Nyhet / 09.12.2021

Sjømatnæringen – Andre halvår oppsummert

Skrevet av Bjørn Sørgård, Ida Espolin Johnson & Oda Elvemo Myhrer

Statsråd med utvidet portefølje, nye skatteregler og fremtidig organisering av fiskeriforvaltningen er noen av temaene vi tar for oss i nyhetsbrevet.

Den nye regjeringen ble presentert i oktober med en ny fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran. Han får et større ansvarsområde enn det fiskeriministrene hadde under Solberg sine åtte år. Skjæran vil i tillegg til fiskeri- og havbrukspolitikken, bl.a. ha ansvar for kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken. Dette kan bety en minister med noe mindre fokus på fiskeri- og havbrukssektoren, enn vi er blitt vant til de siste åtte årene.

Ny regjering betyr også ny regjeringsplattform. Noe av det som trekkes frem under punktet havbruk er at regjeringen vil etablere et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs, gjeninnføre eierskapsbegrensninger og gjøre fremtidige oppdrettstillatelser tidsbegrensede. For fiskerisektoren varsles det i ny plattform at regjeringen vil utarbeide en ny kvotemelding, og fiskeriministeren har informert om at arbeidet alt er i gang. Forrige regjering brukte mye tid og ressurser på å skrive en (den gangen) ny kvotemelding. Vi får se om sittende regjering klarer å få et bredere politisk flertall om kvotemelding sin, slik at vi ikke igjen ved neste regjeringsskifte får nok en ny kvotemelding.

1000x640 fiskefarm 2

Forslag om nye miljøtillatelser

Noe av det siste Odd Emil Ingebrigtsen rakk før han gikk av som fiskeri- og sjømatminister var å sende et forslag om etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser på høring. Dette har vi skrevet et eget nyhetsbrev om som kan leses her. Høringsfristen er 14. januar 2022.

Forslag om nye skatteregler for oppdrettstillatelser

I tilrådingen fra Finansdepartementet til statsbudsjettet for 2022 er det foreslått at oppdrettstillatelser ervervet før 1998, som til nå har vært holdt utenfor formuesbeskatning, skal beskattes. Finansdepartementet opplyser at dette gjelder i overkant av 25 % av alle oppdrettstillatelser. I tillegg står det at oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi, i tråd med skattelovens hovedregel. Til nå har det ikke vært en fast praksis for verdsettelsen av akvakulturtillatelser og finansdepartementet skriver at det er stor variasjon i hvordan dette gjøres.

Finansdepartementet skriver at de etter en samlet vurdering mener prisen oppnådd i siste auksjonsrunde i det aktuelle produksjonsområdet bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser. Selv om de anerkjenner at det kan være forhold som gjør at auksjonsprisene avviker fra omsetningsverdien, mener departementet at auksjonspriser danner et godt grunnlag i de fleste tilfeller. De skriver videre at Skatteetaten vil utarbeide utfyllende veiledningsmateriale for skjønnsutøvelsen i samråd med departementet. På lengre sikt vil departementet vurdere om det er hensiktsmessig å forskriftsfeste en sjablongmodell for verdsettelse av oppdrettstillatelser til omsetningsverdi basert på auksjonspriser.

Forslaget kom under Solberg-regjeringen som også naturlig nok godkjente dette i statsråd. Støre-regjeringen har ikke trukket forslaget tilbake i sine tilleggsbudsjett. Støre-regjeringen har i tillegg foreslått å øke formueskatten med 0,1 prosent til 0,95 pst. Etter budsjettforhandlingene med SV ble det også innført et nytt trinn i formuesskatten for store formuer med innslagspunkt på 20 millioner, for disse er det foreslått at skattesatsen blir 1,10%.

Dersom forslagene blir stående etter behandlingen i Stortinget vil det ha enormt mye å si for formuesskatten, spesielt for mindre familieeide selskaper som ikke er på børs. I rapporten Familieeierskap i oppdrettsnæringen (Nofima 2021) kommer det frem at av 122 identifiserte selskaper innen kommersiell matfiskproduksjon av laksefisk, var 73 % i majoritet familieeide.

Foreløpig er det lagt opp til at forslaget og statsbudsjettet skal behandles i Stortinget tirsdag 14. desember. Status for behandling i Stortinget kan følges her.

1000x640 laks

Villaks

I september kom Solberg-regjering med en ny handlingsplan for ville bestander av atlantisk laks. Lakselus og rømming av oppdrettslaks vurderes i handlingsplanen som de to største risikofaktorene for ytterligere skade på villaksbestandene. Regjeringen kom med flere klare punkter for hvordan de skal minke risikoen, blant annet vil de revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, og utrede eventuelle krav om nullutslipp av lakselus innen 2030. Når det kommer til å hindre rømming vil regjeringen blant annet bestille kunnskapsinnhenting om metoder for å spore og merke oppdrettslaks og metodenes egnethet, samt metoder for å hindre at rømt laks gyter. Det skal vurderes om det skal stilles krav til slike metoder på eksisterende lokaliteter i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Hvordan dette følges opp av ny regjering blir interessant å se. Det er også verdt å merke seg at det både under punktet om tiltak mot lakselus og tiltak om rømming presiseres at punktene kan følges opp gjennom prioriteringer innenfor de gjeldene budsjettrammene til styringsorganene for miljø og fiskeri og sjømat. Det bevilges eller planlegges følgelig ikke for økt tildeling i handlingsplanen.

Villaksen er i år for første gang kategorisert som «nær truet» av Artsdatabanken i arbeidet med rødlista. Forrige kategorisering var i 2015 og villaksen var da ansett som livskraftig. Dette kan potensielt ha innvirkning på hvordan sittende regjering velger å følge opp handlingsplanen de kommende årene.

Trafikklyssystemet er opprettet nettopp for å begrense påvirkning av lakselus på vill laksefisk. Et grep den nye ministeren har tatt, er at næringen er blitt invitert til å komme med innspill til det faglige grunnlaget for fargeleggingen av produksjonsområdene. Det vitenskapelige grunnlaget ble offentliggjort av regjeringen 17. november og Styringsgruppen holdt 30. november et digitalt dialogmøte om rapporten og sine vurderinger. Det er åpnet for at innspill sendes skriftlig til Styringsgruppen i etterkant av dialogmøtet. To områder er i årets rapport satt til høy risiko og medfølgende rød farge, dette er PO3 og PO4.

Informasjon og dokumentasjon finnes her.

Utvalg skal se på tillatelsessystemet i havbruksnæringen

I oktober opprettet regjeringen et utvalg som skal gå igjennom tillatelsessystemet i havbruksnæringen. Regjeringen viser til at fremveksten av ny teknologi for akvakultur på land, til havs og i lukkede anlegg i sjø utfordrer gjeldende system for tildeling av tillatelser. Dette skaper et fragmentert og komplekst system, med vanskelige grensedragninger og et stadig større press for å implementere ytterligere særløsninger som ikke ivaretar behovet for et helhetlig tillatelsessystem. Regjeringen fremhevet følgende punkter som viktige i utvalgets arbeid:

  • Vurdere utforming av et helhetlig tillatelsessystem. Systemet skal ivareta hensynet til en bærekraftig utvikling av næringen, herunder hensynet til villaks, og legge til rette for størst mulig verdiskapning for samfunnet.
  • Vurdere om og i hvilken grad biosikkerhetshensyn bør implementeres i tillatelsessystemet.
  • Evaluere om avgrensning av tillatelsene i MTB er den mest egnede måten å avgrense tillatelsene, og evt. foreslå endringer i hvordan tillatelser kan avgrenses.
  • Vurdere om fremtidige oppdrettstillatelser bør være tidsbegrensede.
  • Vurdere implementering og overgang til et eventuelt nytt system foreslått av utvalget.
  • Vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte.
  • Vurdere behovet for og ev. foreslå endringer i akvakulturloven, og ev. andre lover som er berørt av forslagene, herunder vurdere om det kan oppnås forenklinger gjennom harmonisering med plan- og bygningsloven, der denne kommer til anvendelse.

Etter ny regjering kom på plass ble det gjort enkelte endringer i utvalgets sammensetning, i tillegg justerte ministeren mandatet til også å omfatte en vurdering av om fremtidige tillatelser bør være tidsbegrensede, i tråd med den nye regjeringsplattformen.

Utvalgets mandat er veldig vidt og favner om alt fra utformingen av et nytt system, komme med forslag til behov for evt. lovendringer og harmonisering av regelverket med plan- og bygningsloven, vurdere implementering av biosikkerhetshensyn og vurdere evt. overgangsordninger til det nye systemet.

I utvalget sitter Linda Nøstbakken (leder av utvalget), Katinka Holtsmark, Kristine Landmark, Geir Lasse Taranger, Hans V. Bjelland, Ola Mestad, Irene Vanja Dahl, Håvard Høgstad, Henrik Hareide, Elisabeth Aune og Kine Asper Vistnes.

Det blir spennende å se hvordan utvalget avgrenser arbeidet og hva de ender opp med å foreslå. I det justerte mandatet er det også presisert at utvalget skal levere sin rapport i løpet av mars 2023.

1000x640 fiskefarm

Mattilsynets Listeria-kampanje

Mattilsynet gjennomførte i år tilsynskampanjen Listeriatiltak i lakseslakteri. I tilsynskampanjen undersøkte Mattilsynet rutiner og tiltak i lakseslakteriene som skal hindre at laks blir forurenset med Listeria. Der Mattilsynet mener virksomheten ikke hadde tilstrekkelige rutiner på plass, traff de vedtak med pålegg om endring av rutiner.

Vi har vært igjennom noen av vedtakene og de vi så innebar i realiteten et pålegg til slakteriene om å varsle produsentene av spiseferdige produkter om positive funn av Listeria ikke kun i kjøttprøver, men også på svaberprøver i produksjonsmiljø. Dette kunne i realiteten betydd mye unødvendig usikkerhet både for lakseslakteriene og neste salgsledd, ettersom en positiv svaberprøve ikke nødvendigvis betyr at produktet er kontaminert med Listeria.

I vedtakene vi så viste Mattilsynet til næringsmiddelhygieneforordningen artikkel 5 om krav til HACCP, internkontrollforskriften § 5 og mateksportforskriften § 5 som hjemmel for vedtakene. Problemet var bare at ingen av bestemmelsene hjemler et slik krav Mattilsynet påla slakteriene. Mattilsynet mener likevel å kunne utlede et krav av forarbeidene til de aktuelle bestemmelsene, og viser til at det av disse kan utledes en generell plikt om at alle ledd i matvarekjeden bidrar til å sikre trygge matvareprodukter.

Dette er nok et eksempel på at Mattilsynet forsøker å innføre nye krav til næringen gjennom tilsynskampanjer, i stedet for å gå veien om lov- og forskriftsendring der det er klare krav til bl.a. saksbehandling, utredning og demokratisk medvirkning blant annet i form av høringer. Dette skaper mye usikkerhet og lite forutberegnelighet for næringen, som allerede etterlever og praktiserer et strengt hygieneregelverk – nettopp for å sikre trygge matvarer.

Heldigvis ser det ut som Mattilsynet i sin sluttrapport nå har snudd, og ikke vil pålegge slakteriene varslingsplikt ved positive svaberprøver. Sluttrapporten kan leses her.

Fremtidig organisering av fiskeriforvaltningen

Utredninger om omorganisering har det vært flere av det siste halve året. En arbeidsgruppe ved Norsk institutt for sjørett ved juridisk fakultet ved UiO la i september frem en utredning om organisering av fremtidens havbruksforvaltning. Utredningen og mer informasjon finnes her. En del av det som foreslås er lite kontroversielt og lett å slutte seg til, som behovet for flere ansatte til Nærings- og fiskeridepartementet. Arbeidsgruppen peker imidlertid også på at det kan vurderes om tilsynsdelen av Mattilsynet skal skilles ut som et eget «Havbrukstilsyn», som de mener vil styrke prioriteringen i næringen. Det skrives også at det kan vurderes å opprette et eget havbruksdirektorat, men som da bare skal ha ressursforvaltningsoppgavene i vid forstand, ikke tilsyn. Arbeidsgruppen mener også det bør vurderes å tilbakeføre oppgaven med lokalitetsklarering fra fylkeskommunene til Fiskeridirektoratet.

Det gjenstår å se om dette blir fulgt opp. Mattilsynet har som kjent helt nylig vært igjennom en omorganisering. I tillegg er det en pågående prosess med omorganisering av Fiskeridirektoratet, der en utredningsgruppe leverte sin endelige rapport 1. november i år, informasjon og rapporten finnes her. Utredningsgruppen foreslår at regionene legges ned og at direktoratet heller funksjonsorganiseres i landsdekkende divisjoner for forvaltning og kontroll/tilsyn. I tillegg foreslås det å opprette en klagesaksavdeling, for å ivareta muligheten for klagebehandling i direktoratet. Forslaget vil nok uten tvil medføre store endringer i direktoratet, og som når Mattilsynet gjennomførte sin omorganisering, en lang periode med mindre effektiv saksbehandling. Oppfølgingen vil trolig ta noe tid. Ny fiskeridirektør vil nå få ansvar for oppfølgingen, og for å velge ønsket modell. Dette vil også drøftes med arbeidstakerforeningene.

1000x640 fiskebåt

Havbruk til havs

Det er nå tre år siden rapporten Havbruk til havs: Ny teknologi – nye områder ble offentliggjort. I ettertid har det ikke skjedd veldig mye offentlig på området når det kommer utarbeidelsen av et nytt rettslig rammeverk for havbruk i dette området.

Departementet har imidlertid opprettet en prosjektgruppe bestående av representanter fra departementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, som jobber med prioritering av områder, planer for utredningsprogram, ny type tillatelse og mekanisme for tildeling av tillatelser utenfor produksjonsområdene. En undergruppe her jobber også med å etablere et eget teknisk regelverk for havbruk til havs. En egen arbeidsgruppe jobber også med HMS regelverket for havbruk til havs.

Forhåpentligvis vil det snart komme et forslag på høring som sier noe om hvilket regelverk som vil gjelde for installasjoner i disse områdene. Ikke minst, et forslag til hvordan biomasse vil tildeles og lokaliteter fordeles innenfor områdene.

Når det kommer til hvilke områder som kan egne seg er arbeidet kommet et stykke på vei. I 2019 utarbeidet Fiskeridirektoratet rapporten «Kartlegging og identifisering av områder egnet for havbruk til havs». I rapporten ble det pekt på 11 områder som kunne egne seg.

Etter innspill på rapporten har Fiskeridirektoratet foreslått tre områder for videre arbeid, ett i sør, ett i midt og ett i nord. 1. november i år sendte Fiskeridirektoratet et brev til Kystverket, Forsvarsbygg, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Oljedirektoratet, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk Industri og Sjømat Norge der de ba om innspill på de tre områdene innen 28. november 2021.

Fiskeridirektoratet vil nå utarbeide et program for en offentlig overordnet konsekvensutredning for hvert av områdene. Det vil være opp til departementet når og hvordan en slik konsekvensutredning vil gjennomføres.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer.» Det bør følgende forventes at den nye regjeringen prioriterer å følge opp dette arbeidet.

God jul!

Avslutningsvis vil vi ønske alle en fin førjulstid og god jul! Dessverre er vi i Oslo tilbake på hjemmekontor nå, men vi krysser fingrene for et åpent og spennende år i 2022, der vi oftere kan møtes fysisk – ikke minst til faglige diskusjoner og seminarer.

Haavind er også sponsor av HavExpo 2022 – som finner sted i Bergen i mai. Vi håper vi ser mange av dere der!