Nyhet / 29.03.2017

Hvordan kan Brexit påvirke virksomhetens avtaler?

Skrevet av Simen Klevstrand & Cecilie Wetlesen Borge

Det første steget for å håndtere en norsk virksomhets Brexit-risiko, er å gjennomføre en kontraktsgjennomgang for å kartlegge eksponeringen.

Brexit kan få betydning for inngåtte kontrakter på en rekke måter. Enkelte av disse er bransjespesifikke. For eksempel vil banker og finansinstitusjoner etablert i London kunne miste retten til å yte finansielle tjenester i EU-land, fordi ordningen for gjensidig godkjennelse opphører. Men en del risikomomenter er generelle og ikke begrenset til enkeltstående bransjer. Her er noen problemstillinger det er grunn til å være bevisst på i inngåtte og nye kontrakter med britiske aktører.

  • Toll og avgifter. Fritt salg av varer uten toll og avgifter er et grunnleggende premiss for det indre markedet. I prinsippet åpner Brexit for innføring av toll og avgifter mellom EU/EØS og Storbritannia, men i de kommende forhandlingene vil trolig begge sider søke modeller som sikrer fortsatt toll- og avgiftsfrihet. Fordi utfallet foreløpig er usikkert, og fordi toll og avgifter potensielt kan få stor betydning for avtaleforholdet, bør nye langsiktige avtaler med britiske kontraktsmotparter regulere denne risikoen.
  • Valutasvingninger. Kursen på britiske pund har svingt uvanlig mye siden det ble klart at britene skal forlate EU. Det er ikke utenkelig at svingningene vil fortsette, både etter hvert som resultater av forhandlingene med EU blir kjent og også etter at uttreden har funnet sted og virkningene i ulike sektorer trer klarere frem. At valutasvingninger har betydning for lønnsomheten av kontrakter er ikke noe nytt, men kursutslagene i pundet gjør det nødvendig å ha et bevisst forhold til risikofordelingen knyttet til valutasvingninger.
  • Avtaler med britiske banker og finansinstitusjoner. Selv om utgangspunktet er at låneavtaler og andre finansieringsavtaler løper videre uavhengig av Brexit, vil et bortfall av ordningen for gjensidig godkjennelse (såkalt «passporting») kunne medføre rettslig usikkerhet. Skulle finansinstitusjonen miste retten til å yte finansielle tjenester i Norge, vil det i verste fall kunne medføre brudd på covenants eller illegality-bestemmelser i finansieringsavtalene, med den følge at lånene umiddelbart forfaller til førtidig innfrielse. Det kan også tenkes tilfeller hvor Brexit vil medføre at låntakers inneståelser ikke lenger er kurante med det resultat at låntaker faktisk er i brudd med låneavtalen. Ved inngåelse av nye avtaler er det derfor grunn til å vurdere særskilt regulering for å hindre at Brexit kan få utilsiktede konsekvenser og hvorvidt avtalen skal reguleres av britisk rett. Har den britiske finansinstitusjonen et datterselskap i EU (og altså ikke bare filialer), kan det være et alternativ å inngå avtalen med datterselskapet.
  • Overføring av personopplysninger. Personopplysninger om blant annet kunder og ansatte kan i dag overføres nokså fritt mellom selskaper innenfor EØS, herunder mellom Norge og Storbritannia. Dagens EU-/EØS-regime utvikles ytterligere gjennom en ny personvernforordning som trer i kraft i mai 2018. Det er foreløpig usikkert om Storbritannia vil gjennomføre de nye reglene i sin «Great Repeal Bill», og om det i så fall vil være mulig å overføre personopplysninger til britiske virksomheter på samme måte som i dag. Norske virksomheter bør i første omgang kartlegge om deres avtaleforhold med britiske virksomheter i dag omfatter overføring av personopplysninger.
  • Tvisteløsning. Lugano-konvensjonen sikrer i dag at dommer fra norske domstoler kan håndheves i Storbritannia og motsatt. Brexit krever en ny løsning mellom Storbritannia og EU. For Norges del kan det bli behov for en separat avtale. Uten en fullgod løsning kan en norsk virksomhet risikere å måtte ta en omkamp i en engelsk domstol etter å ha vunnet frem i en norsk domstol. For å avverge dette, kan man for eksempel vurdere å benytte voldgiftsklausul i avtaler med britiske virksomheter. Fordi Storbritannia er tilsluttet New York-konvensjonen om anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsdommer, kan en norsk voldgiftsdom uten videre fullbyrdes i Storbritannia.
  • Kontrakter under engelsk rett. I utgangspunktet vil ikke Brexit skape spesielle vanskeligheter for kontrakter undergitt engelsk rett. Engelsk rett omfatter en betydelig mengde EU-lovgivning. Slik vil det også være etter Brexit, siden den kommende «Great Repeal Bill» i stor grad vil gjennomføre EU-lovgivningen i engelsk rett. Hva som utgjør engelsk rett vil likevel til en viss grad være et «bevegelig mål». Ved inngåelse av nye avtaler bør derfor norske aktører vurdere om det er ønskelig å benytte engelsk rett.
  • Referanser til EU og EØS. Uavhengig av hvilke regler som vil gjelde etter Brexit, vil kontraktsbestemmelser som viser til EU- eller EØS-territoriet kunne endre innhold over natten. For eksempel kan territoriet for en distribusjonsavtale eller for en lisens være definert gjennom en henvisning til EU eller EØS. Dette temaet er ikke begrenset til avtaler med britiske aktører. Men for handel med britiske leverandører eller lisensgiver oppstår det samme spørsmålet også for dennes bakenforliggende avtaler med sin leverandør eller med en rettighetshaver. Generelt er det en fordel å løse denne type spørsmål tidlig, heller enn å risikere at spørsmålet kommer på spissen senere.

Ved inngåelse av nye kontrakter med britiske aktører vil det i mange tilfeller være et åpent spørsmål om Brexit vil kunne få betydning, og i så fall hvordan. Én måte å redusere risikoen på kan være å innta en særskilt «Brexit-klausul» i avtalen. Denne kan for eksempel fastsette at partene skal være forpliktet til å sørge for at avtalen etter Brexit skal løpe videre uendret eller så nært uendret som mulig. Dette kan eventuelt kombineres med en rett til å kreve reforhandling dersom Brexit skulle gjøre oppfyllelse umulig eller urimelig byrdefylt.

Les mer om hvorfor vi mener Brexit vil endre rammevilkårene for norske virksomheter.

Brexit

Hvilken eksponering har din virksomhet?

Foreløpig finnes det få sikre svar på hvilke løsninger som vil bli etablert mellom Storbritannia og EU. Det som derimot er sikkert, er at norske virksomheter har ulik eksponering mot virkningene av Brexit.