrie naturalytelser og fordeler til ansatte. For øvrig er det få overraskelser.

Dette er endringene av størst betydning for næringslivet:

  • Alminnelig skattesats forblir 22 %
  • Kontantstrømskatt for nye investeringer i vannkraftnæringen
  • Produksjonsavgift på fisk i havbruksnæringen
  • Kildeskatt på renter, royalty og visse leieinntekter til nærstående i lavskatteland
  • Naturalytelser – økt terskel for skattefrie gaver til ansatte
  • Økt skattefordel for ansatte som kjøper aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs
  • Formuesskatt:
    • Skattesats og bunnfradrag forblir uendret
    • Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv.
    • Forenklede regler for verdsettelse av bolig og næringseiendom

Vi venter fortsatt på:

  • «Googleskatt»
  • Forenkling av mva-satsene
  • Ny finansskatt

Annet:

Departementet ønsker ikke å forlenge den forhøyede saldoavskrivningen for nyanskaffede maskiner, inventar, personbiler og traktorer mv. i saldogruppe d som innført i 2020.

Det innføres en oppjusteringsfaktor også for renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap.

Regjeringen foreslår å redusere maksimalsats for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig til 4 promille.

Utenlandsk arbeidsgiver med ansatt på hjemmekontor i Norge, som normalt vil kunne etablere begrenset skatteplikt i Norge, skal få et tidsavgrenset unntak fra disse reglene i 2020, med mulig forlengelse i 2021.

Regjeringen foreslår å oppheve momsunntaket for alternative behandlingsformer, som kiropraktikk, akupunktur, kosmetisk kirurgi mv.

Endring av MVA-regler ved tvist om betaling i bygge- og anleggsvirksomhet som gir en adgang til å utsette faktureringen til entrepriserarbeidet er fullført.

Alminnelig skattesats forblir 22 %

Regjeringen viderefører eksisterende skattesats for alminnelig inntekt på 22 %.

Regjeringen foreslår enkelte justeringer i trinnskatt og økning i minstefradrag. Lettelsene skal gi økt kjøpekraft til en større del av befolkningen og det kan stimulere etterspørselen etter varer på kort sikt, som er en viktig prioritering for å bedre norsk økonomi under pandemien.

Se eget punkt under øvrige oppdateringer nedenfor.

Naturalytelser – økt terskel for skattefrie gaver til ansatte

Regjeringen foreslår å heve tersklene for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner. Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter, som er på 8 000 kroner, vil maksimal skattefri naturalytelse fra arbeidsgiver være på 13 000 kroner.

I tillegg foreslår regjeringen å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften.

I lys av Covid-19-pandemien og en mulig vaksine mot viruset, foreslår regjeringen at fremtidige vaksiner mot smittsomme sykdommer og pandemier med stor negativ virkning for samfunnet skal kunne gis skattefritt av arbeidsgiver. Også influensavaksinen vil omfattes av skattefritaket.

Endringene er foreslått å få virkning fra og med inntektsåret 2021.

Økt skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen ønsker å øke fordelen for ansatte som kjøper aksjer i arbeidsgivers selskap gjennom å øke beløpsgrensen og satsen for skattefri kjøp av aksjer til underkurs. Det foreslås derfor at den skattefrie fordelen kan utgjøre 25 % av markedsverdien på aksjen (dvs. en økning på 5 %), men maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår, en økning på 2 500 kroner.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Oppjusteringsfaktor for renteinntekter som ekstrabeskattes

Renter på lån fra personlig skattyter til selskap skal etter dagens regler ekstrabeskattes i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter. Ved innføringen av oppjusteringsfaktoren for beskatning av aksjeinntekter i 2016 etter aksjonærmodellen, ble det ikke innført en tilsvarende oppjusteringsfaktor for renter på grunn av at regelen om ekstrabeskatning ville forhindre at overskudd ble tatt ut i form av renter i stedet for utbytte.

Som følge av reduksjonene i skattesatsene for alminnelig inntekt, har marginalskattene på renteinntekter fra selskap for personer blitt gradvis redusert i forhold til utbytte. For å motvirke dette foreslår regjeringen å innføre samme oppjusteringsfaktor for renteinntekter som for utbytte. Det vil si at oppjusteringsfaktoren på 1,44 for utbytte skal videreføres for utbytte og innføres for renteinntekter.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Kontantstrømskatt for nye investeringer i vannkraftnæringen

Gjennom dagens grunnrenteskatt kommer investeringskostnader til fradrag over tid, ved fradrag for friinntekt og ved at driftsmidler som avskrives lineært avskrives over en periode på inntil 67 år. Regjeringen foreslår at grunnrenteskatten for vannkraft endres for nye investeringer, slik at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart. Dette blir omtalt som en kontantstrømskatt, og innebærer at kraftselskaper vil tilføres betydelig med likviditet.

Forslaget omfatter alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten, og gjelder nye investeringer i kraftverk (nybygg), men også reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk.

Det foreslås ingen endringer i avskrivningsreglene med virkning for den alminnelige selskapsskatten. Dette innebærer at kraftselskapene får forskjellige skattemessig nedskrevne verdier ved beregning av hhv. alminnelig inntekt og grunnlaget for grunnrenteskatt.

Tidspunktet for fradraget er ment å samsvare med etablerte prinsipper for aktivering i skatteretten, slik at fradraget gis det året kostnaden ville vært aktiveringspliktig.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Produksjonsavgift på fisk i havbruksnæringen

På bakgrunn av at det er et begrenset antall lokaliteter som er egnet for havbruksvirksomhet og at det er begrensninger på hvor mange tillatelser som gis, har det vært hevdet at havbruksnæringen har vært gjenstand for en betydelig grunnrente over flere år.

Regjeringen foreslår derfor en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo. Produksjonsavgiften foreslås pålagt innehavere av tillatelser etter akvakulturloven, og skal gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann, og den skal i utgangspunktet gjelde uten fritak.

Det er presisert at departementet ikke ser behovet for fritak, utover det som måtte følge av folkerettslige forpliktelser, men dette er ikke kommentert nærmere. Det fremgår imidlertid av forslaget at innføringen av en slik produksjonsavgift ikke er ansett å være i strid med EØS-avtalen, bl.a. ettersom den i utgangspunktet ikke gjelder for fisk og fiskeprodukter, samt at fisk og fiskeprodukter heller ikke reguleres av statsstøttebestemmelsene.

Produksjonsavgiften er foreslått utformet som en særavgift som vedtas årlig av Stortinget.

Departementet foreslår at avgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021, men med første gangs innbetaling i 2022. Det er varslet at regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger til Havbruksfondet i budsjettet for 2022.

Kildeskatt på renter, royalty og visse leieinntekter

Som ledd i arbeidet med å motvirke overskuddsflytting fra Norge foreslår regjeringen som ventet en kildeskatt på 15 % på renter, royalty og leiebetalinger knyttet til visse fysiske eiendeler. Formålet er å hindre at selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge, og filialer i Norge, foretar kunstig høye fradragsberettigede rente- og royaltybetalinger til nærstående selskaper i lavskatteland, samt å motvirke at disse inntektene ikke skattlegges på mottakers hånd (dobbelt ikke-beskatning).

Kildeskatt på 15 % skal etter forslaget ilegges i) rentebetalinger knyttet til gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og ii) vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty), og for leie av visse fysiske eiendeler (driftsmidler).

Forslaget begrenses således til «nærstående foretak», slik at det er betalinger til foretak som direkte eller direkte eier eller kontrollerer det andre selskapet med minst 50 % som rammes. Videre er det en forutsetning at det nærstående foretaket er hjemmehørende i et lavskatteland. Foretaket anses etablert i et lavskatteland dersom mottakers alminnelige inntektsskatt utgjør mindre enn 2/3 av den skatt foretaket ville blitt ilagt i Norge dersom foretaket var skattemessig hjemmehørende her.

Rentebegrepet skal i hovedsak tilsvare det alminnelige skatterettslige rentebegrepet, og immaterielle rettigheter vil typisk være opphavsrettigheter, patenter, lisenser, forretningsverdi, know-how osv. De fysiske eiendelene som foreslås omfattet er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter (saldogruppe e og f). Regelen vil derfor få særlig betydning for shipping- og offshorebransjen. Kvalifiserende eiendeler som skattlegges etter rederibeskatningsordningen foreslås unntatt.

Betalinger til nærstående selskap i land som ikke anses som lavskatteland vil etter forslaget ikke utløse kildeskatt, og regelen vil derfor ha noe begrenset rekkevidde. Det samme gjelder i tilfeller hvor långiver er skattemessig hjemmehørende i land som Norge har inngått skatteavtale med ettersom skatteavtalene ofte ikke gir statene adgang til å kildebeskatte renter.

Det foreslås ikke noe terskelbeløp eller bunnfradrag med den begrunnelse at slike terskler vil kunne åpne for tilpasninger.

For å sikre at reglene er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen foreslås det at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas.

Det foreslås at det skal være betaleren (det norske foretaket) som er ansvarlig for å vurdere skatteplikt og foreta skattetrekk. Den skattepliktige pålegges ikke å levere skattemelding i Norge. Det er verdt å merke seg at betalingsplikten oppstår også på påløpte ikke betalte renter, dvs. før det er skjedd en faktisk betalingsstrøm.

Reglene foreslås innført med virkning fra 1. juli 2021.

Tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt for utenlandsk arbeidsgiver ved bruk av hjemmekontor

Et utenlandsk foretak vil kunne etablere begrenset skatteplikt til Norge dersom arbeid utføres over en viss tid fra hjemmekontor i Norge. På bakgrunn av Covid-19-pandemien, er det ikke ønskelig at utenlandske foretak med ansatte på hjemmekontor i Norge skal etablere begrenset skatteplikt til Norge alene av denne grunn.

Det foreslås derfor et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt for slike tilfeller for inntektsåret 2020, og med forskriftshjemmel som ved behov gir mulighet til å forlenge unntaket til inntektsåret 2021.

Formuesskatt

Formuesskattesats og bunnfradrag

Regjeringen viderefører formuesskattesatsen på 0,85 %. Det samme gjelder bunnfradraget på kr. 1,5 mill.

Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv.

Verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld, ble innført i 2017. Siden innføringen i 2017 har verdsettelsesrabatten gradvis økt. Med virkning fra inntektsåret 2021 foreslår regjeringen at verdsettelsesrabatten økes ytterligere fra 35 % til 45 %.

Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 % for den delen av boligen som overstiger kr. 15 mill. Verdsettelsesrabatten forblir 75 % for den delen av boligen som ikke overstiger kr. 15 mill.

Forenklede regler for verdsettelse av bolig og næringseiendom

Verdsettelse av bolig og næringseiendom beregnes som et utgangspunkt ved en sjablongmessig metode. Ved verdsettelsen kan likevel eiere få den beregnede verdien satt til en lavere dokumentert verdi dersom den dokumenterte verdien overstiger en viss terskel. Dersom den dokumenterte verdien anvendes gjelder en lavere verdsettelsesrabatt.

Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at dokumentert verdi må overstige en viss terskel for å kunne anvendes som grunnlag for formuesverdifastsettingen. Regjeringen foreslår også å sette verdsettelsesrabatten ved bruk av dokumentert verdi lik rabatten som gjelder ved beregnet verdi.

Skattyter kan dermed i praksis velge den laveste verdien av dokumentert verdi og beregnet verdi ved fastsettelsen av formuesverdien på bolig og næringseiendom.

Uavhengig av hvilken verdi som benyttes så skal verdsettelsen av primærboliger settes til 25 % for boliger med en verdi opp til kr. 15 mill og med 50 % for den verdi som overstiger dette. Verdien av sekundærboliger skal ved verdsettelsen settes til 90 %, mens verdien av næringseiendom skal settes til 55 %.

Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra inntektsåret 2021.

Forenklet dokumentasjonskrav for næringseiendom

Formuesverdien på næringseiendom skal etter de nye foreslåtte reglene settes til 55 % av beregnet eller dokumentert verdi.

Ved fremleggelse av dokumentasjon på verdien har skattyter som et utgangspunkt krav på nedsettelse for ett inntektsår. Regjeringen foreslår at denne dokumentasjonen skal få virkning ikke bare for det aktuelle inntektsåret, men også de fire påfølgende inntektsårene.

Det foreslås at ordningen innføres med virkning fra inntektsåret 2021.

Eiendomsskatt – redusert maksimalsats for bolig og fritidsbolig til 4 promille

Fra 2020 ble maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig redusert fra 7 til 5 promille. Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats ytterligere, fra 5 til 4 promille fra 2021. Bakgrunnen for dette er et ønske om å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt og forhindre at kommuner med lavere sats oppjusterer til mer enn 4 promille.

Innfører moms på kosmetisk kirurgi/behandling og alternativ behandling

Regjeringen foreslår å oppheve momsunntaket for alternative behandlingsformer (kiropraktikk, akupunktur m.v.). Endringen trer i kraft fra 1. januar 2021. Naprapati og osteopati opprettholder inntil videre unntak frem til 1. juli 2021.

Det foreslås også merverdiavgift på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, men slik at dagens momsunntak opprettholdes dersom inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet og tjenesten finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Er man en frivillig registrert gårdeier som leier ut lokaler til alternative behandlere eller kosmetiske klinikker bør man være oppmerksom på at leien til slike 1. januar 2021 skal tillegges moms.

Endring av MVA-regler ved tvist om betaling i bygge- og anleggsvirksomhet

Regjeringen innfører endring i bokføringsforskriften som reduserer, men ikke fjerner entreprenørens likviditetsbelastning der det oppstår tvist om et betalingskrav. Regelendringen innebærer en adgang til å utsette faktureringen til entrepriserarbeidet er fullført. Oppstår det tvist om et krav vil entreprenøren heretter kunne unnlate å fakturere et omtvistet krav underveis i prosjektet. Dette vil gjelde også der partene i utgangspunktet har avtalt og ellers har praktisert løpende fakturering i samsvar med fremdriften.

Forskriftsendringen gir ikke anledning til å utsette faktureringen lenger enn til fullføring av arbeidet. Med andre ord vil entreprenøren ved fullføring fortsatt ha plikt til å fakturere det han mener å ha krav på etter kontrakten. Dermed utløses plikt til å innbetale utgående moms i faktura selv om oppdragsgiver bestrider sin plikt til å betale det fakturerte. Regelendringen vil dermed ikke avhjelpe likviditetsproblemet som oppstår ved sluttoppgjørstvister.

Øvrige oppdateringer:

  • Reduksjon i produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk – Produktavgiften, som er en avgift til folketrygden for fiskeri-, hval og selfangstnæringene, foreslås redusert til 2,1 prosent i 2021.
  • Justeringer i trinnskatt og økning i minstefradrag – Regjeringen foreslår lettelser i inntektsbeskatning for personer med relativt lave inntekter, dvs. lavere satser i trinn 1 og 2 i trinnskatten med 0,2 prosentenheter. Samtidig foreslås det å øke satsen i minstefradraget fra 45 % av samlet lønn og trygd til 46 %, samt at maksimalt minstefradrag og personfradrag justeres med lønnsvekst til hhv. 106 750 kroner og 52 450 kroner.
  • Endringer i reglene om forfall for forskuddsskatt – For å bedre likviditetssituasjonen til næringsdrivende foreslår regjeringen å endre forfallstidspunktet for betaling av forskuddsskatt. Etter forslaget skal personlige skattytere som betaler forskuddsskatt kunne betale andre og fjerde termin én måned senere enn i dag, slik at inntekt i større grad vil være opptjent når skatten forfaller til betaling.
  • Rapporteringsordning for tildelte opsjoner i små oppstartsselskap – Regjeringen foreslår å innføre en rapporteringsplikt for små oppstartsselskaper som benytter seg av den gunstige ordningen for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Disse selskapene må etter forslaget rapportere opplysninger om tildelte opsjoner til skattemyndighetene.
  • Arveavgiften før 2014 oppheves – Arv fra dødsbo som har oppstått før 2014 der offentlig skifte ikke er avsluttet enda, er etter dagens regler fortsatt arveavgiftspliktig. Departementet foreslår å oppheve arveavgiften på arv etter dødsfall fra før 2014. Alle arveavgifter som forfaller til betaling etter 1. januar 2021, bortfaller.
  • Rederiskatteordningen – Stortinget har tidligere bedt regjeringen om å utrede og vurdere om selskaper innenfor rederiskatteordningen kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget (etter ordningen) i tillegg til virksomhet som omfattes av ordningen, dvs. ha såkalt delt virksomhet. I proposisjonen er det antydet at departementet arbeider med dette, og at en regelendring tidligst kan få virkning fra og med inntektsåret 2022.
  • MVA-kompensasjonsrett innenfor helse, omsorg og undervisning – Finansdepartementet opplyser at de ser behov for en gjennomgang av private virksomheters MVA-kompensasjonsrett innenfor helse, omsorg og undervisning. Utgangspunktet for gjennomgangen vil være hva som ligger i vilkåret om «pålagt å utføre ved lov» i forhold til de ulike sektorer.

Som nevnt i fjorårets nyhetsbrev, venter vi fortsatt på:

 «Googleskatt»

Google, Facebook, Amazon og andre selskaper på digital plattform har store inntekter verden over, men betaler kun et minimum av skatt i de landene kundene befinner seg. Dette skyldes hovedsakelig at skattereglene forutsetter fysisk tilstedeværelse (fast driftssted) før skatteplikt inntrer. Det blir derfor hevdet at skattereglene ikke er tilpasset en digital verden.

En del land har innført eller er i ferd med å innføre særskilte skatter som skal ramme disse inntektene. Dette er bruttoskatter, noe som departementet og øvrige fagmiljøer anser som uheldige for samhandel og investeringer mellom land. Departementet har tidligere pekt på det omfattende arbeidet som for tiden pågår i regi av OECD. Arbeidet skal lede frem til nye prinsipper for beskatning av de aktuelle selskapenes netto inntekt, og det er uttalt at departementet vil avvente utfallet av dette.

Forenkling av MVA-reglene – gjeninnføring av én sats

Det er ikke foreslått endringer i momssatsene. Den generelle satsen på 25 % videreføres og det samme gjelder satsen på 15 % på næringsmidler («matmoms»). Den laveste satsen på 12 % for bl.a. overnatting, persontransport, kino m.v. opprettholdes og den midlertidige koronarelaterte reduksjonen til 6 % er derved ikke foreslått videreført inn i 2021.

Ny finansskatt

Regjeringen uttalte i fjorårets budsjett at den jobber med en ny modell for finansskatt. Status for dette arbeidet er ikke er berørt i det fremlagte budsjettforslag.

Kontakt oss

Les også