Nye regler for utleie av personell fra bemanningsbyråer
En ny forskrift om utleie av personell kan få stor betydning for bedrifter som benytter seg av slike tjenester. De nye reglene kan blant annet føre til billigere kontrakter for innleie av personell fra bemanningsbyråer med tariffavtaler.
En ny forskrift om utleie av personell kan få stor betydning for bedrifter som benytter seg av slike tjenester. De nye reglene kan blant annet føre til billigere kontrakter for innleie av personell fra bemanningsbyråer med tariffavtaler.
I dag er det et krav om at bemanningsbyråer skal sørge for at utleide arbeidstakere gis lønns- og arbeidsvilkår som samsvarer med bemanningsbyråets tariffavtale og eventuelle bedre lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften. Denne «doble beskyttelsen» kan føre til store kostnader og en høy grad av «byråkrati» for bemanningsbyrået.
Den nye forskriften, som åpner for unntak fra bestemmelsene i den norske arbeidsmiljøloven om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår for personell innleid fra bemanningsforetak, trådte i kraft 15. juli 2015.
Etter forskriften kan et bemanningsforetak fravike likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven § 14-2a første ledd, forutsatt at bemanningsforetaket er bundet av tariffavtale inngått med en fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven, dvs. en fagforening med minst 10 000 medlemmer.
Reguleringen har imidlertid ikke umiddelbar virkning for eksisterende tariffavtaler. Det er først etter at eksiterende tariffavtale er revidert, eller at ny avtale er inngått, at reguleringen vil gi grunnlag for å fravike kravet om likebehandling. I denne sammenheng vises det til § 2 i forskriften. Et viktig spørsmål er derfor hva slags klausuler fagforeningen vil kreve ved revidering av avtalen for å beskytte de utleide arbeidstakerne.
Noen fagforeninger er kritiske til konsekvensene av den nye forskriften. Det skyldes først og fremst at unntaket fra prinsippet om likebehandling kan innebære at utleide arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn hva de ansatte i innleiebedriften har. Et eksempel er av hvis de ansatte i innleiebedriften har høye lønninger, vil den innleide arbeidstakeren kun ha rett til minstelønn i henhold til tariffavtalen for bemanningsbyrået.