Nyhet / 29.03.2019

Digitalisering av byggeplassen – hvem har ansvaret når roboten gjør feil?

Skrevet av Herman Roksund, Magnus Meisingset-Haug, Birte Sundsdal & Tormod Fjellgård

Til tross for teknologisk utvikling i stor fart har byggebransjen hatt utfordringer med å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi. Dette er i ferd med å endre seg.

Økt bevissthet knyttet til potensialet for større inntjening og effektivitet i prosjektene, gjør at de store entreprenørene har satt fart på bruken av nye teknologiske verktøy.

Jeg tok en prat med eiendomsadvokatene Magnus Meisingset-Haug og Herman Roksund, og entrepriseadvokat Birte Sundsdal for å se nærmere på hva som skjer når roboter og kunstig intelligens inntar byggeplassene.

Med kompetanse og lang erfaring med avtaleregulering i byggeprosjekter, ser de på digitaliseringen av byggeplassen både med entusiasme og optimisme, men flagger samtidig et behov for en oppussing av avtaleverket for at aktørene sikrer seg mot ansvarspulverisering og unødvendige tvister.

Digitalisering av byggeplassen haavind

Digitalisering av byggeplassen – nye løsninger åpner for nye muligheter, men også utfordringer

Inntoget av kunstig intelligens (AI), droner og roboter på norske byggeplasser åpner opp for en rekke muligheter, men introduserer også helt nye måter å tilnærme seg prosjekter på. Advokatene er samstemte i at det fort kan bli kostbart dersom en i avtalene ikke har tatt høyde for den utstrakte bruken av teknologi i leveransene.

For utbyggere og entreprenører blir det veldig viktig å sikre seg at innkjøpsavtalene er gjennomtenkte og oppdaterte ved innkjøp av AI, digitale tjenester og roboter til byggeplassen

Tradisjonelt har ansvarsforhold og risikofordeling mellom byggherre, entreprenør og prosjekterende vært klart regulert gjennom standardavtaler. Disse avtalene har vært testet gjennom en rekke rettsprosesser, noe som har skapt forutsigbarhet og relativt avklarte ansvarsforhold.

Digitale ansvarsforhold og fordeling av risiko

Med sin erfaring fra det entrepriserettslige feltet, mener Birte dette bildet vil kunne snus på hodet i møte med ny teknologi.

Se for deg at en del av de kjente aktørene i et byggeprosjekt byttes helt eller delvis ut med AI-verktøy og robotiserte løsninger. Med dagens avtaleverk står en i fare for å overse, eller ikke ta tilstrekkelig dekning for, hvem som har ansvaret dersom roboten gjør en feil.

Birte påpeker at det må forventes en periode med «barnesykdommer». For eksempel er det sannsynlig at roboter vil gjøre flere feil i begynnelsen, før de etter hvert blir bedre. Derfor er det ekstra viktig å ta høyde for dette på et tidlig stadium.

Avhengig av avtalenes utforming, kan det være uklart om ansvaret og risikoen ligger hos leverandøren av de teknologiske verktøyene, hos underleverandør som har tatt i bruk verktøyet eller hos byggherren.

En slik usikkerhet kan gi seg utslag i omfattende og potensielt kostbare tvistesaker. Herman, med sin erfaring fra eiendomsprosjekter, mener det derfor blir viktig å ligge i forkant.

For bransjen blir det avgjørende i hvilken grad partene har tenkt gjennom og fått regulert ansvarsfordelingen i forkant – for eksempel mellom prosjekterende som bruker AI-verktøy og byggherre som bare får sine leveranser fra prosjekterende.

Digitalisering av byggeplassen robot

Entreprenørene setter fart

Som eksempel har en av de store entreprenørene, Skanska, tatt i bruk både 3D-modellering, boreroboter og droner i stor skala. I tillegg viser eksempler fra tunge aktører som Veidekke og Statsbygg at de er blant pådriverne for heldigitale prosjekter.

I løpet av få år vil det være helt vanlig at roboter borer hull til for eksempel ventilasjon og sprinkelanlegg ved hjelp av koordinater fra en virtuell modell av bygget, mens droner kan ta seg av overflatebehandling som vask og maling av fasader.

Introduksjonen av bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er et godt eksempel på hvordan digitale løsninger bidrar til en mer effektiv, konfliktfri og økonomisk fornuftig prosjektgjennomføring. Men, det er også enkelte momenter en må være ekstra påpasselig på ved bruk av BIM.

eiendomsutvikling

Når prosjekteringen gjøres digitalt i BIM, basert på en leveranseplattform som flere aktører har tilgang til og kan gjøre endringer i, kan man få problemstillinger knyttet til hvem som har eierskap til eventuelle konflikter mellom de ulike fagene som oppstår internt i modellen.

I en slik situasjon vil det være viktig å kunne gå tilbake og se hva som var status i modellen på det tidspunktet hvor den enkelte bruker gjorde en endring.

Videre vil det kunne oppstå utfordringer knyttet til varsling – har man en forpliktelse til å varsle de andre ved slike endringer, hvordan skal de andre aktørene forholde seg til slike varsler og hva kan være konsekvensene av utelatte varsler? Dette er ting som bør presiseres i kontraktene ved bruk av BIM i større prosjekter.

Digitalisering av byggeplassen collage

Løsningen ligger i en god avtale

På spørsmål om hvor ansvaret vanligvis ligger i digitale prosjekter, gir det korte svaret et godt bilde av forholdene; det kommer an på hva som er avtalt.

Som forbrukere forholder vi oss jo til slike digitale «mini-avtaler» i hverdagen. Når du kjøper programvare, eller laster ned en app, så er det vanlig at leverandøren i sine standard vilkår legger inn en full «disclaimer». Det vil i praksis si at de fraskriver seg ethvert ansvar for feil og mangler ved produktet.

Lignende tilnærmelser kan vi se i leveransevilkårene for AI-verktøy, som nå altså er på full vei inn i byggebransjen.

Magnus påpeker at nøkkelen ligger i en gjennomtenkt og god avtale. Det sentrale er å forstå risikoen ved det man kjøper og sikre at man har tenkt gjennom alle risikoer, forhold og ansvarsfordelinger. Magnus fortsetter;

Som innkjøper bør man stoppe litt opp og tenke gjennom hvilken risiko som ligger i å bruke de nye verktøyene, og hvordan denne risikoen reguleres på byggeplassen.

De teknologiske nyvinningene representerer et kjempepotensial for økt lønnsomhet og effektivitet i byggeprosjekter. Advokatene håper og tror at norsk bygg- og anleggsbransje kommer til å ta en internasjonal lederrolle her.

Dersom bransjen også investerer i å sikre at avtaleverket er tilstrekkelig revidert for å ta høyde for digitaliseringen, vil en derfor kunne unngå kostbare og unødvendige konflikter og forsinkelser.

Vi står midt i en digitalisering av byggeplassen, og innovasjonstakten vil fortsette å øke. Da er det uhyre viktig at avtaleverket henger med og ikke faller av.

  • Herman Roksund

    Partner

    Herman er spesialisert innen næringseiendom og har bred erfaring innenfor fast eiendoms rettsforhold, samt tilgrensende fagområder som selskapsrett og avtalerett.

  • Magnus Meisingset-Haug

    Assosiert partner

    Magnus er spesialisert innen eiendomstransaksjoner, og har erfaring med utvikling og strukturering av bolig- og næringsprosjekter, herunder leie- og kontraktsforhold.

  • Birte Sundsdal

    Advokat

    Birte er advokat i entrepriseavdelingen og arbeider særlig med kontrakter, bistand og rådgivning i kontraktsforhold, og sluttoppgjørstvister. Hun jobber tett med prosjektledelsen i tekniske entrepriser, samt i større bygge- og anleggsprosjekter.

  • Tormod Fjellgård

    Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

    Tormod er ansvarlig for markedsføring og kommunikasjon hos Haavind, og ansvarlig redaktør for nettsidene.