Clean Industrial Deal fokuserer særlig på omstilling av energisektoren og energiintensiv industri, og oppbygging av det EU-kommisjonen kaller for «clean-tech»-sektoren som skal bidra til framtidig konkurransekraft, omstilling av industrien, sirkularitet og dekarbonisering.

EU-kommisjonen peker på seks forretningsdrivere som avgjørende for omstillingen av energisektoren inkludert energiintensiv industri, og oppbyggingen av «clean-tech»-sektoren:

1. Rimelige energipriser,
2. Ledende markeder,
3. Finansiering,
4. Sirkularitet og tilgang til råmaterialer,
5. Globale markeder og internasjonalt samarbeid, og
6. Kompetanse og kvalitetsjobber.

Innenfor disse områdene varsler Kommisjonen regelverksutvikling, politikkutvikling og lansering av finansieringsmekanismer. Like konkurransevilkår med vårt største eksportmarked Europa er sentralt for at norske aktører skal lykkes også i omstillingen. Norge er del av et energisamarbeid med EU, men henger etter med gjennomføringen av EØS-relevante rettsaker. En rask avklaring og implementering av sentrale rettsakter, vurderes derfor som viktig for å sikre norske energi- og industriaktørers interesser. Nedenfor oppsummerer vi noen av hovedelementene i Clean Industrial Deal av betydning for norske aktører.

Handlingsplan for rimelig energi

For å redusere energiprisene for europeisk industri, bedrifter og husholdninger, og samtidig fremme overgangen til en lavkarbonøkonomi og styrke EUs energisikkerhet, har Kommisjonen fremlagt en handlingsplan kalt «Affordable Energy Action Plan» . Handlingsplanens består av fire hovedpilarer, som vist i figuren nedenfor. Hovedelementene i handlingsplanen omfatter en fremskyndelse av utrullingen av ren energi og av elektrifiseringen, ferdigstille det indre energimarkedet, samt fokus på energieffektivisering og å redusere avhengigheten av importert fossilt brensel.

Under de fire hovedpilarene, følger 8 handlingspunkter:

1. Redusere elektrisitetsregningene for forbrukerne
2. Redusere kostnadene for elektrisitetsprodusentene
3. Sikre rettferdig konkurranse og lavere priser i gassmarkedet
4. Øke energieffektiviteten og redusere energiforbruket
5. Ferdigstille energiunionen
6. Trepartskontrakt mellom Europakommisjonen, medlemsstatene og Den europeiske investeringsbanken om investeringer for rimelig energi
7. Øke forsyningssikkerheten og stabilisere energiprisene
8. Forebygge energipriskriser

En kort oppsummering kan leses her Factsheet – Action Plan Affordable Energy.pdf. Under disse 8 punktene, er det lagt frem 23 detaljerte tiltak, hvorav flere planlegges gjennomført allerede i 2025.  

Kommisjonen uttaler i handlingsplanen at de blant annet ønsker å utarbeide en metode for å sikre at netttariffene gir insentiver til mest mulig effektiv bruk av nettet, for å på denne måten kunne redusere kostnadene i energisystemet og det samlede behovet for nye nettinvesteringer. Kommisjonen varsler videre at de vil anbefale EU-landene om å i første rekke redusere de nasjonale avgiftene på elektrisitet med det formål å umiddelbart kunne redusere strømregningene for sluttbrukerne.

Andre tiltak Kommisjonen foreslår å iverksette gjennom handlingsplanen, omfatter økt tilsyn og samarbeid mellom energi- og finansmyndigheter i EU-landene, samt opprettelse av arbeidsgrupper, for å både unngå forskjeller i energipriser mellom landene og sikre rimelige energipriser i tilfelle fremtidige energikriser. I forlengelsen av dette påpekes også at energiprisene kan kontrolleres bedre ved å raskt og fullt ut anvende EUs regulering av elektrisitetsmarkedene, og ved å iverksette tiltak for å fremme bruk av langsiktige kraftforsyningskontrakter, redusere saksbehandlingstid for viktige (fornybare) energiprosjekter, samt forsterke og øke fleksibiliteten i forsyningsnettet.

Ledende markeder – økt tilbud og etterspørsel etter rene produkter

For å bygge et marked for dekarboniserte produkter, må det finnes etterspørsel. Per i dag er etterspørselen lav, og Kommisjonen peker på behovet for tiltak slik at det kan etableres forretningsmodeller og investeringsvilje basert på etterspørsel.

Blant tiltakene Kommisjonen peker på, ligger videre innsats for å etablere et marked for fangst av CO2, gjennom Industrial Carbon Management Strategy, og vil bli hensyntatt når EU ETS skal revideres i 2026.

Videre skal offentlige anskaffelser fortsette å brukes i omstillingen, gjennom å åpne for bruk av andre kriterier enn pris, med målrettede mandater for å bygge opp under bærekraft og motstandsdyktighet i det europeiske markedet. Dette skal bygge videre på erfaringene fra Net Zero Industry Act med tilsvarende tilnærming. På lengre sikt varsler Kommisjonen revidering av rammeverket for offentlige anskaffelser i 2026.

Private anskaffelser er også sentrale i å forme etterspørsel. Kommisjonen varsler et lovgivningsarbeid for å gjennomgå produktlovgivningen, med siktemål om å inkludere ikke-pris kriterier som lavkarbon stål, fornybare eller bærekraftige batterier osv.

Kommisjonen varsler videre at for å sikre opptak av fornybar og lavutslipps hydrogen skal den delegerte rettsakten om lavutslippshydrogen vedtas i første kvartal 2025. I tillegg varsler Kommisjonen en tredje utlysning under EUs hydrogenbank i Q3 2025, med et budsjett på opp til 1 mrd Euro.

Finansiering – Offentlige og private investeringer

Investeringstakten må økes med rundt 480 mrd. Euro årlig, sammenlignet med forrige tiår for å sikre nødvendige investeringer i omstillingen. Både offentlig og privat kapital må mobiliseres. Som et umiddelbart tiltak, vil Kommisjonen mobilisere 100 mrd. Euro for å bedre forretningsmodellen til EU-produserte rene produkter. Midlene skal håndteres gjennom en ny «Industrial Decarbonisation Bank» og komme fra Innovasjonsfondet (under EU ETS) og gjennom den varslede revisjonen av InvestEU.

Videre vil Kommisjonen gjøre forenklinger i statsstøtteregelverket slik at statsstøttetiltak raskere kan godkjennes, blant annet gjennom revideringen av forordningen om blokk-unntak.  

Økt sirkularitet: sikker tilgang til materialer og ressurser

I kjernen av tiltakene for å lykkes med sirkulærøkonomien i industri- og energisektorene, er rask implementering av Critical Raw Materials Act (CRMA). Allerede i mars 2025 skal den første listen med såkalte «Strategic Projects» anerkjennes, og disse skal bidra til diversifisering av leverandører i hele verdikjeden og fasilitere tilgang til offentlig og privat kapital til disse prosjektene.

Kommisjonen varsler også vedtakelse av en «Circular Economy Act» i 2026. Rettsakten skal legge til rette for fri flyt av sirkulære produkter, sekundært råmateriale og avfall, bidra til økt tilfang av høykvalitets resirkulert materiale og stimulere til etterspørsel av sekundærmaterialer. Rettsakten vil supplere og bidra til implementeringen av Økodesign-forordningen.  

Kommisjonen vil gjøre det mer attraktivt å resirkulere kritiske råmaterialer i EU, slik at målet i CRMA på 25% kan nås, både gjennom regulatoriske forenklinger, markedsundersøkelser og etablering av såkalte «Trans-Regional Circularity Hubs» hvor medlemsland og aktører kan gå sammen om å etablere resirkuleringsprosjekter for kritiske råmaterialer for å sikre driftsgrunnlag og kontinuitet.

Globale markeder og internasjonale partnerskap

For å lykkes i omstillingen må europeiske selskaper ha tilgang til tredjelands markeder for import og eksport. EU vil fortsette arbeidet med å etablere frihandelsavtaler med tredjeland, og komplettere disse med såkalte «Clean Trade and Investment Partnerships» som er fokusert på å bidra til EUs ambisjoner på omstillingsområdet.  

Kommisjonen varsler videre en revidering av «Carbon Border Adjustment Mechanism» (CBAM), som er et toll-regelverk for EUs ytre grenser som søker å ivareta Europeiske bedrifters konkurransekraft til tross for høye karbonpriser i EU. Den norske regjeringen besluttet høsten 2024 å implementere CBAM på frivillig basis, for å sikre norske aktørers interesser både som deltakere i EU ETS og for å forhindre at Norge potensielt kunne blitt et tredjeland i relasjon til CBAM-tollen. Revisjonen skal føre til store forenklinger i CBAM. I forbindelse med revisjonen, vil Kommisjonen også se på en strategi for å forhindre omgåelse og for å adressere utfordringen med karbonlekkasje av varer eksportert til tredjeland.

Kompetanse og kvalitetsjobber

Kommisjonen varsler initiativer for å sikre at omstillingen også vil ivareta arbeidstakere, gjennom at det blant annet skal lanseres en Quality Jobs Roadmap og tiltak for å sikre at kompetanse blir anerkjent over landegrensene. På lengre sikt vil Kommisjonen følge med på arbeidslivsmarkdet i omstillingen gjennom etablering av «European Fair Transition Observatory».