De foreslåtte endringene vil ha stor betydning for en rekke norske foretak dersom de blir vedtatt og implementert i norsk rett.

Hovedpunkter i forslaget

Omnibus I innebærer omfattende endringer og lettelser av gjeldende bærekraftsregler. I det følgende gir vi en oversikt over de mest sentrale endringene som er foreslått i henholdsvis CSRD[1], taksonomien og CSDDD[2]. Omnibus I angir også foreslått forenklinger i andre regelverk, herunder CBAM-forordningen og ulike forordninger knyttet til investeringsprogram i EU. Disse behandles ikke her.

Dersom endringsforslagene knyttet til CSRD vedtas, kan de mest sentrale endringene for norske foretak oppsummeres slik:

1. Kun foretak med flere enn 1 000 ansatte og enten omsetning på over EUR 50 millioner (NOK 580 millioner) eller balanse på over EUR 25 millioner (NOK 290 millioner) vil omfattes av rapporteringsforpliktelsene i CSRD og rapporteringsstandardene, ESRS. Dette uavhengig av om foretaket er notert eller unotert.
   
   
2. Dette innebærer at rapporteringsforpliktelsen etter CSRD kun vil gjelde en mindre gruppe av bølge èn og to foretakene, dvs. foretak som nevnt i punkt i), og ingen av bølge tre foretakene, som tas helt ut. Se tabell under.
   
   
3. Alle andre foretak, dvs. andre foretak enn de som er nevnt i punkt i), oppfordres til å rapportere etter en frivillig rapporteringsstandard som vil baseres på standarden for mindre virksomheter, Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs (VSME).

Endringer i bærekraftsdirektivet (CSRD)

• Færre foretak får rapporteringsplikt
  
  Kommisjonen foreslår at foretak kun vil være rapporteringspliktige etter CSRD dersom de (i) har flere enn 1 000 ansatte[1] og enten har (ii) omsetning over EUR 50 millioner (NOK 580 millioner) eller (iii) en balanse på over EUR 25 millioner (NOK 290 millioner). Samme terskler vil gjelde for konsern på konsolidert grunnlag, hvor morforetaket da vil være rapporteringspliktig. Det skilles ikke mellom noterte og unoterte foretak.
  
  
  Kommisjonsforslaget innebærer at ca. 80 % av foretakene som opprinnelig ville vært omfattet av rapporteringspliktene etter CSRD, unntas fra rapporteringskravene. Dette gjelder store foretak med opptil 1 000 ansatte, dvs. enkelte foretak fra første og andre bølge, og alle noterte SMEer samt foretak i tredje bølge (se tabell under). Disse foretakene vil imidlertid kunne rapportere basert på en ny frivillige rapporteringsstandard, VSME, som redegjort for under.
  
  Foretakene som omfattes av CSRD vil måtte rapportere i henhold til CSRD, basert på bærekraftsstandardene (ESRSene). ESRSene er imidlertid foreslått forenklet, som redegjort for under.
  
  Endringene er forespeilet å gjennomføres i medlemslandenes rett innen 12 måneder etter at endringsdirektivet er vedtatt og publisert i EUs Official Journal.
  
  
• To års utsatt rapporteringsplikt for foretaksom skulle startet CSRD-rapporteringen for regnskapsåret 2025 og 2026 (bølge to og tre foretak).
  
  Parallelt med forslaget om å øke terskelverdien til 1 000 ansatte som nevnt over, er det også foreslått endringer i tidslinjen for bølge to og tre foretak.
  
  Etter dagens overgangsregler skal store foretak eller morforetak i store konsern (som ikke allerede rapporterer i kraft av å ha mer enn 500 ansatte og være av allmenn interesse,[1] dvs. bølge én foretak) og bølge to foretak, rapportere for første gang i 2026 for regnskapsåret 2025. Videre skal noterte SMEer (bølge tre foretak), rapportere for første gang i 2027 for regnskapsåret 2026 (med mulighet til å utsette rapportering til 2029 for regnskapsåret 2028).
  
  Kommisjonen foreslår å utsette førstegangsrapportering for disse to gruppene med to år, slik at bølge to foretakene først skal rapportere i 2028 for regnskapsåret 2027 og bølge tre foretakene først skal rapportere i 2029 for regnskapsåret 2028. Som følge av økt terskel til 1 000 ansatte vil imidlertid rapporteringsforpliktelsen etter CSRD kun gjelde en mindre gruppe av bølge to foretakene (de med flere enn 1 000 ansatte), og ingen av bølge tre foretakene, dersom terskelen på 1 000 ansatte vedtas.
  
  Disse endringene skal i henhold til forslaget gjennomføres i nasjonal rett innen 31. desember 2025, altså før terskelverdien på 1 000 ansatte som nevnt over, trer i kraft. Rekkefølgen på disse endringene er satt for å unngå en situasjon der visse foretak er pålagt å rapportere for regnskapsåret 2025 (bølge to) eller 2026 (bølge tre) og deretter blir fritatt fra dette kravet, noe som ville medføre unødvendige kostnader. Kommisjonen oppfordrer til rask enighet om endringsforslaget, særlig for å gi rettslig sikkerhet for foretakene i bølge to som etter dagens regler er forpliktet til å rapportere første gang i 2026 for regnskapsåret 2025.
  
  
• Revisjon av de felleseuropeiske rapporteringsstandardene, ESRS. EU-kommisjonen foreslår en betydelig forenkling av de gjeldende rapporteringsstandardene for å redusere antall rapporteringspunkter betydelig. Videre er det foreslått å skrinlegge de planlagte bransjestandardene. Kravet om dobbel vesentlighet forblir uendret.
  
  
• Nye frivillige rapporteringsstandarder, VSME, for foretak som faller utenfor CSRD. For foretak som ikke omfattes av CSRD, vil EU-kommisjonen vedta en delegert rettsakt for en frivillig rapporteringsstandard, basert på standarden for mindre virksomheter, Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs (VSME). Den frivillige standarden vil utgjøre maksimum av bærekraftsinformasjon som CSRD-foretakene kan etterspørre fra foretak som ikke er underlagt CSRD.
  
  
• Endret attestasjonskrav. Kravet til å få rapporteringen attestert av uavhengig tredjepart beholdes i det vesentlige, men forslaget går bort fra at rapportering skal attesteres med betryggende sikkerhet, slik at moderat sikkerhet vil være tilstrekkelig.

---

Bølge	Foretak	Rapporteringsplikt etter gjeldende regler	Rapporteringsplikt etter nye forslåtte regler
Én	Store foretak av allmenn interesse (noterte foretak, banker og forsikringsforetak) med mer enn 500 ansatte	Fom. 2025 for regnskapsåret 2024	Rapporteringsplikt etter CSRD reduseres til foretak med mer enn 1 000 ansatte som enten har en omsetning over EUR 50 millioner (NOK 580 millioner) eller en balanse på over EUR 25 millioner (NOK 290 millioner). Resten, dvs. store foretak av allmenn interesse under 1 000 ansatte, etter VSME.
To	Andre store foretak, dvs. foretak som oppfyller minst to av tre følgende terskler; omsetning over EUR 50 millioner, balanse over EUR 25 millioner og flere enn 250 ansatte.	Fom. 2026 for regnskapsåret 2025	Rapporteringsplikt etter CSRD reduseres til foretak med mer enn 1 000 ansatte som enten har en omsetning over EUR 50 millioner (NOK 580 millioner) eller en balanse på over EUR 25 millioner (NOK 290 millioner) – og først fra 2028 for regnskapsåret 2027. Resten, dvs. alle store foretak med færre enn 1 000 ansatte, etter VSME.
Tre	Noterte små- og mellomstore foretak (SMEer)	Fom. 2027 for regnskapsåret 2028 (med mulighet for to års utsettelse)	Kun etter VSME.

Betydning for norske foretak

CSRD er innført i norsk rett gjennom endringer i regnskapsloven. Det er grunn til å forvente at de norske reglene vil endres i tråd med endringene slik de blir vedtatt i EU. Spørsmålet er imidlertid hvor raskt dette skjer og om det blir noen særnorske tilpasninger.

Det som imidlertid er klart, er at endringsforslagene vil medføre at mange norske foretak vil slippe den store rapporteringsbyrden som CSRD medfører. For majoriteten av norske foretak vil det dermed være tilstrekkelig å forholde seg til de forenklede standardene (VSME-ene), som vil være veiledende for hvilken bærekraftsinformasjon det er forventet at foretakene besitter. Disse foretakene vil dermed kunne rapportere uten å sette seg inn i CSRD og de ulike kravene i ESRS-ene.

De foreslåtte endringene vil få konsekvenser for norske foretak som etter de gjeldende norske reglene skal rapportere for 2024, men som senere vil falle utenfor på grunn av den økte terskelverdien for ansatte. Det gjelder store foretak (eller morforetak i store konsern) som er av allmenn interesse og som har mellom 501 og 1 000 ansatte. De vil måtte rapportere inntil den økte terskelverdien på 1 000 ansatte trer i kraft. Først fra det tidspunktet, vil også disse foretakene kunne forholde seg til de frivillige reglene.

Norske foretak som ikke vil overskride terskelen på 1 000 ansatte, men som allerede har igangsatt forberedelser for rapportering i 2026 eller 2027 etter gjeldende rett, vil enten måtte fortsette arbeidet med rapportering i henhold til CSRD som planlagt, eller justere arbeidet sitt i tråd med det som antas å være tilstrekkelig etter den frivillige rapporteringsstandarden, VSME, dersom denne vedtas.

Haavind har tidligere redegjort for rapporteringskravene etter CSRD slik disse gjelder i dag, her.

Endringer i taksonomien

Det er også foreslått store endringer for taksonomien. Enkelte av endringene er sammenfallende med CSRD, andre er spesifikke for taksonomien.

• Redusere antall rapporteringspliktige etter taksonomien og innføre frivillig rapportering. Fra og med 2025 er det sammenfall mellom hvilke foretak som må rapportere etter CSRD og taksonomien, slik at alle foretak som skal utarbeide bærekraftsrapport etter CSRD, skal innta taksonomirapportering i bærekraftsrapporten. Kommisjonen foreslår å frita store foretak med mer flere enn 1 000 ansatte, og salgsinntekt under EUR 450 millioner, fra taksonomirapportering. Store foretak mer flere enn 1 000 ansatte, og salgsinntekt over EUR 450 millioner, vil tilsvarende fortsatt ha en plikt til å rapportere i henhold til taksonomien.
  
  For foretakene med salgsinntekt under EUR 450 millioner, foreslår Kommisjonen et «opt-in»-regime som vil innebære rapporteringsplikt kun der foretaket hevder at aktivitetene er i samsvar med eller delvis i samsvar med taksonomien. Foretaket skal i så fall rapportere på omsetning og CapEx KPIer, og kan rapportere på OpEx KPIer. Dette er foreslått for å sikre en gradvis overgang mot at flere foretak iverksetter aktiviteter i samsvar med taksonomien, og vil synliggjøre innsats og gi anerkjennelse.
  
  
• Forenklede rapporteringsmaler. Det er forslåttå forenkle de eksisterende malene som brukes for taksonomirapportering. Dette forventes å gi en reduksjon av antall datapunkter på nærmere 70 %.
  
  
• Innføre vesentlighetsgrense. Kommisjonen foreslår at foretak kan utelate taksonomivurdering for ikke finansielt vesentlige aktiviteter, dvs. aktiviteter som står for mindre enn 10 % av omsetningen, CapEx eller eiendelene i foretaket.
  
  
• Endringer i flere nøkkelindikatorer. Forslaget innebærer å endre flere nøkkelindikatorer i taksonomien, blant annet den viktigste nøkkelindikatoren for finansinstitusjoner, Green Asset Ratio (GAR). Banker skal rapportere på sin GAR, som er forholdstallet mellom bankens eiendeler som finansierer aktiviteter som er og ikke er, i samsvar med taksonomien. Forslaget går ut på at banker skal kunne utelate eksponeringer mot foretak som ikke er omfattet av CSRD, fra nevneren. Formålet er å unngå at små og mellomstore foretak under terskel for rapporteringsplikt etter CSRD, indirekte underlegges strenge taksonomikrav.

Endringer i aktsomhetsdirektivet (CSDDD)

Det er også foreslått endringer i CSDDD.

• Utsatt ikrafttredelse. EU foreslår å utsette den trinnvise innføringen av CSDDD med ett år, og da med frist 26. juli 2028 for den første gruppen som omfattes av direktivet, dvs. foretak med 5 000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 1,5 milliarder euro. Det foreslås ikke endringer i virkeområdet til CSDDD. CSDDD skal fortsatt gjelde for foretak med minst 1 000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 450 millioner euro.  Medlemstatene får en utsatt frist på ett år, dvs. 26. juli 2027, på å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning.
  
  
• Begrensning i plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. Det er foreslått at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger begrenses til å kun gjelde for direkte forretningspartnere, og ikke indirekte forretningspartnere, i tillegg til egen virksomhet og datterselskaper, slik som gjelder per i dag. Det er imidlertid foreslått et unntak for indirekte forretningspartnere i omgåelsestilfeller eller dersom virksomheten har objektive holdepunkter for at disse er knyttet til eller kan bli knyttet til negative konsekvenser for menneskerettigheter og/eller miljø.
  
  
• Redusere informasjonskrav i verdikjeden. Det er også foreslått å begrense bærekraftsinformasjon som kan etterspørres fra virksomheter i verdikjeden med færre enn 500 ansatte, til den informasjonen som fremgår av de frivillige rapporteringsstandardene etter CSRD (VSME).
  
  
• Ansvarsregler. Det er foreslått å fjerne reglene om erstatningsansvar (civil liability). Spørsmålet om foretak kan holdes erstatningsansvarlige for brudd på direktivet, overlates derfor til medlemsstatenes interne rett.

Hva skjer nå?

Omnibus I er den første pakken av varslede forenklinger fra EU og det er ventet at flere lignende forslag er på vei. EUs mål er å sørge for at det er foretak med størst innvirkning på klima og miljø, som også betaler for dette. Det er estimert at endringene samlet vil gi EUR 6,3 milliarder i besparelser i administrative kostnader og mobilisere EUR 50 milliarder i privat investeringskapasitet.

Omnibus I-forslaget er nå sendt til behandling i Parlamentet og Rådet. Dersom forslaget vedtas, vil dette innebære vesentlige endringer i de aktuelle regelverkene og kunne ha store konsekvenser for en rekke norske foretak. Forslagene er markert som EØS-relevante. Finansdepartementet vil vurdere hvordan eventuelle regelverksendringer bør gjennomføres i norsk rett.

EU-kommisjonens pressemelding: Commission simplifies rules on sustainability and EU investments.

---

[1] CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive.
[2] CSDDD står for Corporate Sustainability Due Diligence Directive.

[1] Etter norsk rett vil krav til 1 000 ansatte innebære krav til gjennomsnittlig mer enn 1 000 årsverk

[1] Foretak av allmenn interesse er noterte foretak, forsikringsforetak og banker.