Nyhet / 15.10.2021

Nærings- og Fiskeridepartementet foreslår ny ordning for tildeling av miljøteknologitilatelser

Skrevet av Bjørn Sørgård, Ida Espolin Johnson & Oda Elvemo Myhrer

Noe av det siste Odd Emil Ingebrigtsen rakk før han gikk av som Fiskeri- og sjømatminister var å sende forslag til etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser på høring. Det vil være den nye fiskeri- og havministeren som må følge opp forslaget videre. I Hurdalsplattformen står det under punktet havbruk «Regjeringen vil (…) Stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bærekraftige løsninger gjennom en aktiv og teknologinøytral næringspolitikk.». Det er derfor grunn til å tro at også den nye regjeringen ønsker en slik ordning.

Forslaget skal ifølge høringsnotatet gi insentiver til innovasjon og teknologiutvikling i oppdrettsnæringen. Slike insentiver kan gi løsninger som bidrar til mindre miljøpåvirkning enn dagens teknologi, som igjen kan bidra til å økt produksjon, verdiskapning og sysselsetning i næringen. Hovedfokuset i høringsnotatet er på lus og oppsamling av slam, men gitt at det legges opp til årlige utlysninger, vil forvaltningen enkelt kunne ta inn andre miljøindikatorer senere.

Ifølge høringsnotatet skal tillatelsene tildeles årlig og avgrenses i maksimalt tillatt biomasse (MTB). Det første året kan det tildeles inntil 15 000 tonn MTB, noe som tilsvarer rett i overkant av 19 «ordinære» tillatelser a 780 tonn. Det presiseres likevel at ingen søkere kan tildeles mer enn 7 500 tonn MTB, som betyr at det første året i realiteten kan ende opp med at det kun tildeles biomasse til to søkere. Erfaringen fra ordningen med utviklingstillatelser tilsier at søkere, naturlig nok, vil forsøke å komme i en posisjon der de får mest mulig biomasse. I dette forslaget legges det imidlertid opp til at det skal betales et vederlag, noe som kanskje kan begrense denne tendensen.

I høringsnotatet vises det til at tillatelsene enten vil tildeles gjennom en innovasjonskonkurranse eller gjennom en auksjon med prekvalifiseringsvilkår.

Nærmere om auksjon som tildelingsform

Auksjon er de siste årene blitt en gjenganger ved tildeling av utvidelse av akvakulturtillatelser. I det nye forslaget foreslås det at tildeling av miljøteknologitillatelser kan skje gjennom auksjon med prekvalifiseringsvilkår. Det vil bli stilt særskilte driftskrav. Det presiseres i høringsnotatet at det ved denne løsningen ikke vil gjennomføres noen forhåndskontroll av om det omsøkte konseptet har en teknisk løsning som er i stand til å oppfylle de særskilte driftskravene som vil gjelde for miljøtillatelsene. Oppfyllelsen av kravene vil imidlertid måtte dokumenteres i driftsfasen.

De nevnte driftskravene i høringsnotatet er:

  • Null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus (effektkrav)
  • Minimum 60 prosent oppsamling av slam (effektkrav)

Det er ikke tatt stilling til hvilket auksjonsformat som eventuelt vil bli brukt.

Når det kommer til lakseluskravet skriver departementet:

«Av miljøhensyn er det viktigst at det ikke slippes ut levende lakseluslarver, i og med at det er utslippet som påvirker miljøet. Slippes det ikke ut levende lakseluslarver, kan det i og for seg tolereres lakselus inne i anlegget (så fremt nivåene ikke blir så høye at de påvirker dyrevelferden på en uakseptabel måte). For at ikke tillatelsene i ny ordning skal innvirke på trafikklyssystemet, foreslår derfor departementet at det stilles et slikt krav – som også vil være teknologinøytralt og ta høyde for at det presenteres andre løsninger enn tett barriere/rensning/filtrering mellom anlegg og sjø.»

Det kan følgelig komme lakselus inn i anlegget – så lenge man har metoder for å sikre at disse ikke slippes ut igjen.

Det vises også til at:

«I tillegg til tette barrierer så kan det tenke seg at man på sikt kan «løse» utfordringen på andre måter, f.eks. på et biologisk plan. Dette kan være gjennom avl, vaksine, aktive fôringredienser eller lignende. Alle disse tilnærmingene er noe det forskes på, men ingen av disse kan innfri et funksjonskrav om null lakselus.»

Det fremstår dermed som at ordningen primært er rettet mot lukkede anlegg i sjø, da det er vanskelig å se for seg at man ved bruk av semilukkede anlegg skal kunne dokumentere null utslipp av lakselus/egg.

Når det kommer til oppsamling av slam er dette ut fra den foreslåtte definisjonen «partikulært materiale» i form av fôrspill eller fekalier fra fisken. Her kan det tenkes ulike måter å sikre oppsamling – også uten å ha en helt lukket merd. Kravet må imidlertid oppfylles sammen med kravet om null-utslipp av lakselus, som også vil påvirke hvilke løsninger man kan velge for slamoppsamling.

Krav til fiskevelferd?

Departementet viser til at det har vurdert, men ikke konkludert på, om det skal stilles prekvalifiseringsvilkår om at søker må beskrive hvordan hensynet til fiskehelse og fiskevelferd skal ivaretas i det omsøkte prosjektet.

Dette er, som det vises til i høringsnotatet noe som uansett må ivaretas i driftsfasen. Det er likevel nødvendig at dette avklares tidligst mulig, da de fleste driftsopplegg som omsøkes antakelig må godkjennes av Mattilsynet som nye driftsmetoder i henhold til akvakulturdriftsforskriften § 20. Om Mattilsynet vil kreve at alle anlegg i starten driftes med «færrest mulig fisk, vil det kunne medføre utfordringer for aktørene når det kommer til gjennomføringen av selve ordningen.

Nærmere om innovasjonskonkurranse

Dersom departementet etter høringsrunden konkluderer med at tillatelsene skal tildeles etter en innovasjonskonkurranse, vil dette innebære at det er de konseptene som vurderes å gi mest utbytte når det kommer til innovasjon og miljøteknologi som vil tildeles tillatelser/biomasse.

Departementet peker på følgende kategorier som kan gi innovasjonspoeng i høringsnotatet:

  • Rensing av slam – jo høyere grad av rensing jo flere poeng. Det kan gis opp til 6 poeng ved 90–100 % rensing av partikulært og løst materiale.
  • Elektrifisering av anlegg og eventuelt fôrflåte
  • Avstå fra bruk av kobber til å hindre begroing
  • All fisk merkes på en måte som gjør at den kan spores tilbake til lokaliteten. Mattilsynet må godkjenne metoden

Det søker angir i søknaden å ville oppfylle for å få innovasjonspoeng, vil bli satt som vilkår i tillatelsen.

En innovasjonskonkurranse vil innebære mer arbeid for forvaltningen enn en ren auksjon med prekvalifiseringsvilkår. Departementet peker i høringsnotatet på at en måte å redusere ressursbruken, kan være at tildelingsmyndighetene i stor grad avstår fra å vurdere «godheten» i konseptet. I dette legges det tilsynelatende at tildelingsmyndigheten ikke skal vurdere søkerens påstander om hvilken effekt søkers teknologi har på rensing av slam eller utslipp av levende lakselus o.l.. Oppdretter må imidlertid etablere et program som dokumenterer at de i driftsfasen overholder de driftsmålene/resultatene som er beskrevet i søknaden. Et annet alternativ som trekkes frem, er at tildelingsmyndigheten kun vurderer en beskrivelse av hvordan fiskehelse og fiskevelferd skal ivaretas i løsningen og ikke vurderer konseptet i forhold til muligheten for å oppnå driftsmålene. Søkers påstand i søknaden om spesifikke driftsmål vil da fortsatt måtte oppfylles under drift. I høringsnotatet står det at manglende overholdelse av kravene kan bli møtt med reaksjoner, sanksjoner og til slutt tilbaketrekning av tillatelsen. Det er derfor viktig at man er realistisk ved utformingen av søknaden.

Videre pekes det på at det er sannsynlig at flere vil søke om MTB på bakgrunn av samme teknologi, eller likeverdig teknologi (oppnå like mange poeng). I de tilfellene vil man måtte ha en annen måte å skille søknadene fra hverandre. Det vises her til tre mulige alternativer:

  • Arrangere en auksjon mellom de søkerne som har lik poengsum,
  • Loddtrekning, eller
  • Sette opp ytterligere og mer skjønnsmessige kriterier som kan avgjøre prioritetsrekkefølgen.

Departementet mener en av de to siste alternativene er mest aktuelle. Det pekes på at loddtrekning er det alternativet som krever klart minst ressurser. I forslaget foreslås likevel en modell basert på forskningsrådets praksis der tildelingsmyndighetene ved flere likt kvalifiserte søkere vil foreta en skjønnsmessig vurdering av to likeverdige kriterier, der det gis fra 0–6 poeng innenfor hver kategori:

  1. Potensial for virkninger og effekter på forskning, samfunn og næringsliv. Planer for deling av kunnskap og anvendelse av resultater, og
  2. Gjennomføring (Prosjektleder og -team. Planer for gjennomføring og organisering av prosjektet).

Vederlaget for tillatelsene i en slik konkurranse vil bli satt med utgangspunkt i auksjonsprisene som er oppnådd i forbindelse med ordinære kapasitetsjusteringer, men med et rimelig fradrag. Hva dette «rimelige fradraget» blir, vil trolig være svært førende for type prosjekter det søkes om.

Klageadgang

I forslaget vurderes også om det skal innføres en noe begrenset klageadgang, og eventuelt om klager skal vurderes av en nemd. Dette vil innebære at den ordinære forvaltningen (herunder departementet) ikke vil bli belastet med klagebehandling.

Det presiseres også at det ikke vil være mulig å komme med supplerende informasjon etter at søknaden er sendt, til forskjell fra ordningen med utviklingstillatelser, der flere søkere sendte inn betydelige mengder med supplerende informasjon etter at den opprinnelige søknaden var sendt, og gjerne også etter at klage var sendt departementet. Gitt at søknads- og klagebehandlingen under ordningen med utviklingstillatelser har tatt flere år, er disse forslagene ikke overraskende.

Tidsbegrensning

Departementet ber om høringsinstansenes syn på om tillatelsene bør tidsbegrenses. I høringsnotatet vises det til at det i forarbeidene til akvakulturloven uttales at hovedregelen er at tillatelser ikke skal tidsbegrenses, men at en rekke forhold likevel kan tilsi tidsbegrensning. Det vises til at dersom miljøteknologitillatelsene skal tidsbegrenses, bør de tildeles for en relativt lang tidshorisont og 20 år nevnes som et eksempel.

I Hurdalsplattformen skriver den nye regjeringen at de vil gjøre fremtidige oppdrettstillatelser tidsbegrensede. Ettersom det er den nye fiskeri- og havministeren som vil ha ansvar for å følge opp høringssvarene og fastsette de endelige kriteriene, kan dette tilsi at spørsmålet derfor blir hvor lang varighet tillatelsene skal ha.

Øvrige forhold

Det følger videre av høringsnotatet at biomassen som tildeles kun vil kunne benyttes på lokaliteter som oppfyller vilkårene som følger av tildelingen, men at biomassen likevel vil kunne inngå i selskapets felles biomassetak. Selskapets øvrige kommersielle tillatelser vil også kunne benyttes på samme lokaliteter som miljøteknologitillatelsene. Dette vil kunne gi en større fleksibilitet for oppdretter når det kommer til produksjon.

I forslag til forskrift § 15 står det: «Tilsagn om tillatelse eller tillatelse til miljøteknologiformål faller bort dersom det innen tre år etter vedtak om tilsagn ikke er etablert virksomhet med mer en tredjedel av tillatt biomasse». Det kan etter andre ledd innvilges en utsettelse på ett år. Gitt at bare søknadsbehandlingen av enkelte av søknadene om tillatelser til utviklingsformål har tatt lengre tid enn dette, taler dette for at det nå både legges opp til en betydelig mindre grad av ressursbruk i forvaltningen, og at det forventes betydelig enklere konsepter enn en del av de som har fått tilsagn om utviklingstillatelse – der også utviklingsperioden etter tilsagn om tillatelse kan ta flere år.

Forslaget sendes på høring mens Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt har mange klagesaker knyttet til tildeling av utviklingstillatelser liggende til behandling. Man kan derfor stille spørsmål om man bør avvente innføring av denne ordningen, og heller prioritere å komme i mål med klagebehandlingen av utviklingstillatelser før man starter en ny runde med søknadsbehandling av miljøteknologitillatelser.

Utviklingstillatelsene skulle også komme «hele næringen til gode», og flere av de prosjektene som ligger til klagebehandling vil trolig også oppfylle flere av de miljøkravene som er foreslått stilt i dette forslaget.

Høringsfristen er 14. januar 2022. Høringsdokumenter finnes her.