Nyhet / 13.03.2018

Advarer mot kompromissråd

Skrevet av Tormod Fjellgård

I et intervju i siste utgave av Byggeindustrien drøfter Andreas Rostveit og Arve Martin Bjørnvik konfliktløsing i prosjekt og risikoen for at større ressurser kastes bort i forhandlinger og kompromisser.

«Det heter jo konfliktsløsningsråd. Og man har ikke lyktes når det likevel ender med milliardkonflikter i slutten av et prosjekt, spesielt når du allerede har brukt masse penger på et konfliktløsninsråd for nettopp å unngå det» sier partner og advokat med lang tids erfaring fra tvisteløsninger, Arve Martin Bjørnvik.

Sammen med ny partner i Haavinds team innen tvisteløsning og entrepriserett, Andreas Rostveit, peker han på at mens et høyt konfliktnivå ser ut til å være en velkjent utfordring i bransjen, er det ikke alle oppskrifter som fungerer etter intensjonene og bidrar til å løse konfliktene.

Advokatene mener mange konfliktløsningsråd (KLR) for ofte søker et kompromiss mellom partenes utgangspunkter, fremfor å være tydelige på hva de mener det er rettslig og faktisk grunnlag for. Med en slik tilnærming er det liten sannsynlighet for at det skapes tillit eller gis grunnlag for en god løsning.

Bjørnvik mener at det er til lite hjelp med konfliktløsning hvis KLR opererer med en tilnærming hvor de skal dra partene mot en 50/50 løsning. Han utyper videre at rådet bør forklare og presentere tydeligere om hva utfallet ved en eventuell behandling i domstolene ville blitt, og hva som ut ifra det ville vært en god løsning mellom partene.

Et råd med en 50/50- tilnærming fungerer ikke etter intensjonene, og bidrar ikke med det partene trenger for å unngå store og tunge sluttoppgjørstvister i etterkant av et prosjekt.

Partnerne understreker at KLR kan ha forskjellige oppgaver i forskjellige prosjekter, men at verdien av rådet hovedsakelig må være dets evne til å forstå grunnlaget for tvisten. På det grunnlaget igjen bør KLR gi partene råd om hvor nivået på en løsning bør ligge.

«At saken ender opp i retten er alltid et alternativ. Hvis en av partene har gjort alt rett og ville fått 100 prosent medhold i en eventuell rettsak, er det jo ingen grunn til at de skal akseptere et 50/50 kompromiss. I slike tilfeller må KLR si ifra om at den andre parten bør nøye seg med mindre for å unngå å tape enda mer i retten», sier Bjørnvik.

Rostveit understreker at det må være enighet mellom partene om hvem som skal oppnevnes i konfliktløsningsråd.

«Har ikke partene tillit til rådsmedlemmene, vil ikke systemet fungere. KLR bør også oppnevnes før kontraktarbeidene starter, og følge prosjektet. Det betyr ikke at de skal ha daglig oppfølging, men de må være orientert om hvordan prosjektet utvikler seg.»

De to Haavind-advokatene påpeker i intervjuet at dette er svært personavhengig, og at det naturligvis finnes eksempler på at KLR har fungert godt og at konflikter har blitt løst på fornuftig måte og nivå.

Les hele intervjuet i Byggeindustrien, utgave 4 2018.