Sildesalgslaget måtte endre praksis med tilgjengeliggjøring av prisinformasjon
I en tvist mot Norges Sildesalgslag fikk Sjømat Norge medhold i at tilgjengeliggjøring av detaljert og individualisert prisinformasjon er rettstridig.
Sjømat Norge
Sjømat Norge er Norges største sjømatorganisasjon, og dekker hele verdikjeden fra fjord til bord i norsk sjømatnæring.
Foreningen representerer 900 medlemsbedrifter med over 20.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service, sjømatrederi og fiskehelse.
Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap i sjømatnæringen. Sjømat Norge arbeider for å sikre stabile rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.
Sakskomplekset
Haavind har representert Sjømat Norge i en tvist mot Norges Sildesalgslag der Sjømat Norge på vegne av produsenter av pelagiske fiskeprodukter la ned påstand om at Sildesalgslagets praksis med tilgjengeliggjøring av detaljert og individualisert prisinformasjon var rettstridig. Sakens hovedspørsmål under bevisførsel og prosedyre var om Sildesalgslagets praksis var i strid med forvaltningslovens regler om taushetsplikt for forretningshemmeligheter, herunder om prisinformasjon utgjør drifts- eller forretningsforhold som vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til produsentene..
Sildesalgslaget er et samvirke eid av fiskere som har lovbestemt monopol på førstehåndsomsetning av all pelagisk fisk (makrell, sild, tobis osv.) i Norge. Norske produsenter må derfor kjøpe alt sitt råstoff fra Sildesalgslaget. Før og under tvisten, tilgjengeliggjorde Sildesalgslaget i tilnærmet sanntid all informasjon om hvert enkelt kjøp, blant annet fullstendige budlogger fra auksjonene hvor 80 % av omsetningen foregår. Et stort antall personer hadde tilgang til informasjonen, herunder utenlandske konkurrenter og kjøpere.
Norske produsenter opplevde dermed at både utenlandske kunder og konkurrenter kjente til deres innkjøpspriser- og volumer, og at de brukte informasjonen til prispress. Etter å ha forsøkt å få Sildesalgslaget til å endre praksis over mange år, tok Sjømat Norge ut stevning i mars 2020, med påstand om at tilgjengeliggjøringspraksisen var rettstridig.
Utfall / dommen
Tingretten
Tingretten kom under tvil frem til at Sildesalgslagets praksis hadde hjemmel i fiskesalgslagsloven og at tilgjengeliggjøringen ikke var i strid med annen lovgivning, herunder forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt og forretningshemmelighetsloven fordi det ikke hadde konkurransemessig betydning for produsentene å holde opplysningene hemmelige.
Lagmannsretten
Lagmannsrettens flertall, de tre fagdommerne og en fagkyndig meddommer, la i motsetning til tingretten til grunn at tilgjengeliggjøringen er i strid med forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt i § 13 første ledd nr. 2 og at det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde prisinformasjonen. Sildesalgslaget ble ikke hørt med at pris er miljøinformasjon som Sildesalgslaget har plikt til å tilgjengeliggjøre iht. Grunnloven § 112 og miljøinformasjonsloven. Saken gikk over to uker i Gulating lagmannsrett.
