Regjeringen foreslår marginale forbedringer av SkatteFunn og av opsjonsordningen for oppstartsbedrifter. Noen av mulighetene for å redusere formuesskatten fjernes og rentebegrensningsreglene strammes litt. Detaljhandelen kan glede seg over at 350-kronersgrensen for mva-fri vareimport oppheves. NRK-lisensen oppheves og pakkes inn i en generell skatteskjerpelse. For øvrig er det «stø kurs», mens de mer komplekse saker skyves ut i tid.

Dette er endringene av størst betydning for næringslivet:

• Ingen satsjusteringer i inntektsskattene
  • Alminnelig sats forblir 22%
  • Ingen justeringer for finans-, vannkraft- eller petroleumssektoren
  • Trinnskatt og fradrag justeres med lønnsveksten
• Marginale forbedringer av Skattefunn og opsjonsskattereglene
• Formuesskatt:
  • Innstramning av tilpasningsmuligheter
  • Økt skatt på næringseiendom
• Innstramning av rentebegrensningsreglene
• Tilpasning til «hard Brexit»
• 350-kronersgrensen for mva-fri vareimport oppheves

Vi venter fortsatt på:

• «Googleskatter»
• Forenkling av mva-satsene
• Kildeskatt på renter og royalty
• Ny finansskatt
• Nye skatteregler for vannkraft og vindkraft

Annet:

• Kommunesammenslåinger gir konsekvenser for eiendomsskatt og AGA-soner.
• NRK-lisensen avvikles og hentes inn igjen gjennom redusert personfradrag.
• Maksimalsats for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig reduseres til 4 promille fra 2021.

Marginale endringer i reglene for opsjonsbeskatning i oppstartsselskaper

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en egen ordning for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskaper. Ordningen bestod kort sagt i at tidspunktet for skattlegging av opsjonsfordelen utsettes fra innløsningstidspunktet (dvs. tidspunktet hvor opsjonen innløses og aksjene kjøpes) og frem til tidspunktet for salg av aksjene.

Ordningen er underlagt en rekke begrensninger, herunder i maksimalt antall ansatte selskapet kan ha og i maksimal opsjonsfordel.

Departementet foreslår nå at begrensningen i maksimalt antall ansatte i oppstartsselskapet økes fra 10 til 12. Videre foreslår departementet at maksimal opsjonsfordel under ordningen økes fra 500 000 kroner til 1 000 000 kroner per ansatt.

Etter vårt syn er det grunn til å stille spørsmål ved effekten av dette forslaget, herunder i hvilken grad denne endringen i regelverket innebærer at flere oppstartsselskaper kan benytte seg av ordningen.

For bedre å kartlegge virkningen av ordningen vil også departementet sende på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruk av ordningen.

 SkatteFUNN-ordningen – endringer

SkatteFUNN-ordningen ble innført i 2002, og innebærer at skattytere kan få skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-kostnader). Fradraget kommer i tillegg til fradrag for faktiske kostnader i alminnelig inntekt og er et fradrag direkte i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnader til FoU-prosjekter.

Dersom SkatteFUNN-fradraget overstiger sum (betalbar) skatt hos den skattepliktige, blir overskytende utbetalt kontant. Ordningen har blitt svært populær, men har samtidig også medført enkelte administrative og praktiske utfordringer.

Departementet foreslår følgende forenklinger og justeringer i regelverket:

• Fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattesubjekt.
• Fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Dette vil være en forenkling av dagens ordning der små og mellomstore bedrifter har en sats på 20 %, mens andre virksomheter har 18 %.
• Maksimal timesats for egenutført FoU økes fra 600 til 700 kroner.
• Fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.
• Det innføres krav om signatur på timelister fra både FoU-ansatte og prosjektansvarlig.
• Den som søker SkatteFUNN må legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør

Innstramning og presisering av rentebegrensningsreglene

Departementets endringsforslag er sammenfallende med de forslagene som ble sendt på høring i sommer. Hovedpunkter:

• Presisering at konsernreglene omfatter alle selskap som kunne vært konsolidert linje for linje under IFRS, dvs. også konsern der det foreligger valgadgang
• Innstramning for nystiftede selskaper og selskaper som har inngått i fusjon som overtakende selskap
• Presisering at rentebegrensningsreglene for gjeld til nærstående også gjelder for selskap i konsern
• Presiseringer av nærståendebegrepet, herunder finansforetak som midlertidig er nærstående, gjøres i egen forskrift

Rentebegrensningsreglene er kompliserte. Flytskjemaet nedenfor gir en forenklet fremstilling av gjeldende regelverk:

Flytskjemaet nedenfor gir en forenklet fremstilling av regelverket, med de nye forslagene markert med blå tekst:

Formuesskatt

Formuesskattesats og bunnfradrag

Formuesskattesatsen på 0,85 % videreføres uendret. Det samme gjelder bunnfradraget på kr 1,5 mill.

Verdsettelsesmetode for aksjer i nystiftede selskaper og selskaper som har vært overtakende selskap i fusjon

Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal som hovedregel verdsettes basert på aksjenes andel av selskapets samlede skattemessig formuesverdi per 1. januar i inntektsåret det leveres skattemelding for, altså inntektsårets inngang. Etter dagens regler skal aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte selskaper derimot fastsettes til summen av aksjenes pålydende og overkurs ved utgangen av stiftelsesåret.

Dette åpner for tilpasninger ved at personlige aksjonærer, gjennom enkle omorganiseringer og kapitalendringer, kan oppnå redusert formuesverdi.

Departementet foreslår at aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar i skattefastsettingsåret, altså inntektsårets utgang.

Tilsvarende foreslås også for aksjer i selskaper som har vært overtakende selskap i to spesifikke fusjonstilfeller, i) forenklet søsterfusjon og ii) omvendt mor-datterfusjon.

Regelendringene medføre praktiske utfordringer knyttet til personlige aksjonærenes rapportering av formuesverdiene ettersom personlige skattytere leverer skattemelding før selskaper. Departementet redegjør for at Skatteetaten er i gang med å utarbeide en løsning for få sendt aksjonærene nødvendige opplysninger om aksjenes formuesverdi i forkant av fristen for levering av skattemelding 31. mai.

Det er foreslått at begge endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Formuesverdsettelse av næringseiendom

Ved verdsettelsen av næringseiendom kan formuesverdien settes ned dersom den overstiger 90 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi (sikkerhetsventilen). For næringseiendom som eies gjennom et selskap oppnås en særlig gunstig verdsettelse ved at selskapet først legger til grunn 90 % av omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi, og deretter ved at den personlige aksjonæren indirekte får verdsettelsesrabatt i tillegg ved verdsettelsen av aksjene.

Departementet foreslår at dersom sikkerhetsventilen anvendes, skal næringseiendom likevel medregnes til 100 % av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets samlede skattemessige omsetningsverdi.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Tilpasning til «hard Brexit»

 Finansdepartementet legger opp til å møte en «hard Brexit» med innføring av en ensidig overgangsperiode ut 2019. En slik overgangsperiode vil innebære at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året.

Merverdiavgift, særavgift og toll på varer av mindre verdi      

I tråd med tidligere signaler foreslås det såkalte 350-kroners fritaket for moms, særavgift og toll opphevet med virkning fra 1. januar 2020. Varer som innføres av private vil fra dette tidspunkt være avgiftspliktige fra første krone.

Det foreslås innført en særskilt registreringsplikt for utenlandske varetilbydere (VOSC). Hensikten med ordningen er å legge til rette for enklere fortolling av mindre varesendinger. Overordnet vil moms og særavgift kunne oppkreves av kunde før varen ankommer Norge. Det foreslås også et økt fritak for toll (ikke moms/særavgift) innenfor ordningen.

Ved varekjøp over kr. 350 vil dette kunne innebære en forenkling og lavere kostnader.

Vi venter fortsatt på

 «Googleskatt»

Google, Facebook, Amazon og andre selskaper på digital plattform har store inntekter verden over, men betaler kun et minimum av skatt i de landene kundene befinner seg. Dette skyldes hovedsakelig at skattereglene forutsetter fysisk tilstedeværelse (fast driftssted) før skatteplikt inntrer. Det blir derfor hevdet at skattereglene ikke er tilpasset en digital verden.

En del land har innført eller er i ferd med å innføre særskilte skatter som skal ramme disse inntektene. Dette er bruttoskatter, noe som departementet og øvrige fagmiljøer anser som uheldige for samhandel og investeringer mellom land. Departementet peker på det omfattende arbeidet som for tiden pågår i regi av OECD. Arbeidet skal lede frem til nye prinsipper for beskatning av de aktuelle selskapenes netto inntekt, og departementet vil inntil videre avvente utfallet av dette.

Forenkling av MVA-reglene – gjeninnføring av én sats

Ekspertutvalget oppnevnt av departementet avleverte sin rapport 15. mai 2019 (NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats). Utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 29. august 2019. Departementet arbeider videre med saken.

Ordningen med ulike MVA-satser ble innført for å imøtekomme behovene for en rekke særskilte grupper. Det å fjerne dem igjen, har derfor reist sterke politiske reaksjoner. Om og i så fall når vi får se noen endringer, er derfor høyst uvisst.

Kildeskatt på renter og royalty

Innføring av regler om kildeskatt på renter og royalty har vært varslet lenge og utsatt flere ganger. Departementet tar nå sikte på å sende ut et høringsnotat i 2019 og å fremme et lovforslag i 2020.

Ny finansskatt

Departementet arbeider videre med en modell for en ny finansskatt, der skattegrunnlaget skal utgjøres av summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd. Arbeidet ses i sammenheng med ESAs vurderinger av om offentlig eide finansinstitusjoners skattefrihet er forenlig med statsstøtteregelverket og kravet til like konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet.  Departementet vil avvente å fremme forslag om innføring av en ny finansskatt til denne prosessen er avklart.

Nye skatteregler for vannkraft og vindkraft

Departementet har nylig mottatt en rapport fra det såkalte Sanderudutvalget. Her foreslås en kraftig innskrenkning av de «faste» skattene og avgiftene til vertskommunen og en økning av grunnrenteskatten til staten. Rapporten er særskilt rettet mot vannkraftindustrien, men prinsippene gjør seg gjeldende også for vindkraft.

Utvalget har fått kraftig kritikk fra nær sagt alle hold. Kommunene kaller det et ran, mens næringen hevder at økt grunnrenteskatt vil motvirke effektiviseringstiltak. Mye politisk dragkamp gjenstår før nytt regelverk kan foreligge.