Etter voldgiftsloven § 7 skal domstolene avvise et søksmål om rettsforhold som er underlagt voldgift, dersom en part begjærer avvisning «senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet». I dagens avgjørelse fra Høyesterett, sak HR-2023-2055-A, tok Høyesterett stilling til om saksøktes innsigelse mot voldgift var tapt fordi den ikke ble fremsatt for forliksrådet, men først for tingretten.

Saken startet med forliksklage for forliksrådet. I svaret til forliksrådet begjærte ikke innklagede saken avvist fordi partene hadde avtalt voldgift. Forliksrådet innstilte saken og det ble deretter tatt ut stevning for tingretten. I tilsvaret for tingretten begjærte saksøkte saken avvist med henvisning til voldgiftsavtalen. Spørsmålet for Høyesterett var om det var for sent å begjære saken avvist i tilsvaret for tingretten siden det ikke hadde blitt begjært i tilsvaret til forliksrådet.

Høyesterett kom til at innsigelsen om at det var avtalt voldgift var tapt fordi saksøkte i tilsvaret for forliksrådet ikke begjærte saken avvist med henvisning til at det var avtalt voldgift.

Høyesterett tok i avgjørelsen særlig stilling til tre forhold.

For det første tok Høyesterett stilling til hva som må til for at en part har begjært avvisning etter voldgiftsloven § 7. Ifølge Høyesterett må det fremgå uttrykkelig av tilsvaret til forliksrådet at saken begjæres avvist fordi det er avtalt voldgift.

For det andre tok Høyesterett stilling til hva som ligger i voldgiftsloven § 7 om å gå inn i sakens realitet. Ifølge Høyesterett var problemstillingen om det var nok å motsette seg det materielle kravet i tilsvaret eller om standpunktet også måtte begrunnes. Det hadde i praksis betydning for om avvisningsbegjæringen måtte gjøres i tilsvaret for forliksrådet eller om det var tilstrekkelig å gjøre det i tilsvaret til tingretten. Høyesterett kom til at det ikke var krav om å begrunne hvorfor parten motsetter seg kravet. Dette innebar at Høyesterett kom til at avvisningsbegjæringen måtte fremmes i tilsvaret for forliksrådet om den ikke skulle tapes ved å bli for sent fremsatt.

For det tredje tok Høyesterett stilling til betydningen av at litispendsvirkningen opphører der saken innstilles for forliksrådet. Høyesterett kom til at det ikke var avgjørende så lenge kravet i saken og partene er de samme. Det viktige rådet er at man allerede ved tilsvar til forliksrådet uttrykkelig begjærer saken avvist med henvisning til voldgiftsavtalen hvis parten ønsker å unngå domstolsbehandling der det er avtalt voldgift.