Nye regler for personvern er vedtatt i EU. Etter Rådets behandling i april, vedtok EU-parlamentet den 14. april 2016 den nye personvernforordningen. Alle EU-land får ny og enhetlig personvernlovgivning som skal gjelde fra 25. mai 2018. Lovgivningen vil også bli gjennomført i EØS-landene. Justisdepartementet vil lede arbeidet med implementeringen i Norge.

Forordningen er det største fremskrittet for personvernlovgivningen i Europa på over 20 år. Rask teknologisk utvikling og globalisering har medført nye muligheter for næringslivet, men også utfordringer for personvernet. Et nytt regelverk sikrer høy beskyttelse av den enkeltes personvern samtidig som det medfører betydelige forenklinger for næringslivet.

Digitalisering og disruptiv teknologi – personvern stadig viktigere

Nye forretningsmodeller, produkter og tjenester endrer måten vi kommuniserer, samarbeider og handler på. Industrielle barrierer viskes ut, forbrukeradferd og markeder endres. En disruptiv innovasjon er en nyskaping som forstyrrer eksisterende markeder. Vi ser løsninger og tjenester som var ukjente for få år tilbake og anerkjenner betydningen av å ta personvern alvorlig, også ved innovasjon.

Eksempler på disruptiv teknologi er netthandel, VoD og strømmetjenester, ebøker, tjenestebørser, «on-demand» og delingstjenester. Mange av tjenestene er gjerne er drevet av apper på smartelefoner hvor brukerne umiddelbart kan bestille en taxi, et måltid, rent hus og lignende varer og tjenester fra tilgjengelige leverandører. Forretningsmodellene gjør tjenestene lett tilgjengelige for brukerne, samtidig som det er enkelt å formidle produkter og tjenester. Über, Airbnb og Washio (USA) er eksempler på store aktører som tar en stor del av markedet for henholdsvis taxi, overnatting og rengjøring.

Tilpasning til og regulering av nye forretningsmodeller og globale selskaper har fått mye oppmerksomhet det siste året, for eksempel diskusjonen om skattleggingen av inntekter i Norge. Fra de skeptiske som mener at nye forretningsmodeller i «delingsøkonomien» øker faren for svart økonomi og undergraver arbeidervernet, til de positive som ser mulighetene for innovasjon, nye arbeidsplasser og en reduksjon av risikoen for svart arbeid.

Nye forretningsmodeller utfordrer også tradisjonell regulering av arbeidslivet. Flere selskaper bruker en forretningsmodell med uavhengige kontraktører for å oppfylle kjernefunksjonen i sin virksomhet. Det innebærer at for eksempel sjåføren eller vaskehjelpen ikke er en ansatt, men leverer tjenester for egen risiko. Han eller hun har friheten til å bestemme når, hvor og hvordan man ønsker å levere sine tjenester, men må samtidig sørge for egen inntekt, forsikringer, pensjon mv.

Über har flere ganger blitt saksøkt i USA. Sjåførene har krevd å bli anerkjent som arbeidstakere mv. I april 2016 inngikk Über forlik i to massesøksmål i California og Massachusetts, men et nytt søksmål skal være underveis. Utviklingen i USA er også interessant fra et norsk perspektiv.

Digitalisering og disruptiv teknologi påvirker selskapers konkurransekraft, forretningsmodeller og markeder. Samtidig utfordres samfunnets tradisjonelle regulering av økonomi, arbeidsliv, trygd og felles goder.  Haavind følger utviklingen og bistår både oppstartsselskaper og eksisterende selskaper med digitalisering og tilpasning til nye forretningsmodeller.

Et utvalg teknologitrender

Den teknologiske utviklingen skjer stadig raskere[1] og introduksjon, modning og utbredelse av teknologi har stor betydning for mange av våre kunder. Under presenterer vi noen aktuelle områder.

Virtuell virkelighet

Det vært snakket om virtuell virkelighet i mange år, men det er først nå at produktene som kan levere er på trappene. Samsung er på markedet med sine Galaxy Gear VR-briller som drives av brukerens mobiltelefon. Mange har forsøkt seg med Googles Cardboard som er det samme i en low-end papp-utførelse som kan kjøpes til under 100 kroner. Det er knyttet store forventninger til VR-brillen «Rift» som det Facebook eide selskapet Oculus VR har lansert denne våren.

Vi er spente på om denne teknologien vil bli allemannseie og finne bruksområder også utenfor dagens kjerneområder gaming og kontroll av droner.  Det finnes en rekke mulige bruksområder kanskje særlig der det er behov for å kontrollere den virkelige verdenen fra avstand som innen dypvannsinstallasjoner og telemedisin.

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi benyttes av stadig flere, for eksempel til trening, økt velvære eller for å gi personer med nedsatt funksjonsevne økt selvstendighet, trygghet eller mobilitet. Et eksempel er den danske appen «Be my eyes» hvor synshemmede får hjelp i hverdagen og arbeidet ved en applikasjon, GPS-sporing av demente, dør- og bevegelsessensorer, fallsensorer og temperatursensorer osv.  Teknologi gir nye muligheter og forenkler hverdagen.

Samtidig kan velferdsteknologi utfordre personvernet. Mange av løsningene innebærer en overvåking av enkeltpersoner ved innsamling og kobling av informasjon. Det kan for eksempel være lagring av bevegelsesmønster gjennom GPS-sporing, kroppssensorer, søvnregistrering og overvåking av atferdsmønster gjennom smarthusteknologi som kamera og bevegelsessensorer mv. Til sammen kan all data gi et detaljert og oppdatert bilde av den personen som registreres.

Godt personvern bør bygges inn i løsningen fra starten av, ta hensyn til brukernes behov og også gi leverandøren et konkurransefortrinn.

Livestreaming av video

Livestreaming av video ser ut til å bli en av de store teknologitrendene. Det finnes egne apper hvor du kan livestreame videoer, men en slik streaming vil trolig først bli stort når nettsamfunnene gjør dette til en integrert del av sin applikasjon. Når du er ferdig å direktesende, publiseres videoen på din feed eller tidslinje, slik at både du og andre kan se den om igjen når som helst. Livestreaming aktualiserer en rekke juridiske problemstillinger knyttet til både personvern og opphavsrett, blant annet ved at de som publiserer videoen ikke alltid har innhentet samtykke fra personene som vises på filmen. Utviklingen av livestreaming kan resultere i at det ligger store mengder videomateriale av deg ute på nettet uten at du kjenner eller har godtatt dette,

Big data

I en stadig mer digital hverdag samles det inn store mengder informasjon, både anonymt og identifiserbart. Data og personopplysninger har blitt en viktig verdi for mange selskaper. For eksempel kan innsamling og analyse av bevegelsesmønstre, antall og tid gi verdifull informasjon for logistikken på en flyplass eller et kjøpesenter. Dataene gir muligheter til analyse, forretningsutvikling og markedsføring på en helt annen måte enn tidligere. Data har blitt en viktig ressurs på linje med klassiske kategorier som menneskelige og økonomiske ressurser. EU-kommisjonenhar vært tydelig på betydningen av data i den digitale økonomien:

«…New technologies are emerging fast and have enormous potential for our society and economy. This potential can only be fully realised if people can trust the way their personal data is used. Ensuring trust will allow the European Digital Single Market to live up to its full potential…[2]”

“According to some estimates, the value of European citizens’ personal data has the potential to grow to nearly €1 trillion annually by 2020. Strengthening Europe’s high standards of data protection therefore means business – not a burden to innovation.[3]”

Bruk av big data gir nye muligheter og fører til innovative løsninger innen, teknologi, produkter, tjenester og nye ferdigheter.

[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Accelerating_change
[2] http://europa.eu/rapid/press-release_MEMO-15-3802_en.htm
[3] Fact sheet fra EU kommisjonen april 2015