Hva sier regelverket i dag?

Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet er i dag hovedsakelig regulert av arbeidsmiljøloven § 4-3. Bestemmelsen fastsetter blant annet at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas, og at det skal legges til rette for kontakt og kommunikasjon mellom ansatte. Kravene må også sees i sammenheng med øvrige generelle krav til arbeidsmiljøet, blant annet kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven § 4-1, krav om tilrettelegging, medvirkning og utvikling i §§ 4-2 og 4-6, og arbeidsmiljøforskriftene. Regelverket pålegger arbeidsgiver omfattende plikter for å sikre et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, samtidig som bestemmelsene også gir arbeidstakerne vide rettigheter.

Hva innebærer endringene?

Lovendringen som nå er vedtatt, innebærer at § 4-3 får et nytt første og annet ledd, mens nåværende første til femte ledd blir nytt tredje til syvende ledd.

Det nye første leddet er ment å tydeliggjøre at det generelle kravet til et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» også omfatter psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, mens det nye andre leddet er ment som eksempler på psykososiale faktorer som kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Faktorene som nevnes i annet ledd er:

• uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet 
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker 
• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet 
• støtte og hjelp i arbeidet

Forarbeidene fremhever at endringene i seg selv ikke er ment å innebære nye materielle plikter for arbeidsgivere eller utvidede rettigheter for arbeidstakere, men at eksemplene dermed kun skal tydeliggjøre og konkretisere gjeldende rett. I forarbeidene understrekes det også at listen ikke er uttømmende.

Det er verdt å merke seg at Stortinget ved behandlingen av lovforslaget valgte en mindre inngripende ordlyd enn ordlyden som Arbeidstilsynet foreslo, blant annet for å markere at det ikke innføres skjerpede rettslige krav. Denne uklarheten var også en av årsakene til at Arbeidstilsynets forslag fikk en del kritikk fra fagmiljøet.

Hvorfor gjøres det endringer?

Formålet med endringen er først og fremst å gi bedre veiledning og øke bevisstheten om det psykososiale arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Endringene er ment å gjøre det lettere for både arbeidsgivere og arbeidstakere å identifisere og håndtere psykososiale utfordringer på arbeidsplassen, uten at det samtidig stilles strengere krav enn tidligere.

Det vil imidlertid gjenstå å se om endringene faktisk virker tydeliggjørende, eller om faktorene som nå skal angis i lovteksten vil kunne inspirere til konflikt og varsling over en lav sko. Forslaget legger opp til en svært skjønnsmessig regulering, og det kan stilles spørsmål om lovendringen innebærer at det i (for) stor grad vil legges vekt på den enkelte arbeidstakers subjektive opplevelse av om kravene er brutt. Arbeidstilsynet har presisert at de vil utarbeide veiledere og eventuelle forskrifter sammen med partene i arbeidslivet.

Andre behandling på Stortinget og fastsettelse av ikrafttredelsesdato vil sannsynligvis skje i løpet av kort tid.