Nytt rundskriv fra Finanstilsynet klargjør grensene og medfører at flere prosjekter omfattes av loven.

I et nytt rundskriv av 4. juni 2019 (9/2019) gir Finanstilsynet veiledning om i hvilken grad prosjektfinansieringsselskaper skal regnes som fond etter AIF-loven.

Bakgrunn

I proposisjonen til AIF-loven sa Finansdepartementet at «spørsmålet om slike selskaper faller inn under lovens virkeområde må løses etter en konkret vurdering«, og viser til ESMAs retningslinjer («Key Concepts of the AIFMD») som «retningsgivende i den konkrete vurderingen av om investeringsstrukturen faller innenfor eller utenfor lovens virkeområde«.

Finanstilsynet’s rundskriv viderefører langt på vei denne vurderingen. I rundskrivet oppstiller en rekke karakteristika og momenter som kan tilsi at et prosjektfinansieringsselskap omfattes av AIF-loven. Samtidig understreker Finanstilsynet at det må foretas en konkret vurdering av det enkelte tilfellet, og at ESMAs retningslinjer vil være retningsgivende.

Konsekvenser

Dersom et selskap omfattes, kreves det tillatelser og registreringer, markedsføringsmateriale må forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet, og man får en løpende rapporteringsplikt.

Tidligere ble selskaper med ett investeringsobjekt ansett for å falle utenfor loven. Nå klargjør Finanstilsynet’s rundskriv at det for ikke å falle under loven må prosjektfinansieringsselskaper typisk ha:

• egne ansatte
• stor grad av kommersiell drift
• åpen investeringshorisont
• ingen forespeilet avkastning

Dersom et selskap faller inn under loven, kreves det også hvitvaskingsrutiner i forhold til investorene og skatterapportering. Videre må tilretteleggere foreta en produktvurdering (product governance), vurdere investorer i forhold profesjonelle/ikke-profesjonelle, og overfor ikke-profesjonelle foreta en «egnethetsvurdring» etter verdipapirhandelloven.

Foret selskap/forvalter som har under MEUR 10 i EK og som tillater opplåning, vil forvalter (selskapet ved egenforvaltning) kun være undergitt registreringsplikt hos Finanstilsynet, dog slik at dersom selskapet skal markedsføres mot ikke-profesjonelle må selskapet har konsesjon til det. Forvaltere/selskap med større balanse enn dette, må uansett ha konsesjon. Konsesjonsbehandling tar normalt 2-6 måneder, men det finnes selskaper med konsesjon som kan benyttes som forvaltere.

Eksisterende prosjektselskaper (de som avsluttet sin markedsføring før 4. juni 2019) omfattes i prinsippet ikke, selv om kapitla ennå ikke er innbetalt.

Annenhåndsomsetning gjennom verdipapirforetak kan uansett være begrenset da AIFMD krever at verdipapirforetak ikke bidrar til omsetning dersom selskapet burde hatt men ikke har, nødvendige tillatelser etter AIF-loven.