Click continue to switch to the English version of our webpage.

Privat håndheving av offentligrettslig ansvar

Ny dom i Høyesterett (Rt. 2015 s 276) innebærer at private kan gjøre erstatningskrav gjeldende mot ansvarlige foretak i byggesaker for svikt i utføringen av oppgaver foretaket har påtatt seg overfor bygningsmyndighetene.

Ny dom i Høyesterett (Rt. 2015 s 276) innebærer at private kan gjøre erstatningskrav gjeldende mot ansvarlige foretak i byggesaker for svikt i utføringen av oppgaver foretaket har påtatt seg overfor bygningsmyndighetene.

Sakens forhistorie

En 1800-talls møllebygning skulle ombygges til åtte leiligheter organisert som et borettslag. Eieren av bygget inngikk avtale med et firma om utføring av byggearbeidene, og avtaler med kjøpere av andeler i borettslaget. I tillegg inngikk eieren avtale med et foretak om forretningsførsel, prosjektadministrasjon og byggeledelse. Foretaket påtok seg rollen som ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende i henhold til plan- og bygningslovgivningen.

Basert på foretakets opplysninger ga kommunen midlertidig brukstillatelse, og innflytting fant sted. Senere ble det imidlertid avdekket store mangler ved bygget. For Høyesterett gjaldt saken spørsmålet om borettslaget kunne holde foretaket ansvarlig for utbedringskostnadene, da selskapet som hadde utført byggearbeidene var konkurs.

Høyesteretts vurdering

Høyesteretts flertall kom til at foretaket kunne holdes ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1. Den ansvarsbetingende handling bestod i ikke å utøve sin rolle overfor bygningsmyndighetene forsvarlig. Høyesterett viste til at foretaket ikke hadde oppfylt sine forpliktelser som ansvarlig utførende og kontrollerende etter plan- og bygningsloven, da bygget hadde så store mangler at disse ville ha gitt grunnlag for heving av kjøpet overfor selger.

Ansvaret mot foretaket kunne gjøres gjeldende uten hensyn til hva som var avtalt med utbygger om faktisk utførelse, omfanget av kontrollen og ansvarsbegrensninger i avtalen med utbygger. Høyesteretts flertall fant det ikke avgjørende at foretakets plikter overfor bygningsmyndighetene var av offentligrettslig karakter. Det ble særlig lagt vekt på at reglene i plan- og bygningsloven ikke bare tar sikte på å verne samfunnsinteresser, men også private interesser (trygghet for kontraktsmessig oppfyllelse for forbrukere). Mindretallet kom til motsatt konklusjon og viste blant annet til manglende holdepunkter i lovforarbeidene.

Konsekvenser

Dommen innebærer en avklaring av hvorvidt brudd på offentligrettslige krav kan gi grunnlag for ansvar på privatrettslig grunnlag for tredjemanns tap. Det er uklart i hvilken utstrekning tilsvarende vil gjelde i saker hvor det foreligger brudd på andre typer offentligrettslige krav.

Dommen innebærer imidlertid utvilsomt at «utlån» av ansvarsrett i byggesaker medfører en risikoeksponering for det ansvarlige foretaket langt utover det som til nå har vært antatt. Det kan ikke anbefales at foretak med sentral godkjenning påtar seg rollen som ansvarlig foretak i byggesak, uten at foretaket også kontraktsrettslig har påtatt seg et sammenfallende ansvar. Saken gjaldt et byggeprosjekt med alvorlige mangler som etter Høyesteretts vurdering ville gitt grunnlag for heving. Av denne grunn kan det tenkes at resultatet ville blitt annerledes i et tilfelle hvor manglene ikke var av tilsvarende alvorlig karakter.

Les også