Ny rapport fra skattekommisjonen

Hovedbildet er at selskapsskatten og fritaksmetoden ligger fast, mens kommisjonen foreslår lavere formuesskattesats, bredere skattegrunnlag, flere innstramminger for aksjonærer og økt merverdiavgift. For mange eiere kan det avgjørende spørsmålet bli om lavere satser faktisk veier opp for bortfall av rabatter, nye grunnlagsutvidelser og strengere regler for privateid kapital.

Rapporten er først og fremst et politisk kompromissdokument. Mange av de viktigste forslagene er ikke ferdige lovforslag, men anbefalinger om videre utredning. Likevel gir rapporten en tydelig pekepinn på hvilke endringer som kan bli aktuelle i et nytt skatteforlik: mer nøytralitet, færre særregler, bredere grunnlag og økte avgifter for å finansiere lettelser andre steder.

Kort oppsummert:

• Selskapsskatten foreslås videreført på 22 %, og fritaksmetoden fredes.
• Skattesats på aksjeutbytte for personlige aksjonærer foreslås ikke redusert, men skjermingsfradraget kan bli forbedret.
• Formuesskatten foreslås videreført, men med lavere sats i intervallet 0,25 til 0,75 % og uten verdsettelsesrabatter.
• Aksjer på NOTC og Euronext Growth foreslås verdsatt til observert kurs, på samme måte som aksjer på hovedlisten.
• Flere særregler foreslås endret eller justert, blant annet for beskatning av privat konsum i selskap («mini-monsterskatt»), syntetiske aksjer, fordringsgevinster og likvidasjonsutbytte.
• Exitskatten foreslås lempet på enkelte punkter, særlig ved utdelinger og tap etter utflytting, men 12-årsregelen foreslås opprettholdt.
• Opsjonsbeskatningen foreslås utredet med sikte på en mer konkurransedyktig ordning.
• Merverdiavgiften foreslås økt gjennom bredere grunnlag og færre satser.
• Det foreslås ikke arveskatt, men gave- og generasjonsskifter via holdingselskaper kan bli berørt av nye regler.

Hva betyr forslagene for eiere og selskaper?

1. Selskapsskatten og fritaksmetoden: stabilitet på toppen av modellen

Selskapsskattesatsen beholdes på 22 %, og den ordinære selskapsbeskatningen skjerpes derfor i utgangspunktet ikke. 22 % er fortsatt en høyere sats enn det våre naboland har. Kommisjonen peker derfor samtidig på at utviklingen i selskapsskattesatsene i våre naboland bør følges tett, slik at Norge kan tilpasse seg (les: senke skattesatsen) dersom konkurransesituasjonen endrer seg.

Kommisjonen foreslår ingen endringer i fritaksmetoden, som er viktig for konsern, investeringsselskaper, fond og andre eiere som er avhengige av at aksjeinntekter ikke blir kjedebeskattet. Kommisjonen foreslår heller ikke økning av «3%-regelen» til en «5%-regel», slik Torvikutvalget tok til orde for.

For selskaper er dette et stabilitetspunkt. Den norske hovedmodellen for selskaps- og konsernbeskatning foreslås i stor grad videreført. Den reelle usikkerheten ligger i forslagene som gjelder eiere, kapitaluttak og grunnlagsutvidelser.

2. Aksjeinntekter: ingen lettelse i utbytteskatten, men bedre skjerming

Kommisjonen foreslår ikke å redusere utbytteskatten, den holdes på 37,84 %. Det betyr at personlige aksjonærer i utgangspunktet ikke får den lettelsen i utbytte- og gevinstbeskatningen som flere har etterlyst. I stedet prioriter kommisjonen å fokusere på lettelser i formuesskatten.

Samtidig foreslår et flertall i kommisjonen å forbedre skjermingsfradraget. Ubenyttet skjerming skal etter forslaget kunne inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen ved realisasjon, og skjermingsrenten skal baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente.

For eiere med langsiktige investeringer og ubenyttet skjerming kan dette forslaget være positivt. For eiere som først og fremst er opptatt av den samlede marginalskatten på utbytte, er bildet mer skuffende.

3. Formuesskatt: lavere sats, men bredere grunnlag

Formuesskatten er et av de mest sentrale punktene i rapporten. Kommisjonen foreslår å erstatte dagens to satser med én lavere sats innenfor intervallet 0,25 til 0,75 %. Det generelle bunnfradraget foreslås økt til 2 millioner kroner, og det foreslås et særskilt bunnfradrag for primærbolig. Ved en sats i øvre del av intervallet, 0,6 til 0,75 %, er det antydet at bunnfradraget for primærbolig bør være minst 7 millioner kroner.

Samtidig foreslås alle verdsettelsesrabatter fjernet. Det omfatter blant annet rabatter for aksjer, driftsmidler og primærbolig. For næringsdrivende eiere er dette den viktigste motvekten til lavere formuesskattesats. Effekten vil avhenge sterkt av hvor lav den endelige satsen blir, og av sammensetningen av eierens formue.

Aksjer notert på NOTC og Euronext Growth foreslås i utgangspunktet verdsatt til markedsverdi (kursverdi). Dette kan få stor betydning for gründere, vekstselskaper og investorer i markedsplasser der likviditeten kan være lavere enn på regulerte markeder. For unoterte selskaper foreslås det ikke tilsvarende overgang til markedsverdi, men kommisjonen foreslår å utrede om offentligrettslige tillatelser, for eksempel fiskeritillatelser, i større grad bør inngå i formuesgrunnlaget.

Forslaget kan gi lavere formuesskatt for noen, men høyere for andre. Eiere av aksjer, bolig, fritidsbolig og særskilte tillatelser bør vurdere hvordan bortfall av rabatter slår ut i kombinasjon med en eventuell lavere sats.

4. Generasjonsskifte og gaveoverføringer: ingen arveskatt, men ikke fritt frem

Kommisjonen foreslår ikke å innføre arveskatt. Det er likevel flere forslag som kan få betydning for generasjonsskifter. Særlig foreslås det å utrede realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere, typisk holdingselskaper eid av neste generasjon, der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort.

Dette kan særlig bli relevant ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi eller andre skatteposisjoner som i dag kan gi gunstige virkninger ved overføring til selskap. Forslaget kan dermed treffe strukturer der en personlig aksjonær under dagens regler kan overføre aksjer til livsarvingers holdingselskaper uten beskatning.

Familieeide selskaper og eiere som planlegger generasjonsskifte bør følge dette tett. Selv uten arveskatt kan skattesystemet bli strammere for gaveoverføringer til selskaper.

5. Innbetalt kapital: fortsatt på radaren

Kommisjonen anbefaler å følge opp regjeringens høringsforslag om endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital. Bakgrunnen er at dagens regler, der skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, kan åpne for tilpasninger som gjør at opptjent kapital tas ut privat uten ordinær utbyttebeskatning.

Kommisjonen tar ikke endelig stilling til hvilken modell som bør velges, men signalet er klart: reglene for skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital kan bli strammet inn.

Selskaper med historisk innbetalt kapital, ulike aksjeklasser, tidligere omorganiseringer eller planlagte kapitalnedsettelser bør kartlegge skatteposisjonene før nye regler eventuelt innføres.

6. Privat konsum i selskap: «monsterskatten» i ny drakt?

Kommisjonen foreslår at det på nytt bør vurderes særregler for privat konsum i selskap. Et tidligere forslag fra 2022 fikk kraftig kritikk og ble ikke fulgt opp, men kommisjonen peker på at dagens regler kan være vanskelige å håndheve.

Temaet gjelder særlig tilfeller der personlige eiere disponerer selskapets eiendeler privat, for eksempel bolig, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, uten å betale markedspris. Kommisjonen legger samtidig opp til at eventuelle nye regler bør være mer målrettede enn 2022-forslaget.

Eiere som bruker selskapseide eiendeler privat bør sikre god dokumentasjon, markedsmessige vilkår og ryddig selskapsmessig behandling. Dette er allerede et typisk kontrollpunkt og man må forvente ytterligere fokus fremover.

7. Syntetiske aksjer, fordringsgevinster og likvidasjon: flere «hull» kan tettes

Kommisjonen peker på flere områder der ulik beskatning kan gi tilpasningsmuligheter. Syntetiske aksjer brukes ofte i ulike incentivprogrammer, og skattlegges i dag ikke som ordinære aksjer, selv om de kan gi økonomisk eksponering som ligner aksjeeierskap. Kommisjonen anbefaler derfor å utrede om slike instrumenter bør omfattes av aksjonærmodellen og dermed skattlegges med 37,84 % og ikke 22 % som i dag.

Kommisjonen anbefaler også å utrede endringer i skattleggingen av enkle pengekrav, særlig gevinster på fordringer mot selskaper som kreditor kontrollerer. I tillegg foreslås det å utrede om utbetalinger ved likvidasjon som utgjør opptjent egenkapital bør klassifiseres som utbytte, slik at det kan ilegges kildeskatt overfor utenlandske aksjonærer.

Forslagene kan få betydning for finansieringsstrukturer, investeringsinstrumenter, aksjonærlån, restruktureringer, exits og likvidasjoner. Dette er ikke ferdige regler, men tydelige signaler om hvor Finansdepartementet kan komme til å se nærmere.

8. Utflyttingsskatt: lettelser, men ikke avvikling

Kommisjonen foreslår ikke å avvikle utflyttingsskatten. Derimot foreslås flere lettelser. Den viktigste er at avdragssatsen i utdelingsregelen reduseres fra 70 % til nivået for skattesatsen på aksjeinntekter, i dag 37,84 %. Kommisjonen foreslår også fradrag for norsk kildeskatt, unntak for personer med midlertidig botid i Norge og vurdering av fradrag for etterfølgende verdifall innen tre år etter utflytting.

Dette er særlig relevant for gründere, investorer, eiere og nøkkelpersoner med internasjonal mobilitet. Forslagene kan redusere enkelte likviditetsutfordringer, men utflyttingsskatten vil fortsatt være et sentralt planleggingspunkt.

9. Ansatteopsjoner: viktig for vekst- og teknologiselskaper

Kommisjonen foreslår at opsjonsbeskatningen utredes nærmere med sikte på en mer konkurransedyktig og forenklende ordning. Ett spor er å utvide dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper, blant annet ved å øke tersklene for driftsinntekter og balansesum til 280 millioner kroner og åpne for opsjoner på aksjer i andre selskaper i konsernet.

Et annet spor er å vurdere en mer generell ordning der beskatning i større grad skjer først ved realisasjon av aksjene. Samtidig peker kommisjonen på behovet for å motvirke inntektsskifting fra kontantlønn til opsjoner.

For oppstarts-, vekst- og kunnskapsbedrifter er dette et positivt signal, men det gjenstår å se om det kommer en modell som er enkel nok og bred nok til å få reell praktisk betydning.

10. Bolig og fritidsbolig: viktig for private eiere og generasjonsskifter

For bolig foreslår kommisjonen strengere krav til bo- og eiertid, for eksempel tre år, eventuelt kombinert med forholdsmessig beskatning for perioder der eieren ikke har bodd i boligen. Formålet er blant annet å redusere tilpasninger i form av «boligflipping» og der gevinst på sekundærbolig gjøres skattefri ved kortvarig flytting før salg.

For fritidsbolig foreslås skattefritaket ved salg opphevet. Det foreslås samtidig overgangsregler, blant annet oppjustering av kostpris til markedsverdi for fritidsboliger som allerede oppfyller vilkårene for skattefritak etter dagens regler.

Forslagene kan få betydning for privatøkonomi, eiendomsstrukturering og generasjonsskifter. Særlig fritidsboliger med stor latent gevinst bør vurderes dersom reglene går videre.

Kort om merverdiavgift

På merverdiavgiftsområdet er retningen tydelig: bredere grunnlag, færre satser og høyere proveny. Kommisjonen foreslår å redusere antall satser fra tre til to ved å øke den lave satsen fra 12 til 15 %. Dette vil dermed treffe persontransport, overnatting, kultur, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Kommisjonen foreslår også å fase ut merverdiavgiftsfritaket for elbiler, innføre merverdiavgift på skadeforsikring og utrede merverdiavgift på kommersielle idrettstilbud (slik som personlig trener), kommersielle kurs og korttidsutleie av fast eiendom via delingsplattformer. Flere av disse forslagene vil kunne påvirke priser, kontraktsmodeller, fradragsrett og administrative rutiner.

For næringslivet er det også verdt å merke seg at kommisjonen anbefaler å vurdere økt registreringsgrense i Merverdiavgiftsregisteret, obligatorisk merverdiavgiftsplikt for utleie av næringseiendom og endringer i reglene om forhåndsregistrering. Særlig forhåndsregistrering kan være viktig for kapitalintensive prosjekter med lang utviklingstid, for eksempel prosjekter som er avhengige av konsesjon eller tillatelse.

MVA-forslagene kan være blant de mest provenytunge og praktisk merkbare delene av rapporten. Virksomheter i transport, hotell, kultur, idrett, forsikring, eiendom og kapitalintensive prosjektbransjer bør følge opp forslagene særskilt.

Hva skjer nå?

Rapporten er ikke et lovforslag. Flere av forslagene er anbefalinger om videre utredning, og veien frem til eventuelle lovendringer går gjennom høring, departementsarbeid og politisk behandling. Det gir tid til påvirkning, men også behov for å identifisere hvilke forslag som kan få størst betydning for egen virksomhet eller eierstruktur.