Nyhet / 08.10.2018

Statsbudsjettet 2019 – skatter og avgifter

Skrevet av Espen Nordbø, Nils Flesland Bull, Marit Bonnevie Wollebæk, Lars Rønningen Sandbu, Celine Charlotte Salvesen & Camilla Gerhardsen

Dette er hovedpunktene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for Statsbudsjettet 2019

Forsiktige satsjusteringer i inntektsskatten
Skjerpet utbytteskatt, men lettelse i formuesskatten for aksjeeiere
Ny rentebegrensningsregel som rammer også eksterne renter
Nye regler for når et selskap er skattemessig hjemmehørende i Norge
Endrede skatteregler for forsikringsforetak og banker
«Dawn raids» på skatte- og avgiftsområdet
Justering av reglene for skattlegging av utenlandske arbeidstakere
Maksimalsats for eiendomsskatt på bolig og boligfritidsbolig redusert til 5 promille

Vi vil i denne artikkelen se nærmere på, og utdype, alle hovedpunktene.

Selskapsbeskatning

Skattesatsen reduseres til 22 %

Skattesatsen på alminnelig inntekt blir redusert fra 23 % til 22 %. Dette er i tråd med den internasjonale utviklingen. Skattesatsen i Danmark er 22 %, Finland 20 %, UK har 19 % og EU-gjennomsnittet er like over 22 %. Sverige har i dag en skattesats på alminnelig inntekt på 22 %, og har vedtatt å redusere satsen videre ned til 20,6 % innen 2021.

Økt særskatt for kraftforetak og petroleumsutvinning

Regjeringen ønsker å opprettholde skatteinntektene fra vannkraft- og petroleumsnæringen, selv om skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres med 1 prosentpoeng. Når skatten reduseres på alminnelig inntekt, må en derfor motvirke dette ved å øke grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirksomhet.

Departementet har beregnet at dette vil oppnås ved at grunnrenteskattesatsen økes med 1,3 prosentpoeng, dvs. til 37 %. Samlet marginalskattesats økes dermed til 59 %. For petroleumsnæringen oppnås omtrent det samme ved at særskattesatsen økes med 1 prosentpoeng til fra 55 % 56 % og friinntektssatsen reduseres fra 5,3 % til 5,2 %, dvs. at marginalskatten for petroleum er uendret på 78 %

Nye rentebegrensningsregler for selskaper i store konsern

Departementet foreslår nye regler som kun skal gjelde selskaper som inngår i konsern – dvs. som konsolideres linje for linje inn i et konsernregnskap. For slike selskaper vil skattemessig fradragsrett kunne avskjæres for alle typer renter, dvs. uavhengig av om de betales til nærstående eller til tredjeparter (banklån mv.).

Reglene skal gjelde selskaper som alene eller sammen med den norske delen av konsernet har minst MNOK 25 i netto finanskostnader (terskelbeløp).

Det foreslås en to-delt unntaksregel: Reglene gjelder likevel ikke om enten selskapet selv eller den norske delen av konsernet har en egenkapitalandel som ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapsbalansen.

Gjeldende rentebegrensningsregler for «internrenter» videreføres uendret. Disse reglene gjelder kun for renter betalt til nærstående og til långivere som har mottatt sikkerhet (garantistillelse etc.) fra selskapets nærstående. Her vil terskelbeløpet stadig være MNOK 5 i netto finanskostnader.

Rentebegrensningsreglene for internrenter skal gjelde i parallell med de nye reglene. Et konsernselskap som går klar av de nye rentebegrensningsreglene – typisk fordi de har en tilstrekkelig høy egenkapitalandel – vil altså kunne rammes av rentebegrensning på eventuelle internrenter.

For begge regelsett – der reglene kommer til anvendelse – vil rentefradraget begrenses til 25% av en justert EBITDA, dvs. skattepliktig inntekt før skattemessige avskrivninger og rentekostnader. Nytt av året er at også mottatt konsernbidrag skal trekkes fra, men bare det som er mottatt fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen. Det gjøres ingen endringer i definisjonen av netto finanskostnad og renter eller i reglene om fremføring av avskåret rentefradrag.

De nye reglene følger oppsettet som er skissert av OECDs BEPS-prosjekt. Innføring av nye regler blir i stor grad begrunnet med ønske om å ha regelverk på linje med BEPS-anbefalingene og EUs skatteomgåelsesdirektiv.

Omfattes selskapet av rentebegrensningsreglene

Lovfestet hjemmehørendebegrep for selskap

Departementet foreslår å endre reglene som bestemmer når et selskap er å anse som skattemessig hjemmehørende i Norge.

Etter forslaget skal for det første alle selskap som er stiftet i Norge etter norsk selskapsrett alltid regnes som hjemmehørende i Norge.

Selskaper stiftet i utlandet skal anses hjemmehørende i Norge dersom de har reell ledelse i Norge. Kriteriet «reell ledelse» gir rom for en bredere vurdering enn etter gjeldende rett, som hovedsakelig legger vekt på styrefunksjonen. Relevante momenter vil være hvor ledelsen på styrenivå og daglig ledelse utøves, hvor generalforsamlingen avholdes, hvor selskapets kontorer er og eventuelt hvor det kan sies at selskapets virksomhet drives.

Dersom et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, foreslår departementet at selskapet likevel ikke skal regnes som hjemmehørende i Norge. Slike selskap skal etter forslaget likevel være pliktig å levere norsk skattemelding.

Lovforslaget foreslås å tre i kraft med virkning fra og med 2019. Dersom selskapet har avvikende regnskapsår får lovendringen virkning fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2019, men uansett ikke senere enn 1. januar 2020.

Finansskatt

Regjeringen foreslår at finansskatten videreføres på dagens nivå også i 2019. Det vil si at finansnæringen ikke vil nyte godt av at skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås nedjustert til 22 %.

Aksjonærbeskatning: Skjerpet utbytteskatt, men lettelse i formuesskatt

Skjerpet utbytteskatt

Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eier som arbeider i eget selskap å ta ut inntekt i form av utbytte i stedet for lønn. For å motvirke dette økes den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,33 til 1,44. Ved beregning av skattepliktig beløp skal altså utdelt utbytte multipliseres med 1,44, noe som medfører at skattesatsen på utbytte økes fra 30,59 % til 31,68 %. For utbytte som hentes fra inntekt opptjent i 2019, vil dette i prinsippet bety en samlet skattesats (for selskap og aksjonær) på 46,71 %. For utbytte som besluttes i 2019, men som hentes fra inntekt opptjent i 2018 og som dermed er skattlagt med 23 % i selskapet, vil samlet skattesats bli 47,39 %.

Lettelse i formuesskatt

Reglene om fastsettelse av formuesverdi på aksjer, andeler og grunnfondsbevis videreføres, men med en økning i verdsettelsesrabatten fra 20 % til 25 %. Rabatten gis kun på aksjer direkte eid av den formuesskattepliktige, for å motvirke at det oppstår en «kjederabatt» i konsernforhold. Lettelsen vil i noe utstrekning bli motvirket av at også verdien av gjeld som tilordnes aksjene, skal reduseres med 25 %.

Det er foreslått at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Aksjesparekonto – utvidet anvendelsesområde til også å omfatte utbytte

Aksjesparekonto-ordningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 og trådte i kraft 1. september 2017. Ordningen medfører at gevinstbeskatning av børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond først finner sted på det tidspunkt når midlene tas ut av kontoen.

Utbytte på aksjer eller egenkapitalbevis eid via aksjesparekonto er imidlertid ikke omfattet av reglene, slik at utbytte skal tilordnes aksjonærene direkte og skattlegges som normalt ved innvinning. Sammenhengen i systemet tilsier imidlertid at gevinst og utbytte på aksjer eller egenkapitalbevis bør behandles likt. Departementet foreslår derfor at ordningen utvides til også å omfatte utbytte, slik at utbytte fra verdipapirer på en aksjesparekonto ikke skattlegges løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges først når midlene tas ut av kontoen.

Departementet foreslår videre at skattytere som har flere aksjesparekontoer skal kunne overføre verdipapirer mellom kontoene uten beskatning. Det samme foreslås ved overføring mellom ektefellers aksjesparekontoer ved skilsmisse, og ved overføringer til arvingers aksjesparekontoer i forbindelse med dødsboskifte. Ved slike overføringer må innskudd og ubenyttet skjerming på den avgivende kontoen fordeles mellom kontoene. Slik fordeling kan baseres på hvor stor andel av verdien på den opprinnelige kontoen som overføres.

Det er foreslått at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Uttak av innbetalt kapital på aksjer

Det foreslås ingen endringer i adgangen til å ta ut innbetalt kapital før opptjent kapital. Det vil derfor fortsatt være mulig å ta ut verdier fra selskap uten å utløse skatt, såfremt uttaket kan avregnes mot skattemessig innbetalt kapital på de aksjene man eier. Uttaket vil imidlertid redusere skjermingsgrunnlaget.

1920x640statsbudsjettet

Formuesskatt

Formuesskattesats og bunnfradrag

Formuesskattesatsen på 0,85 % videreføres uendret, mens bunnfradraget i formuesskatten økes fra kr 1,48 mill. til kr 1,5 mill.

Reduksjon i skattleggingen av «arbeidende kapital»

Formue i «arbeidende kapital» – dvs. aksjer, selskapsandeler, grunnfondsbevis, aksjeandeler i verdipapirfond og driftsmidler i enkeltpersonforetak har i dag en verdsettelsesrabatt på 20 %. Denne verdsettelsesrabatten foreslås som nevnt økt til 25 %. Det samme gjelder for gjeld som kan tilordnes disse eiendelene.

Formuesskatten er kritisert for å hemme gründerbedrifter i en oppstartsfase, for å ramme norsk eierskap og dermed bidra til skattemotivert utflytting fra Norge. Rabattene bør dempe noen av de uheldige virkningene av formuesskatten.

Sekundærbolig

Verdsettelsesrabatten for sekundærbolig holdes uendret på 10 %.

Næringseiendom

For næringseiendom som eies direkte av formuesskattepliktige økes verdsettelsesrabatten fra 20 % til 25 %.

Satsjusteringer i personbeskatningen

Satsreduksjon på alminnelig inntekt

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 % til 22 %. Satsreduksjonen fører til at effekten av inntektsfradrag, herunder rentefradraget, reduseres tilsvarende.

Trinnskatt på personinntekt

Både innslagspunkter og satser økes noe.

  • Trinn 1: 1,9 % på personinntekt utover 174 500
  • Trinn 2: 4,2 % på personinntekt utover 245 650
  • Trinn 3: 13,2 % på personinntekt utover 617 500 (11,2 % i Nord-Troms og Finnmark)
  • Trinn 4: 16,2 % på personinntekt utover 993 300

Trygdeavgift på lønnsinntekt videreføres på 8,2 %. Høyeste marginalskatt på lønn blir 46,4 %, mot dagens 46,6%.

Fradragssatser

Øvre grense i minstefradraget økes fra kr 97 610 til kr 100 800 (lønnsjustering). Personfradraget i alminnelig inntekt økes fra kr 54 750 til kr 56 550 (lønnsjustering).

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet nedre grense for trygdeavgiften, fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU.

Reisefradrag

Det gis fradrag for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidsstedet og ved besøksreiser til hjemmet. Satsen fra 2018 foreslås videreført i 2019, dvs. at det gis fradrag med kr 1,56 per kilometer inntil 50 000 kilometer og kr 0,76 for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer. Det gis kun fradrag for reiseutgifter som overstiger et minimumsbeløp på kr 22 700. Dette er en økning på kr 350 fra kr 22 350 i 2018.

Skattelegging av naturalytelser

I tråd med det som ble varslet ved revidert nasjonalbudsjett i 2018 kommer det endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser. Beløpsgrense for skattefrie personalrabatter settes til kr 7 000, mens beløpsgrensen på skattefri overtidsmat settes til kr 200.

banking_haavind

Forsikringsforetak og banker

Skadeforsikringsforetak – innskrenking av fradragsretten for avsetninger

Forsikrings- og pensjonsforetak kan kreve fradrag for avsetninger til fond som er nødvendig for å dekke eller sikre forsikringstekniske avsetninger. Frem til inntektsåret 2015 samsvarte reglene for skattemessige avsetninger med forsikringstekniske avsetninger etter forsikringsvirksomhetsloven. Solvens II-reglene (gjennomført i norsk rett 1. januar 2016) endret reglene for forsikringstekniske avsetninger, og medførte for mange foretak en betydelig reduksjon av de forsikringstekniske avsetningene. Reglene for skattemessige avsetninger ble derimot ikke endret tilsvarende.

Departementet mener at det ikke er holdbart å basere inntektsfradraget for avsetninger i skadeforsikringsforetak på et forsikringsregelverk som ikke lenger er gjeldende. Departementet mener videre at gjeldende regler gir fradrag for avsetninger til kostnader som det i noen tilfeller er lav sannsynlighet for at vil påløpe, og at dette innebærer et brudd med skattelovens generelle tidfestingsprinsipper.

Med formål om å begrense fradraget til sannsynlige fremtidige utbetalinger, foreslår departementet at fradrag for avsetninger begrenses til følgende regnskapsmessige balansestørrelser.

  • Avsetning for ikke opptjent bruttopremie
  • Avsetning for ikke avløpt risiko
  • Brutto erstatningsavsetning

Det er foreslått at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018, men med enkelte overgangsregler som skal gi foretakene mulighet til å tilpasse seg det nye regelverket.

Livsforsikrings- og pensjonsforetak

Et grunnleggende prinsipp ved skattleggingen av livsforsikrings- og pensjonsforetak er at inntekter som tilhører kundene ikke skal beskattes i foretakene. Regelteknisk er dette løst ved at kundenes midler som betales inn til foretakene, og avkastningen av kundemidlene, er skattepliktig inntekt for foretakene. Samtidig gis det fradrag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelsene, som i prinsippet skal tilsvare innbetalingene fra kundene og avkastningen av kundemidlene. I utgangspunktet skal denne teknikken medføre at foretakenes skattegrunnlag knyttet til kundemidlene blir redusert til null.

Dagens regelverk fungerer imidlertid ikke helt etter intensjonen, idet fradragssiden – dvs. de skattemessige avsetningene – på enkelte punkter avviker fra inntektssiden. Det skyldes at de skattemessige avsetningene følger regnskapsmessige avsetninger. Regnskapsmessig gis det avsetninger for all avkastning i kundeporteføljen – både skattepliktig og skattefri.

Eksempler på avkastning som inkluderes i avsetningene, men som i utgangspunktet er skattefri, er aksjeinntekter under fritaksmetoden og urealiserte verdiendringer på aksjer og fast eiendom. Dersom nevnte avkastning er positiv, vil foretakene fradragsføre større beløp enn det som inntektsføres, som medfører at foretakenes skattegrunnlag knyttet til kundemidlene blir negativt.

Justeringer for den uønskede effekten finnes allerede i skatteloven for så vidt gjelder skattefrie aksjeinntekter under fritaksmetoden og urealiserte verdiendringer på direkte eid eiendom. Justeringen går ut på at nevnte inntekt/avkastning, som i utgangspunktet er skattefri, likevel inntektsføres. En del tilfeller er derimot ikke regulert (bl.a. urealiserte aksjegevinster og urealisert verdistigning på fast eiendom eid indirekte via selskap).

Departementet foreslår å løse problemet med de uregulerte typetilfellene ved å innføre en generell regel om at alle inntekter knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet. Dette vil sikre full overlapp mellom inntektsføring og fradrag (avsetninger), og vil følgelig sikre at skattegrunnlaget knyttet til kundemidlene blir null.

Vi nevner også at departementet foreslår at det ikke lenger skal gis fradrag for avsetninger til risikoutjevningsfond i livsforsikrings- og pensjonsforetak.

Det er foreslått at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018, men med enkelte overgangsregler.

Banker og finansforetak – skattemessige konsekvenser av ny regnskapsstandard

Skatteloven har en særskilt tidfestingsregel for fradragsføring av tap på utlån, som innebærer at banker mv. kan føre til fradrag tap på utlån som er ført til kostnad i årsregnskapet. For banker mv. som går over til den nye regnskapsstandarden IFRS 9 (2018), oppstår det en implementeringseffekt (engangseffekt) som ikke resultatføres i regnskapet, men derimot skal føres direkte mot egenkapitalen i balansen. Regjeringen foreslår at implementeringseffekten kan fradras i sin helhet med tidfesting i 2018.

mennesker-gjenspeil-sol-skyskraper

Adgang til «dawn raids» på skatte- og avgiftsområdet

Regjeringen foreslår at Skatteetaten skal gis adgang til å foreta uanmeldte besøk hos virksomheter for å foreta bevissikring i skattesaker etter samme lest som «dawn raids» foretatt av Konkurransetilsynet og Finanstilsynet. Grunnvilkår for slik bevissikring er at det foreligger rimelig grunn til mistanke om brudd på reglene om tilleggsskatt. Bevissikring krever beslutning fra tingretten, som må ta stilling til om bevissikring skal tillates ut fra en vurdering av sakens art og forholdsmessighet. Adgangen til bevissikring foreslås å tre i kraft fra 1. juli 2019.

Utvidet opplysningsplikt for «digitale formidlere» av utleie av fast eiendom og andre kapitalobjekter

Regjeringen foreslår å utvide rapporteringsplikt for digital formidling av blant annet fast eiendom og biler. Regelverket er foreslått først med virkning fra 1. januar 2020 og nærmere regler om hvem som skal rapportere og hva som skal rapporteres vil bli gitt i senere forskrift.

Bruttoskattlegging av utenlandske arbeidstakere i Norge – frist for refusjon

Fra 2019 innføres det en ny kildeskatteordning med forenklede regler i Norge. De forenklede reglene innebærer at utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i Norge kan velge å bli skattlagt med en flat skatt på 25 % inkludert arbeidsgiveravgift. Samtidig er det ikke mulig å kreve fradrag, noe som blant annet medfører at arbeidsgivers dekning av kostnader for ansatte som velger denne ordningen, er skattepliktig og vil kunne medføre at skattegrunnlaget blir høyere enn om den ansatte velger å bli skattlagt under den ordinære ordningen.

Departementet foreslår at fristen for å søke refusjon av for mye fastsatt trekk under den forenklede kildeskatteordningen skal være tre år fra utløpet av det året kildeskatten er fastsatt for. Det er foreslått at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Eiendomsskatt – lavere makssats og lavere skattegrunnlag for bolig og fritidsbolig.

Det foreslås at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra syv til fem promille. Om lag hver sjette kommune har per i dag eiendomsskatt på over 5 promille.

For boligeiendom foreslås det at skattegrunnlaget skal fastsettes med utgangspunkt i formuesgrunnlaget. Kommunene kan med andre ord ikke lenger velge å fastsette skattegrunnlaget for bolig ved takst. Fritidsboliger skal fremdeles takseres.

I tillegg forslås at det for både bolig og fritidsbolig innføres en obligatorisk reduksjon i eiendomsskattegrunnlaget på minst 30 %, i motsetning til dagens 20 %.

Endringene foreslås innført fra 2020. Kommuner som har foretatt taksering av boliger i 2013 eller senere kan i en overgangsperiode benytte taksten til og med skatteåret 2023, men fratrukket reduksjonsfaktoren på 30 %.

 

Merverdiavgift

Fortsatt avgiftsfritak for små forsendelser fra utlandet

Regjeringen forslår å videreføre ordningen med at varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner kan komme inn på markedet i Norge uten toll og avgifter. Regjeringen ønsker å avvente hvilke løsninger EU velger å innføre, for så å vurdere om lignende løsninger også bør innføres i Norge.

Bestemmelsen er omstridt fordi den favoriserer netthandel fra utlandet til fordel for handelsnæringen i Norge som må belaste avgift på de samme varene. I en rapport for Posten Norge anslår Oslo Economics at det blir innført 33 mill. pakker med verdi under kr 350 i året, og at verdien av denne handelen utgjør rundt kr 2,5 mrd.

Fritak for e-bøker og elektroniske tidsskrifter

Regjeringen foreslår å innføre fritak for merverdiavgift for e-bøker og for elektroniske utgaver av trykte tidsskrifter, som ikke behøver å være identiske med det trykte tidsskriftet. Elektroniske tidsskrifter og e-bøker vil da likestilles med papirutgavene som allerede har fritak for merverdiavgift. Den nærmere avgrensningen vil bli fastsatt i forskrift.

Fritaket innebærer statsstøtte og forslaget må derfor forelegges og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før det kan tre i kraft.  Både utforming av forskrift og dialogen med ESA vil ta noe tid, og det varsles derfor at fritakene tidligst kan innføres fra 1. juli 2019.