Fremtidens arbeidsliv – hva er en arbeidsgiver og en arbeidstaker?

Det offentlige utvalget «Fremtidens arbeidsliv» skal vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. I forbindelse med utvalgets arbeid har Arbeids- og sosialdepartementet bestilt en utredning fra Advokatfirmaet Haavind, Her er utredningen fra Advokatfirmaet Haavind, der tvistesaker om arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet fra 2010 – 2020 er gjennomgått og vurdert.

Det offentlige utvalget «Fremtidens arbeidsliv» skal vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. I forbindelse med utvalgets arbeid har Arbeids- og sosialdepartementet bestilt en utredning fra Advokatfirmaet Haavind, Her er utredningen fra Advokatfirmaet Haavind, der tvistesaker om arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet fra 2010 – 2020 er gjennomgått og vurdert.

Utvalget er nedsatt av Regjeringen og skal levere en NOU innen 1. juni 2021 (https://fremtidensarbeidsliv.no/).

Advokatfirmaet Haavinds oppdrag har vært å lage en utredning av alle tvistesaker for domstolene som gjelder tolkning og tvist om arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepene i arbeidsmiljøloven og ferieloven. Tvistesakene som omfattes er fra perioden fra 2010 til 2020.

Utredningen gjennomgår 42 avgjørelser fra Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, både publiserte og upubliserte. Av disse sakene gjelder 25 saker tvist om arbeidstakerbegrepet; 17 tvist om arbeidsgiverbegrepet.

Arbeidstakerbegrepet:

  • De aller fleste sakene om arbeidstakerbegrepet berører grensen mellom arbeidstakere og oppdragstakere/konsulenter. De viktigste momentene domstolene legger vekt på i en helhetsvurdering synes her å være hvem som står for ledelsen av arbeidet/utøver instruksjoner, hvem som har resultatansvar/risikoen og om det foreligger personlig arbeidsplikt. Vi viser til analysen på s. 138 flg. i utredningen.
  • Gjennomgangen av arbeidstakerbegrepet viser overraskende få avgjørelser som omhandler «fremtidens arbeidsliv» i form av moderne arbeidsorganisering som følge av delingsøkonomi. Tvert imot gjelder de aller fleste avgjørelsene tradisjonelle bransjer, ikke minst virksomheter innen helse- og omsorgstjenester. Økningen i bruk av digitale plattformer for formidling av tjenester synes derfor så langt ikke å være gjenspeilet seg i norsk rettspraksis.
  • Rettspraksis gir for øvrig også ett eksempel på grensedragningen mellom arbeidstakere og selskapsdeltakere, og ett eksempel på grensedragningen mellom arbeidstakere og tillitsvalgte.

Arbeidsgiverbegrepet:

  • Også dommene om arbeidsgiverbegrepet gjelder i stor grad tradisjonelle bransjer, særlig virksomheter innen transport og lagring. Den største andelen av tvistesaker gjelder spørsmål om delt arbeidsgiveransvar i konsernforhold. Flere av avgjørelsene omhandler dessuten kompliserte og/eller internasjonale konsernstrukturer. Dette gjelder også for den eneste aktuelle Høyesterettsavgjørelsen om arbeidsgiverbegrepet fra perioden, HR-2018-2371-A (Norwegian). Se her analysen på s. 218 flg. i utredningen.
  • Tingrettsdommene viser også et trekk som det er viktig for arbeidsgivere å merke seg: Uklarhet i kontrakter eller når det gjelder hvem som i praksis opptrer som arbeidsgiver synes i stor grad å gå ut over den som anføres å være arbeidsgiver.

Hele utredningen finner du her (innholdsfortegnelsen er navigerbar slik at du kan klikke deg frem til det kapittelet du ønsker).

Kontakt oss