Forslag om ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kr.

For arbeidsgivere i det meste av landet vil lønn til ansatte som overstiger 750 000 kr belastes med en arbeidsgiveravgift på 19,1 % for den delen av lønnen som overstiger kr 750 000. Arbeidsgiver må beregne og innbetale den ekstra arbeidsgiveravgiften løpende fra det tidspunkt lønnsinntekten overstiger grensen.

Forslaget gjelder isolert for hver rapporterende arbeidsgiver. Lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere vil derfor først belastes ekstra arbeidsgiveravgift hvis lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger 750 000 kr. Dette selv om den ansattes lønn fra flere arbeidsgivere samlet sett er over beløpsgrensen.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften vil gjelde for lønn i alle soner, også kommuner som i dag har 0 %-sats. For arbeidsgivere i Troms og Finnmark innebærer forslaget at arbeidsgiver vil måtte svare 5 % i arbeidsgiveravgift av den delen av den ansattes lønnsom overstiger 750 000 kr.

Som følge av det nye trinnet i arbeidsgiveravgiften vil maksimal marginalskatt på lønn øke fra 53,9 % til 55,8 %. Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Forslag om økt utbytteskatten med umiddelbar virkning gjennom en økning i oppjusteringsfaktoren.

Aksjeinntekter til personer skattlegges som alminnelig inntekt med 22 %.

Før beregning av skatt økes skattepliktig beløp med en oppjusteringsfaktor, som Regjeringen nå foreslår at økes fra 1,6 til 1,72.

Forslaget innebærer at marginalskatten på utbytte økes med to prosentpoeng, fra 49,5 % til 51,5 %.

Hvis en person får 100 000 kr i utbytte, vil utbytteskatten nå utgjøre 37 840 kr:
100 000 kr x 1,72 = 172 000
172 000 x 22 % = 37 840 kr

Eventuelt opparbeidet skjermingsfradrag trekkes fra utbyttet før det oppjusteres i henhold til oppjusteringsfaktoren.

Forslag om endringer i verdsettelsesrabattene

Selskaper betaler ikke formuesskatt, men formuesskattegrunnlaget beregnes på selskapsnivå og bedriftseierne vil typisk finansiere egen formuesskatt med utbytte fra selskapet.

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for aksjer og næringseiendom mv. (såkalt arbeidende kapital) fra 25 % til 20 %. For driftsmidler som eies direkte (for eksempel gjennom enkeltpersonforetak) foreslås derimot at verdsettelsesrabatten økes fra 25 % til 30 %.

Det foreslås innført en naturressursskatt på 56 øre pr kg og at også produksjonsavgiften økes til 56 øre pr kg. Det foreslås innført grunnrenteskatt til staten på 40 %.

Særlig forslaget om grunnrenteskatt inneholder en lang rekke uklarheter, både om fastsetting av salgsinntekt, tillatte kostnadsfradrag og beregning av minstefradrag. Minstefradraget størrelse blir i praksis avgjørende for hvilke foretak som vil rammes av skatten, og dermed også for verdien av tillatelsene.

Beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatten skal bestå av fiskens verdi (der laks verdsettes til Nasdaq-priser og ørret og regnbueørret verdsettes til faktisk oppnådd salgspris), fratrukket kostnader med direkte tilknytning til oppdretten, herunder til investering i nye driftsmidler, eiendomsskatt på anlegget samt naturressursskatt, produksjonsavgift og selskapsskatt på det samme grunnlaget. Det gis derimot ikke fradrag for utgifter til erverv av konsesjoner, finansieringskostnader, salgs- og markedsføringskostnader eller for markedsavgiften.

Haavind vil komme med et eget nyhetsbrev som presenterer forslaget i større detalj.

Det foreslås innført naturressursskatt på 1,3 øre per produsert kWh og en dobling av produksjonsavgiften fra 1 øre til 2 øre per produsert kWh. Det foreslås også innført grunnrenteskatt på 40 %, der beregningsgrunnlaget består av verdien av selskapets produksjon fratrukket driftskostnader, nye investeringskostnader, produksjonsavgifter og beregnet skatt på samme grunnlag – men uten fradrag for finansieringskostnader. For mange selskaper vil det i praksis heller ikke gis fradrag for allerede pådratte investeringskostnader.

For investeringer fra 2023 og fremover («greenfield»), skal grunnrenteskatten fungere som en kontantstrømskatt: Investeringsutgifter kommer umiddelbart til fradrag i stedet for aktivering og fradrag gjennom avskrivninger over mange år. Til forskjell fra investeringer i vannkraft og petroleum, foreslås imidlertid ikke umiddelbar utbetaling av underskuddets skatteverdi. Nye investeringer i vindkraft får altså en dårligere skatteordning enn nye investeringer i vannkraft og petroleumsutvinning.

For allerede eksisterende vindkraftanlegg («brownfield») foreslås at gjenstående skattemessige verdier skal gå til fradrag i grunnrenteinntekten. Mange vindkraftselskaper har lave skattemessige verdier som følge av en særordning som gjaldt til og med 2021 og som ga rett til skattemessig avskrivning over fem år. Denne ordningen er nå blitt en skattefelle.

Eksisterende vindkraftanlegg er i all hovedsak realisert ved at produksjonen er forhåndsolgt gjennom lange leveringsavtaler (PPA’er), som balanserer ut en høy belåningsgrad. Selskapene har dermed forholdsvis lav, men sikker avkastning og liten glede av høye kraftpriser. Økte produksjonsavgifter og grunnrenteskatt som ikke tar hensyn til rentekostnader kan gjøre mange av selskapene ulønnsomme.

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 %t til 45 %, å inkludere opprinnelsesgarantier i ordningen, og kombinere dette med et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre/kWh.

Høyprisbidraget kan gjøre investeringer i regulerbar vannkraft ulønnsom, ettersom slike verk typisk produserer kun når kraftprisen er høy.

Energi Norge reagerer kraftig på forslagene. Se brev til Stortingets finanskomite og energi- og miljøkomite.

Forslag om regel om utsatt tidfesting av merverdiavgift fra 1. januar 2023 for tilvirkningskontrakter både innenfor og utenfor bygg- og anleggsbransjen.

Regjeringen innførte for to år siden endringer i regelverket for tidfesting av merverdiavgift i bygge- og anleggsvirksomhet. Regelendringen innebar en adgang til å utsette faktureringen til entreprisearbeidet er fullført, men slik at fakturering da må skje med merverdiavgift selv om kravet er omstridt og ikke gjøres opp av byggherren.

Etter dialog med ESA har Regjeringen kommet til at det kan innføres en sektornøytral regel om utsatt tidfesting for tilvirkningskontrakter.

En ordning med utsatt tidfesting av omtvistede krav for merverdiavgift knyttet til tilvirkningskontrakter, vil trolig omfatte en vesentlig del av kontraktene innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Tilvirkningskontrakter avgrenses mot kontrakter uten fastpriselement og rene tjenesteoppdrag. Dette vil innebære at de aller fleste sluttoppgjørstvister i bygge- og anleggsbransjen hvor det foreligger en såkalt «hoppeplikt», vil omfattes av bestemmelsen.

Regjeringen foreslår å oppheve avgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i mval § 6-2.

Ved salg av TV-kanalpakker skal distributørene behandle nyhets- og aktualitetskanaler med fritak (0 % MVA). Det har siden fritaket ble innført 2016 vært gitt anvisning på en sjablonmessig fordeling av pakkeprisen på hhv avgiftspliktig og avgiftsfri del.

Regjeringen uttaler nå at fritaket har fått en langt videre anvendelse enn det som var lagt til grunn ved innføringen, og at fritaket slik det har vært praktisert innebærer støtte til selskaper som distribuerer TV-kanaler.

Regjeringen foreslår å oppheve retten for datasentre til å få levert kraft med redusert sats.

Det har tidligere vært foreslått for datasentre som driver utvinning av kryptovaluta, men en slik avgrensning har vært antatt vanskelig å praktisere. Regjeringen uttaler at hensynet til å begrense støtten til kraft til utvinning av kryptovaluta veier tyngre enn hensynet til å gi datasenternæringen redusert sats i elavgiften. For datasentre innebærer forslaget at elavgiften 28-dobles (!) fra 0,546 øre/kWh til 15,41 øre/kWh.

Innfører merverdiavgift på andel av kjøpspris for elbiler som overstiger 500 000 kroner.

MVA-fritaket for elbil er godkjent av ESA ut 2022 og det antas at det vil bli gitt ny godkjennelse fra ESA på et mer begrenset fritak for den den del av avtalt kjøpspris for elbiler som ikke overstiger kr. 500 000. For overskytende del vil det påløpe merverdiavgift med ordinær sats 25 %.

Reglene om skattlegging av privat konsum utsettes til 2024.

Innføring av de mye omtalte reglene om skattlegging av privat konsum (bolig, fritidseiendom, båt, fly og helikopter) i selskap («monsterskatten»), som tidligere i år ble foreslått innført med virkning fra 1. januar 2023, utsettes. Forslaget fra våren 2022 er sterkt kritisert, og det kom mange høringsinnspill i høringsrunden. Regjeringen tar som følge av dette sikte på å legge frem et justert forslag i 2023 med sikte på ikrafttredelse i 2024.

Endringer i utflyttingsskattereglene utsettes inntil videre.

Internasjonal skattetilpasning og skadelig skattekonkurranse har stått høyt på den politiske agendaen i lang tid, ikke minst som følge av den økte digitaliseringen. Departementet legger til grunn at målsettingen bør være å innføre to-pilarløsningen (regler om fordeling av beskatningsrett og global minimumsskatt) i Norge fra 2024. Dette er imidlertid avhengig av det internasjonale arbeidet knyttet til utformingen av rammeverket, samt innføringen av reglene i andre medlemsland, herunder i EU.

Som følge av det pågående arbeidet til skatteutvalget som legges frem i desember 2022, fremmes det ikke forslag til innstramminger i reglene om utflyttingsskatt. Det er likevel verdt å merke seg at departementet nevner at et alternativ vil kunne være utvidelse av femårsregelen om bortfall av utflyttingsskatt, og at departementet er av den oppfatningen at en slik regel «klart ikke vil være i strid med våre EØS-forpliktelser». Det foreslås heller ikke endringer når det gjelder fritaksmetoden eller reglene om utdeling av innbetalt kapital, som det har vært spekulert i.

Endringer i reglene om beskatning av utlendinger på norsk sokkel utsettes til 2024.

Departementet sendte 21. februar 2022 et forslag på høring om skatteplikt for utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk sokkel. På bakgrunn av innspillene i vil departementet fremme et forslag for Stortinget i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.