Den 4. november 2019 avga Havbruksskatteutvalget en utredning til Finansdepartementet om skattelegging av havbruksvirksomhet. Flertallets forslag har møtt massiv motstand fra sjømatnæringen, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Vi ser nærmere på endringsforslagene.

Utvalgets mandat var å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes, herunder ulike former for beskatning og hvordan skatteinntektene fra havbrukssektoren skal fordeles mellom kommunesektor og stat.

I korte trekk foreslår utvalget følgende:

• Innføring av en statlig grunnrenteskatt på 40%
• Innføring av en produksjonsavgift til kommunen
• Opprettholde dagens skattesystem med 22% skatt på alminnelig inntekt
• Auksjonsinntekter fra tildeling av nye tillatelser skal forvaltes etter mønster av Oljefondet
• Oppheve eiendomsskatten, både på faste og flytende anlegg
• Oppheve markeds- og forskningsavgiften

Forslagene er antatt å innebære et økt skattetrykk på ca. kr. 7 mrd.

Havbruksskatteutvalgets flertall foreslår at havbruksnæringen underlegges tilnærmet samme skatteregler som vannkraftnæringen. Netto skatteøkning for næring anslås til ca. kr. 7 milliarder årlig.

Grunnrenteskatt til staten skal ramme overskudd fra selve oppdrettsvirksomheten og skattlegges med 40%. En kommunal produksjonsavgift på kapasitetsbiomasse skal sikre kommunene stabile inntekter. Avgiften skal gå til fradrag i statlig inntektsskatt.

Eiendomsskatten på oppdrettsanlegg foreslås opphevet. Det samme gjelder for markeds- og forskningsavgiften til Havbruksfondet. Betaling for nye tillatelser ved auksjon skal gå inn i et fond, der kun avkastningen skal kunne disponeres.

Grunnrenteskatt

Kun inntekt fra oppdrett av laks, ørret og regnbueørret skal inngå. Det foreslås ingen nedre grense eller geografiske innskrenkninger. Derimot skal settefiskproduksjon, transport med brønnbåt etc., slakt og foredling holdes utenfor. Det er altså verdiskapningen fra utsett og frem til opptak fra merd som skal beskattes med en ekstraskatt på 40%.

Fisken har ikke noen konstaterbar markedspris på merdkanten. Utvalget foreslår derfor at brutto grunnrenteinntekt skal fastsettes ut fra en normpris – uten å konkludere hvordan en slik pris skal fastsettes. De peker på Nasdaq-prisen på laks som en mulighet, i kombinasjon med faktiske salgspriser for ørret og regnbueørret. Som alternativer pekes på muligheten av en myndighetsfastsatt prisindeks basert på innrapporterte tall og opprettelse av et normprisråd.

Driftskostnader knyttet til sjøfasen, avskrivninger på utstyr benyttet i samme fase og eventuell eiendomsskatt og forskningsavgift skal gå til fradrag. Eventuell negativ grunnrenteinntekt skal kunne fremføres med rente. Det foreslås ingen utbetaling av nettoverdien (refusjon), slik som i petroleumssektoren. Verdien skal derimot utbetales ved opphør av havbruksvirksomheten.

Kun grunnrenteinntekt som overstiger friinntekt skal beskattes. Friinntekten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittet av årets inngående og utgående skattemessige verdi av driftsmidlene, med tillegg for vederlag betalt for tillatelser tildelt ved auksjonen i 2018. Denne summen multipliseres med en normrente, som skal tilsvare risikofri rente. Friinntekten må derfor antas å bli relativt beskjeden.

Produksjonsavgift

Produksjonsavgiften skal gjelde for de samme aktørene som rammes av grunnrenteskatten. Utvalget foreslår at avgiften skal beregnes og fordeles til kommunene ut fra klarert biomasse i de enkelte kommunene. Avgiften skal gå til fradrag krone for krone i inntektsskatt til staten.

Produksjonsavgiften skal ha samme funksjon for havbrukskommunene som naturressursskatten har for kraftverkskommunene – og skal etter flertallets forslag avløse utbetalingene fra Havbruksfondet.

Auksjonsbetalinger for nye tillatelser

Flertallet foreslår at betalingene for tildeling av nye tillatelser skal tilføres et særskilt fond, etter modell av Statens pensjonsfond, utland (Oljefondet), der kun fondets avkastning utbetales. Utvalget diskuterer ulike modeller for fordeling av avkastningen, uten å konkludere.

Kommentarer

Flertallets forslag har møtt massiv motstand. I utvalget er representantene fra LO, KS og NHO samstemt på at de er sterkt mot en slik skatteform. Sjømat Norge kaller forslaget for en historisk omfordeling i disfavør av kystnæring og distrikt.

Produksjonsavgiften skal ifølge utvalget gi kommunene mer stabile skatteinntekter. Men utvalget er åpne på at det ikke er noen selvfølge at hele produksjonsavgiften skal tilbake til vertskommunen. De diskuterer om ikke midlene skal fordeles ut på samtlige av landets kommuner, eller også inngå i inntektssystemet for kommunene, dvs. påvirke overføringene fra Staten. Det samme gjelder for auksjonsbetalingene. Forslagene utfordrer dermed kommune-Norges disponering av «egne» ressurser.