Norge har inngått frihandelsavtale med Storbritannia – lovendring i foretakslovgivningen står på trappene
Tidlig i juni i år ble EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein og Storbritannia enig om en frihandelsavtale. Dette får betydning for endringene i foretakslovgivning (aksjelovene, samvirkeloven, SE-loven og stiftelsesloven) om det geografiske tilknytningskravet for tillitspersoner, som forutsetter at Norge og Storbritannia inngår en frihandelsavtale for at endringene skal tre i kraft. I henhold til lovendringen vil statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, oppfylle tilknytningsvilkåret, når de er bosatt i en slik stat.
Tidlig i juni i år ble EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein og Storbritannia enig om en frihandelsavtale. Dette får betydning for endringene i foretakslovgivning (aksjelovene, samvirkeloven, SE-loven og stiftelsesloven) om det geografiske tilknytningskravet for tillitspersoner, som forutsetter at Norge og Storbritannia inngår en frihandelsavtale for at endringene skal tre i kraft. I henhold til lovendringen vil statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, oppfylle tilknytningsvilkåret, når de er bosatt i en slik stat.
Innholdet i denne artikkelen er oppdatert – se her for å lese om endringene»
Stortinget har samtykket til inngåelsen av frihandelsavtalen, og avtalen ble signert av Norge og Storbritannia 8. juli i år. Lovendringene i foretakslovgivningen trer imidlertid først i kraft når Norge og Storbritannia har gjennomført sine interne prosedyrer for ratifisering av avtalen. Det forventes at det vil skje innen kort tid.
I mellomtiden gjelder dagens regler om at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge, eller være statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen og bosatt i en EØS-stat. Fra og med 1. januar 2021 og frem til ratifiseringen av frihandelsavtalen vil selskaper som har britiske daglige ledere eller et styre hvor mer enn halvparten av medlemmene er britiske statsborgere, ikke oppfylle vilkårene etter blant annet aksjeloven § 6-11. Konsekvensen er at styret ikke lenger er lovlig sammensatt, og dermed ikke beslutningsdyktig. Selskapet risikerer også å bli tvangsavviklet, jf. aksjeloven § 16-15 første ledd nr. 2. Det er imidlertid anledning til å søke om dispensasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet ved å sende inn et standardisert skjema til departementet. Selskaper som er påvirket av Storbritannias uttreden av EU/EØS, må fortsatt søke om disposisjon inntil frihandelsavtalen er ratifisert av Norge og Storbritannia.
Denne artikkelen oppdateres når avtalen er ratifisert, og lovendringene trer i kraft.
