EFTA-domstolen har 31. oktober 2017 avgitt en rådgivende uttalelse i sak E-16/16 hvor domstolen tar stilling til prinsipielle spørsmål om ansvarsgrunnlag og krav til årsakssammenheng for erstatning ved brudd på reglene om offentlige anskaffelser.

Uttalelsen er knyttet til en tvist mellom AtB AS og Fosen-Linjen AS med bakgrunn i en anbudskonkurranse for fergesambandet Brekstad – Valset. Haavind representerer AtB AS. I tvisten for lagmannsretten krever Fosen-Linjen AS prinsipalt at AtB erstatter den nettofortjeneste Fosen-Linjen AS angivelige ville ha oppnådd dersom selskapet hadde blitt tildelt og gjennomført kontrakt om drift av fergesambandet, altså den positive kontraktsinteressen. Subsidiært krever Fosen-Linjen AS erstatning for de utgifter selskapet har pådratt seg ved å delta i konkurransen, altså den negative kontraktsinteressen. Frostating lagmannsrett anmodet i forbindelse med tvisten EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.

Etter norsk rett har en tilbyder krav på erstatning for det tap han har lidt som følge av oppdragsgivers brudd på regelverket om offentlige anskaffelser jf. anskaffelsesloven § 10. De nærmere vilkår for ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og utmåling er fastlagt gjennom rettspraksis, og det skilles her mellom erstatning for positiv og negativ kontraktsinteresse.

For så vidt gjelder erstatning for positiv kontraktsinteresse, har det hittil vært antatt at Rt. 2001 s. 1062 (Nucleus-dommen) gir uttrykk for gjeldende rett og at dommen er i samsvar med EU/EØS-retten. Dommen slår fast at oppdragsgiver må ha begått en vesentlig feil og at det i vesentlighetsvurderingen skal tas hensyn til type feil, regelen som er brutt, feilens størrelse og i hvilken grad oppdragsgiveren kan lastes. Når det gjelder årsakssammenheng er det et vilkår at tilbyderen med klar sannsynlighetsovervekt kan vise at oppdraget skulle gått til vedkommende tilbyder.

EFTA-domstolen konkluderer med at direktiv 89/665/EØF (håndhevelsesdirektivet) stiller krav til objektivt ansvar som ansvarsgrunnlag for erstatning for brudd på anskaffelsesreglene.

EFTA-domstolen fastslår innledningsvis at det i prinsippet er opp til den enkelte EØS-stat å fastsette kriteriene for å tilkjenne erstatning for skade som følge av en overtredelse av EØS-regelverket for offentlige anskaffelser. De nasjonale regler må likevel være i samsvar med prinsippene om ekvivalens og effektivitet. EFTA-domstolen påpeker også at det ikke er noe ved ordlyden i artikkel 1 nr.1 eller artikkel 2 nr.1 i håndhevelsesdirektivet som tilsier at en overtredelse som gir grunnlag for erstatning skal ha visse særtrekk.

Med dette som utgangspunkt fastslår EFTA-domstolen at erstatning som rettsmiddel bare samsvarer med formålet om en effektiv klagebehandling hvis erstatning ikke i større grad enn andre rettsmidler er avhengig av at det foreligger skyld hos oppdragsgiver. EFTA-domstolen trekker videre frem hensynet til å opprettholde anskaffelsesreglenes effektivitet, enhetlige regler i alle medlemsstater, effektivt rettslig vern og anskaffelsesdirektivenes mål om å garantere fri bevegelighet for tjenester og sikre åpen konkurranse på like vilkår. På denne bakgrunn kommer EFTA-domstolen til at et enkelt regelbrudd i seg selv er nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar forutsatt at de øvrige vilkårene for erstatning foreligger.

Når det gjelder krav til årsakssammenheng konkluderer EFTA-domstolen med at håndhevelsesdirektivet ikke er til hinder for at det ved krav på positiv kontraktsinteresse kreves klar eller kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at den forbigåtte tilbyderen ville blitt tildelt kontrakt dersom det ikke ble gjort et regelbrudd.

EFTA-domstolen påpeker at det i relasjon til spørsmålet om årsakssammenheng må skilles klart mellom å tilkjenne av erstatning for negativ kontraktsinteresse og erstatning for positiv kontraktsinteresse. Ved krav på positiv kontraktsinteresse kan det bare foreligge direkte årsakssammenheng dersom den forbigåtte tilbyderen har et gyldig krav på kontrakten, dvs. at erstatning for positiv kontraktsinteresse bare kan tilkjennes der kontrakten lovlig kunne ha vært tildelt den påstått forbigåtte tilbyderen.

EFTA-domstolen påpeker videre at anskaffelsesregelverket ikke pålegger oppdragsgiver en kontraheringsplikt. Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen der han finner det hensiktsmessig. Vi mener dommen må forstås slik at det heller ikke foreligger krav på erstatning for positiv kontraktsinteresse der konkurransen er lovlig avlyst. Dette selv om oppdragsgiver ikke hadde plikt til å avlyse konkurransen.

EFTA-domstolen konkluderer med at oppdragsgiver kan gå fri fra ansvar hvis det foreligger feil som innebærer at konkurransen skal avlyses.

EFTA-domstolen gir også uttalelser knyttet til dokumentasjonskrav for tildelingskriterier. EFTA-domstolen kommer til at tildelingskriterier må formuleres på en sånn måte at alle normalt aktsomme tilbydere tolker kriteriene på samme måte. Videre er oppdragsgiver forpliktet til å kontrollere at opplysningene fremlagt av tilbyderne er troverdige i den forstand at tilbyderne er i stand til å levere det som er tilbudt, og at tilbudene oppfyller kravene fastsatt av oppdragsgiver. I dette må det også ligge at tildelingskriteriene må ledsages av et dokumentasjonskrav som gjør det mulig å etterprøve de opplysninger som er gitt.

Det kan etter den rådgivende uttalelsen synes som om EFTA-domstolens oppfatning er at det ansvarsgrunnlaget som er etablert i Nucleus-dommen ikke er i overensstemmelse med håndhevelsesdirektivet. EFTA-domstolen tar imidlertid ikke opp problemstillingen knyttet til forskjellen på erstatningskrav for negativ kontraktsinteresse og erstatningskrav for positiv kontraktsinteresse. EFTA-domstolen drøfter heller ikke betydningen av EU-domstolens avgjørelse i sak C-568/08 (Combinatie Spijker) som legger til grunn at det bare foreligger et ansvarsgrunnlag der det er begått en tilstrekkelig kvalifisert feil.

Det er mange land i EU som overhodet ikke åpner for erstatning for positiv kontraktsinteresse eller som oppstiller et krav om at oppdragsgiver har utvist culpa. Det blir interessant å se om EU-kommisjonen nå vil åpne sak mot disse landene på grunnlag av EFTA-domstolens avgjørelse. Det er i så fall tvilsomt om disse landene vil legge nevneverdig vekt på EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Det er derfor gode muligheter for at siste ord ikke er sagt i denne materien.

Les mer om dommen på EFTA-domstolen sine hjemmesider.