Våre juridiske eksperter innen skatt og avgift ser nærmere på Statsbudsjettet 2018 og hovedpunktene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer.

Dette er hovedpunktene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer:

• Forsiktige og forventede satsjusteringer i inntektsskatten
• Skjerpet utbytteskatt, men lettelse i formuesskatten for aksjeeiere
• Redusert formuesskatt på arbeidende kapital
• Fritak for eiendomsskatt på maskineri i verk og bruk
• Økt moms på transport, underholdning og hotellopphold

Selskapsbeskatning

Skattesatsen reduseres til 23 %

Skattesatsen på alminnelig inntekt blir som forventet redusert fra 24 % til 23 %. Dette er i tråd med skatteforliket, der en ble enige om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 % innen 2018, og en tilnærming til skattesatsene i våre naboland og i EU. Skattesatsen i Sverige og Danmark er 22 %, Finland har 20 % og UK har 19 %, og EU-gjennomsnittet er like over 22 %.

Økt særskatt for kraftforetak og petroleumsutvinning

Regjeringen ønsker å opprettholde skatteinntektene fra vannkraft- og petroleumsnæringen, selv om skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres med 1 prosentpoeng. Når skatten reduseres på alminnelig inntekt, må en derfor motvirke dette ved å øke grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirksomhet.

Departementet har beregnet at dette vil oppnås ved at grunnrenteskattesatsen økes med 1,4 prosentpoeng, dvs. til 35,7 %. Samlet marginalskattesats på overskudd fra kraftproduksjon økes dermed fra 58,3 % til 58,7 %. For petroleumsnæringen oppnås omtrent det samme ved at særskattesatsen økes med 1 prosentpoeng til fra 54 % 55 %, dvs. at marginalskatten for petroleum er uendret på 78 %.

Ingen endringer i rentebegrensningsreglene

Departementet har arbeidet med regler som i større grad skal likebehandle gjeldsfinansiering og egenkapitalfinansiering av foretak. Den 4. mai 2017 sendte departementet på høring et forslag om endringer i rentebegrensningsreglene, som innebærer at gjeldende rentebegrensningsregel utvides til å omfatte renter på lån til ekstern långiver. Forslaget møtte motstand i høringsrunden, blant annet ved at unntaksreglene er for kompliserte og at reelle låneforhold ikke skjermes (fra avskjæring av rentefradrag) i tilstrekkelig grad. Departementet har derfor valgt å utsette forslag til endring av rentebegrensningsreglene, men har varslet at nye regler kan tre i kraft fra og med inntektsåret 2019.

Finansskatt

Det ble i 2017 innført en finansskatt for å bøte på at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Finansskatten består av to elementer: (1) 5 % skatt på lønninger og (2) 25 % skatt på alminnelig inntekt, til tross for at skattesatsen for alminnelig inntekt for øvrig ble nedjustert til 24 % i 2017. Regjeringen foreslår at finansskatten videreføres på dagens nivå også i 2018. Det vil si at finansnæringen ikke vil nyte godt av at skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås nedjustert til 23 %.

Aksjonærbeskatning: Skjerpet utbytteskatt, men lettelse i formuesskatt

Skjerpet utbytteskatt

Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eier som arbeider i eget selskap å ta ut inntekt i form av utbytte i stedet for lønn. For å motvirke dette økes den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,24 til 1,33. Ved beregning av skattepliktig beløp skal altså utdelt utbytte multipliseres med 1,33, noe som medfører at skattesatsen på utbytte økes fra 29,76 % til 30,59 %.

For utbytte som hentes fra inntekt opptjent i 2018, vil dette i prinsippet bety en samlet skattesats (for selskap og aksjonær) på 46,55 %. Dette er marginalt lavere enn dagens samlede skattesats på utbytte som hentes fra inntekt opptjent i 2017.

Lettelse i formuesskatt

Reglene om fastsettelse av formuesverdi på aksjer, andeler og grunnfondsbevis videreføres, men med en verdsettelsesrabatt på 20 %. Dette er en oppfølging av budsjettet fra 2017, der det ble innført en rabatt på 10 % med signaler om ytterligere økning i 2018. Rabatten gis kun på aksjer direkte eid av den formuesskattepliktige, slik at det ikke blir noen «kjederabatt» i konsernforhold. Lettelsen vil i noe utstrekning bli motvirket av at også verdien av gjeld som tilordnes aksjene, skal reduseres med 20 %.

Aksjesparekonto – utvidet overgangsperiode

Ordningen med aksjesparekonto – som innebærer at privatpersoner kan realisere og reinvestere gevinster på børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond uten å utløse beskatning på realisasjonstidspunktet, men først når midlene tas ut fra aksjesparekontoen – ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 og trådte i kraft 1. september 2017. Det ble i den forbindelse gitt overgangsregler som går ut på at aksjer og fondsandeler kan overføres til aksjesparekonto med kontinuitet, dvs. at selve overføringen til aksjesparekontoen ikke beskattes, ut 2017.

Departementet har innsett at en overgangsperiode fra 1. september (ikrafttredelsestidspunktet) til 31. desember 2017 er for kort, og foreslår derfor å forlenge overgangsperioden slik at den gjelder også for 2018.

Nye regler for opsjonsbeskatning i gründerselskaper

Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for gründerselskaper å rekruttere og holde på dyktige ansatte. Det foreslås derfor innføring av en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskaper. Forskjellen fra de ordinære reglene om skattlegging av opsjoner består i at beskatningstidspunktet utskytes fra innløsningstidspunktet (dvs. tidspunktet når opsjonen innløses og aksjen erverves) til tidspunktet for realisasjon av aksjen.

Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen foreslås begrenset til maksimalt kr 30 000 (fordel over kr 30 000 skattlegges ved innløsning). Fordelen beregnes som differansen mellom aksjens markedsverdi på innløsningstidspunktet og innløsningsprisen, fratrukket eventuell opsjonspremie.

En rekke vilkår må oppfylles for å omfattes av ordningen: Selskapet må ha under ti ansatte, selskapet må være under seks år gammelt, offentlig eierskap i selskapet kan ikke overstige 24 % og selskapet kan maksimalt ha omsetning og balansesum på kr 16 mill. Videre foreslås det at kun ansatte som tiltrer etter 1. januar 2018 skal omfattes samt at den ansatte ikke kan eie mer enn 5 % i selskapet.

Med de omfattende begrensninger som det legges opp til, særlig maksimalgrensen på kr 30 000 per ansatt, er det etter vårt syn grunn til å stille spørsmål ved effekten av forslaget.

Fondskonto

Fondskonto skattlegges som en kapitalforsikring, men ettersom forsikringselementet ofte er underordnet, er det i realiteten en aksjeinvestering. Derfor foreslår Regjeringen at investeringer i aksjer mv. gjennom fondskonto skal skattlegges likt med investeringer i verdipapirfond, når forsikringselementet i avtalen er lite (under 50 % av gjenstående sparebeholdning).

Uttak av innbetalt kapital på aksjer

Det foreslås ingen endringer i adgangen til å ta ut innbetalt kapital før opptjent kapital. Det vil derfor fortsatt være mulig å ta ut verdier fra selskap uten å utløse skatt, såfremt uttaket kan avregnes mot skattemessig innbetalt kapital på de aksjene man eier. Uttaket vil imidlertid redusere skjermingsgrunnlaget.

Formuesskatt

Formuesskattesats og bunnfradrag

Formuesskattesatsen på 0,85 % og bunnfradraget i formuesskatten på kr 1,48 mill. videreføres uendret.

Reduksjon i skattleggingen av «arbeidende kapital»

Formue i «arbeidende kapital» – dvs. aksjer, selskapsandeler, grunnfondsbevis, aksjeandeler i verdipapirfond og driftsmidler i enkeltpersonforetak har i dag en verdsettelsesrabatt på 10 %. Denne verdsettelsesrabatten foreslås som nevnt økt til 20 %. Det samme gjelder for gjeld som kan tilordnes disse eiendelene.

Formuesskatten er kritisert for å hemme gründerbedrifter i en oppstartsfase, for å ramme norsk eierskap og dermed bidra til skattemotivert utflytting fra Norge. Rabattene bør dempe noen av de uheldige virkningene av formuesskatten.

Sekundærbolig

Verdsettelsesrabatten for sekundærbolig holdes uendret på 10 %.

Næringseiendom

Verdsettelsesrabatten for næringseiendom som eies av aksjeselskap (næringseiendom som eies av aksjeselskap verdsettes i dag til 89 % av full verdi) foreslås avviklet. Dette gjøres for å unngå dobbel rabatt for næringseiendom som eies via aksjeselskap.

For næringseiendom som eies direkte av formuesskattepliktige, videreføres dagens verdsettelsesrabatt (20 %) uendret.

Satsjusteringer i personbeskatningen

Satsreduksjon på alminnelig inntekt

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 % til 23 %. Satsreduksjonen fører til at effekten av inntektsfradrag, herunder rentefradraget, reduseres tilsvarende.

Trinnskatt på personinntekt

Både innslagspunkter og satser økes noe:

• Trinn 1: 1,4 % på personinntekt utover kr 169 000
• Trinn 2: 3,3 % på personinntekt utover kr 237 900
• Trinn 3: 12,4 % på personinntekt utover kr 598 050
• Trinn 4: 15,4 % på personinntekt utover kr 962 050

Trygdeavgiften på lønnsinntekt videreføres på 8,2 %. Høyeste marginalskattesats på lønn blir 46,6 %, mot dagens 46,7 %.

Fradragssatser

Øvre grense i minstefradraget økes fra kr 94 750 til kr 97 610 (noe mer enn en ren lønnsjustering). Personfradraget i klasse 1 økes fra kr 53 150 til kr 54 750 (lønnsjustering). Personfradraget i klasse 2 foreslås avviklet.

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet nedre grense for trygdeavgiften, fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU.

Fradrag for merkostnader til kost og losji

Skattyter som bor utenfor hjemmet på grunn av sitt arbeid, kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji. Regjeringen ønsker å forbeholde denne fradragsretten for skattytere med opphold utenfor hjemmet av mer midlertidig art i pendlerboliger der det ikke er tilrettelagt for å lage mat. Regjeringen foreslår derfor å oppheve fradragsretten for skattytere som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen.

Det foreslås videre at fradraget for pendlere som fortsatt vil ha fradragsrett etter nevnte endring, tidsbegrenses til 24 måneder, likevel slik at skattyter som på grunn av sitt arbeid må bytte pendlerbolig vil kunne starte på en ny 24 månedersperiode.

I tillegg reduseres de øvrige fradragssatsene for kost med kr 100.

Forslagene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2018. Forslaget om å tidsbegrense fradraget for kost og losji vil imidlertid ikke få virkning for eksisterende pendlere før tidligst fra januar 2020.

Reisefradrag

Det gis fradrag for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidsstedet og ved besøksreiser til hjemmet. Satsen fra 2017 foreslås videreført i 2018, dvs. at det gis fradrag med kr 1,56 per kilometer inntil 50 000 kilometer og kr 0,76 for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer. Det gis kun fradrag for reiseutgifter som overstiger et minimumsbeløp på kr 22 350. Dette er en økning på kr 350 fra kr 22 000 i 2017.

Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig – Airbnb

Utleieinntekt fra egen bolig er skattefri dersom eier bruker minst halvparten av boligen selv, beregnet etter utleieverdien. Ved utleie av mer enn halvparten av boligen er inntekten skattefri for utleieinntekt opp til kr 20 000 i året.

Den fremvoksende delingsøkonomien, hvor boligeiere enkelt kan leie ut egen bolig gjennom digitale plattformer som Airbnb, gjør et slik skattefritak svært gunstig, og Regjeringen legger til grunn at flere vil kunne velge å leie ut boligen sin via slike digitale plattformer fremfor det tradisjonelle utleiemarkedet. Regjeringen foreslår derfor å avvikle skattefritaket for kortidsutleie av egen bolig.

Forslaget innebærer at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten kan anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes som kapitalinntekt (skattesats på 23 % fra 2018).

For å skjerme lave utleieinntekter foreslås en nedre inntektsgrense for skatteplikten på kr 10 000 for hele boligen i inntektsåret. Det foreslås videre at 85 % av inntekten som overstiger kr 10 000 regnes som skattepliktig inntekt, dvs. at det gis sjablongmessig fradrag i forbindelse med utleien på 15 % av leieinntekten.

Endringer i rapporteringsplikten for oppdrag til utenlandsk foretak – RF1199

Næringsdrivende har plikt til å rapportere alle oppdrag som gis til utenlandske oppdragstakere, dersom oppdraget er på over kr 10 000 og skal utføres i Norge. Hensikten med rapporteringsplikten er å gi skattemyndighetene informasjon om at utenlandske bedrifter og deres ansatte utfører arbeid i Norge.

Rapportering skal skje på skjema RF-1199, og skal omfatte alle ledd nedover i kontraktskjeden og inkludere opplysninger om alt utenlandsk personell som skal arbeide på oppdraget.

Regjeringen foreslår nå å innskrenke rapporteringsplikten til bare å gjelde to ledd nedover i kontraktskjeden, og til kun å omfatte egne arbeidstakere. Minstegrensen for rapportering økes til oppdrag over kr 20 000.

Både Arbeidstilsynet, Politidirektoratet og kemnerkontorene har sett rapporteringsplikten som et middel i kampen mot svart arbeid og sosial dumping. Det kan da virke noe paradoksalt at Regjeringen nå foreslår å innskrenke omfanget av oppdrag som skal rapporteres, og oppheve oppdragsgivers solidaransvar for oppdragstakers eventuelle unnlatte oppgjør av skatt og arbeidsgiveravgift om opplysningsplikten ikke har vært oppfylt.

Bakgrunnen for forslaget er å finne i EØS-avtalen. Rapporteringsplikten gjelder ikke oppdrag til norske foretak. Den administrative byrden – og ikke minst sanksjonene for manglende rapportering – oppfattes derfor som en diskriminering av utenlandske foretak.

ESA har mottatt (minst) to klager, og har i brev av 16. januar 2016 uttalt at deres foreløpige konklusjon er at reglene er i strid med EØS-avtalen. Skattedirektoratet fikk da i oppdrag å vurdere endringer i regelverket, og Regjeringen følger nå opp direktoratets forslag.

Det uttales at forslaget ikke har provenymessige konsekvenser. Et litt merkelig utsagn, når hensikten med rapporteringsplikten (og sanksjonene for overtredelse) er å innhente opplysninger om utenlandske foretaks og utenlandske arbeidstakeres virksomhet i Norge.

Diverse endringer i skatte- og avgiftsbehandlingen av elbiler

Engangsavgift

Regjeringen foreslår å oppheve fritaket for engangsavgiften for elbiler over to tonn. Samtidig foreslås det en økning i engangsavgiften for hybridbiler, ved redusert vektfradrag fra 26 % til 23 % og ved innføring av rekkeviddedifferensiering fra 1. juli 2018.

Elbiler er i dag fritatt for engangsavgift, som fra 2017 kun beregnes av bilens vekt. Salget av nye elbiler har økt betydelig de siste årene, hvilket har ledet til en reduksjon i gjennomsnittlig engangsavgift per nybilsalg. I praksis er det de særlig tunge (og mest kostbare) elbilmodellene som står for det vesentlige av provenyreduksjonen som følge av avgiftsfritaket.

Regjeringen anerkjenner at kombinasjonen av betydelige fordeler, både i skatte- og avgiftssystemet og bruksfordeler, som har resultert i en sterk vekst i elbilandelen i Norge, har bidratt til reduserte klima- og miljøutslipp fra personbiler.

Samtidig fremhever Regjeringen at betydelige fordeler som reduserer kostnadene ved kjøp, eie og bruk kan bidra til økt bilbruk, og at fordelene for elbiler innebærer størst lettelse for de tyngste og mest kostbare elbilene.

Firmabilbeskatningen

Ansatte som benytter arbeidsgivers bil utenfor arbeidstid skal fordelsbeskattes for bruken. Fordelen beregnes sjablongmessig med utgangspunkt i bilens listepris som ny. I 2017 settes fordelen til 30 % av bilens listepris som ny inntil kr 299 100, og 20 % av det overskytende.

For biler som er eldre enn tre år, reduseres listepris med 25 pst. ved fordelsberegningen. For elbiler gjelder særskilte regler i form av en rabatt 50 %, som medfører at listeprisen for elbiler halveres ved beregning av fordelen.

Regjeringen fremhever at den gunstige ordningen for elbiler ved fordelsberegningen kommer i tillegg til en rekke andre fordeler for elbiler. Den gunstige firmabeskatningen av elbiler foreslås derfor opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Avskrivningsregler for elvarebiler

Fra 2017 gjelder en forhøyet avskrivningssats på 30 % for varebiler som bruker elektrisitet til fremdrift. Departementet har foreslått å endre regelen slik at ordningen kun skal gjelde for elvarebiler ervervet fra og med 20. desember 2016.

Bakgrunnen er at ordningen er å anse som statsstøtte. For å oppfylle kravet til insentiveffekt i ESAs retningslinjer for miljøstøtte, kan en forhøyet avskrivningssats ikke gis effekt for varebiler som er ervervet før reglene ble vedtatt av Stortinget (20. desember 2016).

Eiendomsskatt

Fritak for eiendomsskatt på maskineri i verk og bruk

Det foreslås at næringseiendommer som kategoriseres som «verk og bruk», typisk industrieiendommer, ikke lenger skal ilegges eiendomsskatt for «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner».

Det er anslått at forslaget vil gi en skattelette på ca. kr. 800 millioner for industrien. For å demme opp for det tilsvarende inntektsbortfallet for kommunene er det foreslått overgangsregler. Fritaket foreslås innført fra 2019, men med en innfasingsperiode på 5 år der eiendomsskatten på maskineri reduseres med 20 % pr år.

Forslaget innebærer at «verk og bruk» ikke lenger vil være en egen kategori ved fastsettelse av eiendomsskatten. Disse eiendommene vil da verdsettes som øvrige næringseiendommer basert på en såkalt «objektivisert omsetningsverdi». Teknisk verdi kan fortsatt benyttes som grunnlag for skatteberegningen der det er vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser.

Vindkraftanlegg og anlegg som er undergitt særskatt til staten etter petroleumsskatteloven skal ikke omfattes av fritaket for «produksjonsutstyr – og installasjoner.»

Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskrivning og senere økninger

Det foreslås at eiendomsskattesats ved første gangs utskrivning skal være 1‰ og at satsen deretter kan økes med 1‰ per år inntil taket på 7 ‰ nås. Dvs. at eiendomsskatten vil være lavere det året den innføres og at den ikke vil kunne økes like raskt som i dag, der tilsvarende satser er 2 ‰.

Merverdiavgift

Den reduserte satsen på 10 % foreslås økt til 12 %. Det vil innebære at flere tjenester innen transport og underholdning blir dyrere. For eksempel går NRK-lisensen opp, det blir dyrere å overnatte på hotell mv, det blir dyrere å gå på kino, på museumsutstillinger, i fornøyelsesparker og å være tilskuer på idrettsarrangementer. Også persontransport som buss, tog og trikk mv. vil bli dyrere.

Det er ellers foreslått få endringer av generell interesse innenfor mva-området.