Click continue to switch to the English version of our webpage.

Forslag om opphevelse av kompetanseforskriften og endringer i energilovforskriften

Den 21. oktober 2014 sendte Olje- og energidepartementet ut på høring et forslag om å oppheve forskrift 10. mars 2011 nr. 263 om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer – den såkalte kompetanseforskriften. Departementet foreslår samtidig å innføre en ny bestemmelse i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften).

Den 21. oktober 2014 sendte Olje- og energidepartementet ut på høring et forslag om å oppheve forskrift 10. mars 2011 nr. 263 om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer – den såkalte kompetanseforskriften. Departementet foreslår samtidig å innføre en ny bestemmelse i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften).

Kort om gjeldende rett

Kompetanseforskriften trådte i kraft 1. juli 2011, og omhandler kravene til intern kompetanse for alle som har konsesjon i medhold av energiloven §§ 3-1 og 3-2. Dette gjelder nettselskaper, kraftprodusenter og andre som innehar anleggs- eller områdekonsesjon. Formålet med forskriften er å sikre at konsesjonærene har egenkompetanse til å utføre de oppgaver som følger av energiloven, forskrifter til energiloven og konsesjonsvedtak fastsatt med hjemmel i energiloven. Forskriften § 3 fastsetter krav til nettselskaper med inntektsramme. Her fremgår det seks hovedgrupper av oppgaver som alle nettselskaper utfører, og det er fastsatt konkrete minstekrav til intern kompetanse innen hver av disse. I § 4 er det oppstilt krav til kraftprodusenter. Her fremgår det et krav om egen bemanning som dekker kompetanseområdene ledelse, kontroll og praktisk drift.

Bakgrunnen for forslaget til endring
Bakgrunnen for forslaget om opphevelse av kompetanseforskriften og endringer i energilovforskriften, er at departementet ønsker å gi nett- og kraftselskapene mer fleksibilitet for organiseringen av egen virksomhet. Departementet uttaler i høringsnotatet at det er usikkert om kompetanseforskriften egentlig har bidratt til bedre kvalitet eller leveringspålitelighet. Samtidig fremheves det at forskriften kan ha gitt uønskede effekter med tanke på selskapenes muligheter til selv å avgjøre mest egnet organisering av virksomheten. Dette er momenter som tidligere også er trukket frem av Reiten-utvalget, som i mai 2014 leverte sin rapport til Olje- og energidepartementet om et bedre organisert strømnett.

I en tid hvor energibransjen står foran store investeringer i infrastrukturen, er det viktig å legge til rette for at hvert selskap kan vurdere om det er mest hensiktsmessig å utføre oppgavene gjennom internt ansatte, eller å sette ut oppgaver til eksterne tjenesteytere.

Nærmere om de konkrete forslagene

Departementet foreslår at kompetanseforskriften oppheves og at det innføres en ny bestemmelse i energilovforskriften § 3-6 om krav til egenkompetanse hos nettselskaper med inntektsramme og kraftprodusenter med konsesjon etter energiloven § 3-1. Generelt innebærer forslaget mindre detaljregulering av krav til egenkompetanse, ettersom det ikke lengre stilles tallfestede krav til bemanning for alle anleggs- og områdekonsesjonærer. For kravene til nettselskaper, foreslår departementet at det er tilstrekkelig at hvert selskap har tilgang til personell innenfor de seks hovedgruppene av oppgaver slik de i dag fremgår i § 3 i kompetanseforskriften. Det foreslås samtidig at kravene til bemanning for oppgaver tilknyttet måling og avregning ikke videreføres.

Dersom nettselskapet ikke har egne ansatte til å utføre disse oppgavene, kreves det tilstrekkelig egenbemanning til å vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for å utføre oppgavene. Når det gjelder krav til kompetanse for kraftprodusenter, foreslår departementet et krav om minst én ansatt pr. produksjonsenhet over 10 MW. I høringsnotatet fremgår det at grensen på 10 MW vil gjelde for alle typer kraftverk, og foreslås ut fra hensyn til blant annet driftsomfang og skadepotensial. Departementet håper at de omtalte endringene vil kunne gi selskapene større fleksibilitet i organiseringen, og samtidig kunne legge til rette for et velfungerende marked også for andre tjenester som er relatert til kraftbransjen.

Les også