Våre eksperter på skatt og avgift presenterer her en kort oppsummering av de viktigste postene i forslaget til Statsbudsjett 2016.

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27% til 25%. Skjerpet utbytteskatt opprettholder samlet skattetrykk for aksjonærer. Toppskatt i to trinn erstattes av trinnskatt i fire trinn, med reduksjon av marginalskatt på lønn fra 47,2% til 46,8%.

Formuesskatten reduseres fra 0,85% til 0,8% og bunnfradraget økes fra kr 1,2 millioner til kr 1,4 millioner. Det innføres dokumentavgiftsfritak på alle omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet.

Selskapsbeskatning

Satsreduksjon
Viktigste endring er at skattesatsen reduseres fra 27% til 25% i 2016. Regjeringen varsler ytterligere reduksjon ned til 22% innen 2018. Dette gjør Norge mer konkurransedyktig, men gir slett ingen ledelse: Sverige har allerede 22%, Danmark 23,5%, Finland og UK 20% og EU-gjennomsnittet er 22,2%.

Skjerpet rentefradragsbegrensning
Reglene for begrensning av rentefradrag skjerpes. Fradrag på renter til nærstående mv. begrenses til 25% av skattemessig Ebitda, mot tidligere 30%. Innslagspunktet holdes uendret på kr 5 mill, mot Scheel-utvalgets forslag om senkning til kr 1 mill. Regelen vil dermed neppe ramme særlig flere bedrifter enn tidligere – men de som rammes, vil rammes hardere.

Dokumentavgiftsfritak ved skattefrie omdanninger
Det innføres fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet, dvs. fusjoner, fisjoner og omdanninger.

Det er tilstrekkelig at omorganiseringen kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet, dvs. at dersom en velger diskontinuitet av forretningsmessige årsaker skal avgiftsfritakene like fullt gjelde. Avgiftsfritakene omfatter ikke konserninterne overføringer og transaksjoner som Finansdepartementet kan treffe enkeltvedtak om skattefrihet for.

Ingen endringer i avskrivningsregler mv
Det foreslås ingen endringer i avskrivningsreglene fra 2016. Det varsles at hoteller mv. skal flyttes fra saldogruppe h (4%) til saldogruppe i (2%) ved senere statsbudsjett.

Marginal bedring av Skattefunn
Beløpsgrensen for kostnader til egenutført FoU økes fra 15 til 20 mill og for innkjøpt FoU fra 33 mill til 40 mill. Hele ordningen er under evaluering.

Fritaksmetoden – hybridkapital
Mottatt utbytte som kvalifiserer under fritaksmetoden, skal være skattefri kun i den utstrekning det utdelende selskap ikke har fått skattefradrag. Endringen er i tråd med Scheel-utvalget og skal forhindre internasjonal skatteplanlegging ved bruk av såkalt hybridkapital.

Beskatning av verdipapirfond
Skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond oppheves delvis. Heretter blir alle verdipapirfond omfattet av fritaksmetoden. Fondet vil ha fradragsrett for utdeling av renteinntekter, fastsatt sjablongmessig etter andelen rentepapirer i fondet.

På andelshavernes hånd vil beskatningen avhenge av andelen av aksjer i fondet: Er aksjeandelen over 80%, regnes hele utdelingen som utbytte. Er den under 20%, regnes hele utdelingen som rente. Ligger aksjeandelen mellom 80% og 20%, skal utdelinger regnes som utbytte/rente i samme forhold som aksjeandelen i fondet.

Beskatning av kraftforetak og petroleumsvirksomhet
Satsen for grunnrenteskatten økes fra 31% til 33%. Dette gir for kraftforetak delvis oppheving av effekten av satsreduksjonen for alminnelig inntekt. På tilsvarende måte økes særskatten på petroleumsinntekt fra 51% til 53%. Særlig lønnsomme verk/felt – i motsetning til marginalt lønnsomme verk/felt – vil altså få liten eller ingen samlet skattelette.

Derimot heves innslagspunktet for naturressursskatt fra generatorytelse 5,5 MVA til 10 MVA, hvilket kan gi litt skattelette for små/middelsstore kraftverk.

Skatt på utdelinger, lån og renter fra selskap

Generelt
For privatpersoner skattlegges i dag aksjeutbytte og rente på lån til selskap som alminnelig inntekt, noe som med dagens satser gir en samlet skattesats på 46,71%. Med skattesats på alminnelig inntekt redusert til 25%, ville samlet skattesats blitt 43,75%. For å motvirke at forskjellen mellom skatt på utdelinger og skatt på lønn skal bli for stor, økes skattesatsen på utdelinger. I tillegg innføres en sperre for lån fra selskap til aksjonær.

Det foreslås ingen endringer i adgangen til å ta ut innbetalt kapital før opptjent kapital, slik det gikk rykter om før fremleggelse av budsjettdokumentene. Det vil derfor fortsatt være mulig å ta ut verdier fra selskap uten å utløse skatt, såfremt uttaket kan avregnes mot skattemessig innbetalt kapital på de aksjene man eier.

Utbytteskatt
Det foreslås at skattepliktig utbytte skal multipliseres med en faktor på 1,15. Utbytteskatten vil da i realiteten økes til 28,75% og samlet skattesats til 46,56%.

Dette innebærer at samlet marginalskatt på utbytte (inklusiv selskapsskatt) opprettholdes om lag på 2015-nivå. Til sammenligning foreslo Scheel-utvalget at marginalskatt på utbytte skulle økes til høyeste marginalskatt på lønn inkludert arbeidsgiveravgift.

Lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte
Lån fra selskap til personlig aksjonær skal heretter anses som utbytte hos mottakeren. Dette vil gjelde lån som tas opp eller lånesaldo som økes etter fremleggelse av proposisjonen, altså 7. oktober 2015 eller senere.

For å unngå tilpasninger omfattes også lån fra et annet selskap i samme konsern eller via en uavhengig part.

Bakgrunnen er et ønske om å fjerne tilpasningsmulighetene for aksjonærens tilgang til selskapets midler via lån i stedet for utbytte, samt å forenkle skattesystemet slik at det ikke lenger er nødvendig å ta stilling til om lån fra selskap til personlig aksjonær er reelle eller om renten er markedsmessig.

For lån som er utbyttebeskattet, skal nedbetalingene anses som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd og øke inngangsverdien på aksjene, slik at dobbeltbeskatning unngås. Nedbetalingsbeløpet legges til aksjonærens skatteposisjon innbetalt kapital.

Innstramming av unntak fra ekstrabeskatning av renter på mengdegjeldsbrev
Renter på lån fra person til selskap skattlegges per i dag som utbytte (ekstrabeskatning i tillegg til ordinær renteinntekt), uavhengig av om personen er aksjonær eller ikke. Unntak gjelder for renter på lån tilknyttet såkalte mengdegjeldsbrev, typisk obligasjoner og sertifikater, som kun skattlegges som ordinær renteinntekt.

Regjeringen foreslår at kun renter på mengdegjeldsbrev som omsettes i et regulert marked (børs) vil skattlegges som ordinær renteinntekt uten ekstrabeskatning. Dette for å hindre særlige tilpasninger til regelverket.

Personbeskatning – arbeidsinntekt og fradrag

Satsreduksjon på alminnelig inntekt
Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 % til 25 %. Satsreduksjonen fører til at effekten av inntektsfradrag, herunder rentefradraget, reduseres tilsvarende.

Innføring av trinnskatt på personinntekt
Dagens toppskatt erstattes av en såkalt trinnskatt. Innslagspunkter og satser:

• Trinn 1: 0,8 % for personinntekt utover kr 158 800
• Trinn 2: 1,6 % for personinntekt utover kr 224 900
• Trinn 3: 10,6 % for personinntekt utover kr 565 400 (8,6 % for Nord-Troms og Finnmark)
• Trinn 4: 13,6 % for personinntekt utover kr 909 500
• Innslagspunkt 3 og 4 tilsvarer dagens innslagspunkter for toppskatt, lønnsjustert for 2016-nivå

Trygdeavgiften videreføres på 8,2 %. Ved innføring av trinnskatt vil marginalskatten på arbeid reduseres for alle inntektsnivåer (0,3-1,1 prosentenheter). Høyeste marginalskattesats på lønn blir 46,8 %, mot dagens 47,2%.

Fradragssatser
Øvre grense i minstefradraget økes fra kr 89 050 til kr 91 450. Personfradraget økes fra kr 50 400 til kr 51 750. Dette er i takt med lønnsjusteringen.

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret, bl.a. nedre grense i trygdeavgiften, fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget og foreldrefradraget. Dette er en forsiktig tilnærming til Scheel-utvalgets anbefalinger om å oppheve de fleste av disse fradragene.

Rimelige lån i arbeidsforhold
Det foreslås en ny modell for fastsetting av normrenten, dvs. referanserenten som benyttes for å beregne fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Formålet er å etablere en metode som bedre speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet.

Fordelsbeskatning av yrkesbiler
Reglene gjøres mer fleksible ved at det åpnes for å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbiler etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag. Det skal fortsatt være mulig å få fastsatt privatfordelen av yrkesbil basert på faktisk bruk, men det innføres krav til dokumentasjon ved elektronisk kjørebok. De særskilte reglene for yrkesbiler utvides til å gjelde flere typer av biler.

Reisefradrag
Bunnbeløpet i reisefradraget for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidsstedet og ved besøksreiser til hjemmet økes fra kr 16 000 til kr 22 000.

BSU
Samlet sparebeløp i Boligsparing for ungdom (BSU) økes fra kr 200 000 til kr 300 000. Det årlige sparebeløpet på kr 25 000 endres ikke. Endringen kan ses i sammenheng med innføring av strengere krav til egenkapital ved kjøp av bolig.

Formuesskatt

Det foreslås satsreduksjon fra 0,85 % til 0,8 % og økt bunnfradrag fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner (2,8 millioner kroner for ektepar). Formuesverdsettelsen av primærbolig og fritidseiendom endres ikke. For sekundærbolig og næringseiendom økes ligningsverdien fra 70 % til 80 % av markedsverdien. Eiendom blir relativt sett mindre attraktivt som investeringsobjekt, og regjeringen følger med dette opp fjorårets statsbudsjett og Scheel-utvalget.

Merverdiavgift

Lav mva-sats på 8 % foreslås økt til 10 %
Lav sats på 8 % gjelder for persontransport, overnatting og adgang til ulike kulturaktiviteter som kino, museer, fornøyelsesparker og større idrettsarrangementer. Endringen er foreslått innført fra 1. januar 2016 og vil gi noe dyrere tjenester for privatpersoner og virksomheter uten mva-fradrag. Forslaget er ledd i en gradvis opptrapping opp til 15 % som foreslått av Scheel-utvalget. Utvalgets forslag om å avvikle nullsatsen følges ikke opp i budsjettforslaget.

Nullsats for e-avis mv.
Papiraviser er i dag fritatt for mva, mens det legges 25 % mva på e-aviser. Regjeringen forslår at også nyheter på pc, mobiltelefon, nettbrett, radio og TV skal være fritatt fra mva. Grensen mot innhold som ikke er nyheter, og som fortsatt skal avgiftsbelegges med 25 %, skal fastsettes i forskrift. Det er usikkert om/når fritaket kan innføres. Det kan være statsstøtte etter EØS-avtalen og må derfor godkjennes av ESA.

Avgiftsbehandling ved import av varer – snudd avregning
Det foreslås med virkning fra 1. januar 2017 innført vesentlige endringer i regelverket knyttet til innførsel av varer for avgiftspliktige næringsdrivende.

Etter dagens regelverk er utgangspunktet at importmerverdiavgiften skal innbetales samtidig med at varer tas inn til Norge. Ved å søke om tollkreditt kan en momsregistrert næringsdrivende oppnå en viss utsettelse av forfallsdato for importmerverdiavgiften.

De foreslåtte nye regler går i korte trekk ut på at importmomsen ikke lenger skal innbetales til tollvesenet. I stedet vil en avgiftsregistrert næringsdrivende ha plikt til å føre en beregnet moms på de innførte varer på en egen post i sin omsetningsoppgave. For registrerte næringsdrivende blir dagens likviditetsbelastning ved innførsel dermed borte. Tilsvarende vil det ikke lenger være behov for å søke tollkreditt.

Det er foreslått at bruken av tolldeklarasjon og rapportering via TVINN opprettholdes også i det nye regelverket.

Delvis opphevelse av kravet til avgiftsrepresentant for utenlandske næringsdrivende
Representantordningen har vært kritisert av EFTAs overvåkningsorgan. Det foreslås at ordningen oppheves for avgiftssubjekter som er hjemmehørende i en EØS-stat som Norge har inngått avtale med om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand til innfordring mv. av mva.

Avgift i finanssektoren
Det fremgår av budsjettforslaget at departementet viderefører arbeidet med avgiftsbelegging av finansielle tjenester. Det er ikke foretatt ytterligere konkretisering av nytt regelverk, men uttales at avgiftsbelegging tidligst bør innføres fra 2017.

Våre eksperter på området følger utviklingen videre og dersom det skulle være ønskelig med et møte eller videre innføring i endringer og konsekvenser setter vi stor pris på en henvendelse.