Hva har skjedd i mars: 

Ny NOU fra Barne- og familiedepartementet

I NOU 2026:2, avgitt av Barne- og familiedepartementet, har Fødselstallsutvalget utredet årsakene til fallet i fødselstallene de siste 15 årene, drøftet mulige samfunnskonsekvenser og foreslått tiltak som kan bidra til å øke fødselstallene. Flere av forslagene har arbeidsrettslig relevans, og noen av disse er kort oppsummert nedenfor.

Ingen av forslagene er vedtatt. Det er heller ikke avklart hvilke forslag som eventuelt blir sendt på høring og senere fulgt opp med lov eller forskriftsendringer. Likevel kan det være nyttig for arbeidsgivere å kjenne til retningen i utredningen, siden den kan få betydning for fremtidige rammevilkår.

Et av temaene utvalget trekker frem er midlertidige ansettelser. Utvalget mener at redusert omfang av midlertidige stillinger kan ha en positiv effekt på fødselstallene, og peker særlig på offentlig sektor, der bruken er høyest. Det er imidlertid ikke fremsatt konkrete forslag til virkemidler.

Utvalget foreslår et nytt alternativ i foreldrepengeordningen, med 70 uker foreldrepenger med 70 prosent kompensasjon, for å gi familier større fleksibilitet i permisjonsuttaket. Det skisseres en modell med 16 ukers fellesperiode og 25,5 uker til hver av foreldrene ved 70 prosent kompensasjon.

Flertallet i utvalget foreslår også en forsøksordning med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre innenfor foreldrepengeordningene. Forsøket er særlig rettet mot yrkesgrupper med lite fleksibel arbeidstid og høye krav til tilstedeværelse. Det gjelder spesielt yrker der grunnskole eller videregående er høyeste utdanningsnivå, men også enkelte grupper med høyere utdanning og lav fleksibilitet, som lærere og sykepleiere.

Ny dom fra Gulating Lagmannsrett – gyldigheten av avskjed i arbeidsforhold

I dom 17. mars 2026 kom Gulating lagmannsrett til at en arbeidstakers signerte «egenoppsigelse» måtte settes til side fordi arbeidstaker i realiteten var urettmessig avskjediget. Saken bygget på påstander om tyveri, men lagmannsretten fant ikke dette bevist med klar sannsynlighetsovervekt, og viste samtidig til at arbeidsgiver var nærmest til å sikre tilstrekkelig dokumentasjon. Retten la også betydelig vekt på saksbehandlingen i møtet der oppsigelsen ble signert, herunder manglende forhåndsvarsel, støtteperson og notoritet.

I saker som gjelder grovt pliktbrudd og/eller straffbare forhold er beviskravet strengt, og arbeidsgiver vil være nærmest til å sikre bevis gjennom rutiner, registreringer og kontrolltiltak. Dommen illustrerer også risikoen ved å få arbeidstaker til å signere en «egenoppsigelse» i et uvarslet og presset møte. En slik oppsigelse kan bli satt til side og ansett som en urettmessig oppsigelse eller avskjed dersom prosessen ikke er forsvarlig.

Les hele dommen her

Ny dom fra Gulating lagmannsrett – Avslag på sykepenger ved fravær som har sammenheng med arbeidsrelaterte konflikter

Gulating lagmannsrett avsa 6. februar 2026 dom i sak LG-2025-44878. Saken gjaldt gyldigheten av Trygderettens kjennelse om avslag på krav om sykepenger. Det sentrale vurderingstemaet for lagmannsretten var om arbeidstakeren var arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldtes sykdom jf. folketrygdloven § 8-4, eller om fraværet i realiteten skyldtes arbeidsrelaterte konflikter.

Lagmannsretten kom til at avslaget på sykepenger var gyldig. Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for at arbeidstakeren var arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldtes sykdom. Lagmannsretten la særlig vekt på at den tidsnære medisinske dokumentasjonen ikke beskrev godt nok hvordan diagnosene påvirket funksjon og arbeidsevne, og at det derfor ikke var sannsynliggjort at vilkårene for sykepenger var oppfylt.

Retten uttalte også at belastninger knyttet til arbeidsmiljø eller konflikter på arbeidsplassen normalt må håndteres via arbeidsmiljørettslige linjer, og ikke automatisk gir rett til sykepenger. Det er likevel slik at dersom slike forhold utløser medisinsk sykdom, der arbeidstakeren har en funksjonsnedsettelse og årsakssammenhengen mellom sykdommen og funksjonsnedsettelsen er «klar», vil det etter gjeldende rett kunne gi grunnlag for sykmelding og sykepenger.

Les hele dommen her  

Ny tingrettsdom – krav om overtidsgodtgjørelse for deltidsarbeid utført utover avtalt stillingsprosent

I forrige måneds nyhetsbrev (Februar 2026: Arbeidsrettslige oppdateringer og hva som kommer – Haavind) omtalte vi Søndre Østfold tingretts dom av 25. februar 2026 (TSOS-2025-121698), der tingretten kom til at en deltidsansatt arbeidstaker hadde rett til overtidsbetaling for ekstravakter, og ikke vanlig timelønn for mertid. Tilsvarende problemstilling er nå behandlet av Hedmarken og Østerdal tingrett i sak (25-182601TVI-THOO/THAM) avsagt 19. mars 2026. Spørsmålet tingretten tok stilling til var om en deltidsansatt har rett til overtidsgodtgjørelse for arbeid utover egen stillingsbrøk og opp til innslagstidspunktet for overtid for en heltidsansatt.

Tingrettens flertall kom til at arbeidstaker var utsatt for forskjellsbehandling ved at hun ikke hadde fått utbetalt overtidstillegg for merarbeid. Flertallet la til grunn at en praksis med felles innslagspunkt utgjør en mindre gunstig behandling av deltidsansatte i strid med diskrimineringsvernet, tolket i lys av deltidsdirektivet og EU-domstolens praksis. Tingrettens flertall avviste også at vurderingen avhenger av om ekstravakter eller mertid er «frivillig» eller «pålagt», og tok utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden og virkningen av ordningen. 

Hedmarken og Østerdal tingrett konkluderte med at arbeidstaker skulle mottatt overtidsbetaling for timer utover avtalt stillingsprosent. Praksisen med at arbeidstaker ikke hadde mottatt overtidstillegg for arbeid utover avtalt stillingsprosent var rettsstridig.

Dommen er ikke publisert ennå.

Regjeringen endrer mandatet for gruppen som ser på overtid for deltidsarbeid

Mens arbeidsgruppen har jobbet med spørsmålet om overtid for deltidsansatte, har det kommet flere dommer. Selv om disse ikke er rettskraftige fremstår det som nødvendig med endringer. Fremover skal arbeidsgruppen derfor basere seg på at de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres, og ikke vurdere spørsmålet om dagens regler er forenlig med EØS-retten. Arbeidsgruppen skal bl.a. foreslå regelverksendringer som forhindrer forskjellsbehandling av deltids- og heltidsansatte når det gjelder betaling for merarbeid og overtid. Gruppen skal komme med forslag til løsninger innen 1.september 2026.

Vi ser frem til:

Høyesteretts vurdering av særlig uavhengig stilling

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å slippe inn en dom fra Gulating lagmannsrett (LG-2025-4886). Saken gjelder arbeidstid for en prosjektleder og spørsmålet om stillingen kan klassifiseres som “særlig uavhengig”. Saken er foreløpig ikke berammet, og det er derfor ikke avklart når den skal behandles. En avgjørelse fra Høyesterett vil kunne bli den første som gir tydelige føringer for vurderingen av “særlig uavhengig stilling”, og kan få betydning for hvordan slike roller innrettes og praktiseres.

Høyesterettsmulige vurdering av arbeidstakerbegrepet

Saken om plattformarbeid (Wolt-saken), som nylig ble behandlet i Borgarting lagmannsrett, er anket til Høyesterett. Det er per nå ikke avklart om Høyesterett vil tillate anken fremmet. Dersom saken slipper inn, kan den gi viktige avklaringer om grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker i plattform-/app-baserte arbeidsmodeller. 

Anke av deltidsdom fra Søndre Østfold tingrett 

Dommen fra Søndre Østfold tingrett (TSOS-2025-121698) om overtidskompensasjon ved deltidsarbeid er anket. En behandling i lagmannsretten kan bidra til viktig belysning av rettstilstanden på området og gi viktig veiledning for videre praksis ved bruk av deltidsstillinger, herunder når merarbeid eventuelt skal utløse overtidsbetaling. Det foreligger p.t. to tingrettsdommer med lik konklusjon, og det blir spennende å se om lagmannsretten kommer til samme resultat.